mandag, februar 27, 2006

Nå har vi kommet hjem!

Elissa og Samuel er klare for turen hjem!!

7/5-05

Hei alle sammen!

Tenkte bare å fortelle at vi har kommet oss vel hjem nå, og har
snart "klart oss" en uke med masse stell, to barn som hver krever
sitt og VELDIG mye klesvask (Sam gulper seg helt ut flere ganger om
dagen, og hvis man er uheldig og holder ham akkurat da...så må man
bytte klær!!). Dessuten har vi jo hatt nattevakter her, og det går
egentlig veldig fint. Vi sov vel litt dårlig til å begynne med, men
det går bedre nå. Den første natta sov Chris så urolig at jeg tror
han var oppe og gikk i søvne en tur, men heldigvis bare inne på
soverommet....(tror nattevakten hadde fått litt sjokk ellers)

Vi merker selvsagt at det er litt rart å skulle overlate ansvaret
for barnet vårt til andre hver eneste natt, men vi er jo så heldige
som faktisk har fått dette tilbudet. Etterhvert, når de
forskjellige har blitt ordentlig vant til ham, så tror jeg dette
blir veldig bra. Vi får jo faktisk SOVE om natten, mens andre
nybakte foreldre sjelden får det! Noen fordeler skal man ha.... : )

Det går i grunn i ett her, det er jo endel mer stell med Sam enn
med andre barn. Dessuten er Elissa ganske intens, så det er
fryktelig hektisk! Rekker knapt å spise, og det er bra at jeg har
selskapsblære!! Å få to barn så tett, og attpåtil en med ekstra
behov, det er virkelig å få prøvd tålmodigheten, fullstendig glemme
sine egne behov, vasse i bleier, gulp og generelt søl, aldri bevege
seg i lavere tempo enn joggefart (inne), og å stort sett se ut som
en "dass"! (Unnskyld uttrykket) Hodet er helt fullt, all "ny"
informasjon faller ut, og det er rett og slett unntakstilstand!
(Heldigvis klarer vi stort sett å ta det med et smil, men
innimellom - plutselig - så blir det litt for mye)

Snart 4 måneder er gått, og i denne perioden har vi måttet "ta oss
sammen" veldig mye. Det funker liksom ikke å bryte sammen på
sykehuset hvor man må ta inn informasjon og konstant er omgitt av
fremmede, og hvor barnets behov betyr alt. Det vi merker forskjell
på etter at vi har kommet hjem, er at vi plutselig ikke har disse
"rammene" lenger, og da kommer følelsene. På tross av at vi har
fryktelig mye å gjøre og fortsatt må være sterke, så er det vel noe
med at vi er hjemme, det er vårt "fristed". (Helt til 11 på
kvelden.... : ) Vi merker begge at vi har mange vonde følelser
samlet opp, og det skal ikke så mye til før ting som egentlig er
bagateller blir helt uutholdelige. Er veldig sårbare. Mye sinne,
frykt og smerte....

Noe som derimot er veldig positivt, er at Elissa tar det å ha fått
en "inntrenger" veldig fint! Hun lener seg stadig bort og skal kose,
og ler av føttene til Sam! Hun proklamerer høyt og
tydelig "BABY" og river av han dyna for å peke.....Han får ikke
særlig mye ro, siden han må sove i vogna si på stua så vi alltid
har han i nærheten. Elissa hyler av fryd og spiller på falske
instrumenter og andre spilledåser, spiller trommer på gulvet, osv
osv osv...Sam kniper munnen og øynene sine hardt igjen og håper det
slutter snart.

Alt i alt, vi har det travelt men stort sett bra. Det sosiale blir
begrenset, men vi håper jo å treffe dere snart! Vil jo gjerne få
vist fram vidunderet også! Ellers tar vi gjerne i mot besøk, bare å
si i fra....vi er jo gjerne her da! Det eneste er at vi må være
litt sære på at vi ikke kan ta i mot gjester som er syke, det har
vi fått beskjed om fra legene.

Håper vi treffes snart, i allefall dere som bor nær nok!

Klem fra Mie, Chris, Elissa og Samuel

Ingen kommentarer:

 
Blogglisten