tirsdag, februar 28, 2006

Nei, vi vet ikke noe mer.....


Jeg krabber jeg!

Den planlagte undersøkelsen 3/2 måtte utsettes, fordi Sam ble syk....Det ble utsatt til 17/2, og så til 3/3, og vi regner med at det også da blir utsatt....

Sam fikk nemlig bronkiolitt pga RS virus. Det oppfører seg ca som en virus lungebetennelse, og han måtte rett og slett legges inn i 9 dager med oksygentilførsel. Chris var hos han nesten hele tiden, jeg tok over på slutten fordi foreldrene til Chris kom på besøk. Dårlig timing, men det kunne ikke forandres på..
Det var masse slim, hosting, fysioterapi for å løsne på slimet i lungene, oppkast (som det alltid er når han er syk...), dårlig søvn og null vektoppgang selvfølgelig.

Han har kommet hjem med et forstøverapparat som vi må bruke morgen og kveld; han sitter og puster inn steroid-"damp", dette for å forebygge astma. Det viser seg nemlig at han er spesielt utsatt for å utvikle det, fordi han er prematur. Og når han nå har hatt bronkiolitt øker visst sjansene. Forstøverapparatet må vi bruke i en måned, og det tar ca like lang tid før vi kan regne lungene for "friske" igjen etter infeksjonen. Så nå ser det ut til at undersøkelsen først blir 24/3.....Det er SÅÅÅÅÅÅ lenge til, når vi har ventet på det siden begynnelsen av februar...Og for den saks skyld har vi ventet i over et år tilsammen.

7/3 er det nøyaktig et år siden Sam fikk tracheostomien. Den datoen er brent fast i min hukommelse. Det er faktisk litt rart å begynne å kunne tenke "denne datoen er det et år siden jeg fikk blødning", "...et år siden vannet gikk", "...et år siden de fryktelige dagene jeg lå i en seng på Ullevål", "...siden den mest skremmende opplevelsen jeg noen gang har hatt; fødselen..." osv osv osv.
Jeg VIL ikke nødvendigvis tenke på disse dagene, det skjer ufrivillig. Og hver 3. i måneden er det 1, 2, 3 måneder siden mamma døde. Jeg tenker fortsatt at "å, nå må jeg ringe mamma og fortelle at Sam har fått en tann til!!"
Jaja. Hva kan jeg si? Sånn er livet.

Etter at Sam kom hjem fra sykehuset (bare for å snakke om noe mer positivt...; ) har han lagt på seg masse, og veier nå 8,150 kg og er 72 cm! Det sier kanskje ikke så mye for de fleste, men det betyr at han ligger på 10% percentilen på vekstskjemaet for hans korrigerte alder, eller sagt på norsk: Han er innenfor normalen (helt nederst) for barn som ble født da han SKULLE vært født! Det er ganske fantastisk!
Han har også fått tilsammen 8 tenner, og begynte å krabbe forrige fredag! Det hadde nok ikke fysioterapeuten forventet helt enda, så det er kjempebra. Han ligger ikke langt etter barn på sin korrigerte alder nå, og det er ikke på noen måte selvsagt at han skal ta igjen forspranget SÅ fort! (Her ble det mange utropstegn!!!!!!)

Vi har en god del oppkast her da...Det ser ikke ut til at det vil gi seg med det første nei. Samuel blir nå henvist til spisetrening, men det er visst lang venteliste. Typisk.

Får avslutte, skal holde dere oppdatert.

Minchley : )

2 kommentarer:

Ann Eilin sa...

Hei!
Så kjekt at dere har fått blogg! Ikke det at jeg visste hva det var for noe(som beviser min bevandrethet på nett...hi-hi)men dette va jo koselig! Sitter her med en gutt på fanget som var helt bombesikker på at det var bilde av ham vi så på...:) Alt i verden dreier seg jo om MEG for en toåring! Så nå får jeg se hvor lenge han holder ut med å tegne mens jeg skriver en liten snutt.

Anders har altså rukket å bli 2 år og 5 mnd. Han snakker som en foss og vi ler stadig vekk av alle de festlige kommentarene og tankerekkene han kommer med. Til sommeren skal han bli storebror til en lillebror og vi gleder oss veldig. Han klarer ikke helt å forstå at babyen ikke kan komme ut enda, og insisterer på at hvis han trykker på knappen(navlen- som står litt ut)så kommer babyen ut. Ikke så rart kanskje for et barn som vokser opp i en tid der alt kan styres og fikses ved hjelp av knapper!!!

Tenker masse på deg og det du har gått gjennom. For meg blir det litt ekstra nært når jeg selv går inn i min 23 svangerskapsuke... Man får veldig respekt for livet og blir bevisst på å leve en dag om gangen. Være takknemlig for de små tingene.

Det er velig kjekt å følge dere og Sam's utvikling. Jeg synes dere er fantastiske!!

Nå var det slutt på tålmodigheten til Anders så nå slutter jeg av for denne gang. Stikker "innom" snart!

Varme klemmer fra Ann Eilin og Anders!! - som også har for en gangs skyld har fått skikkelig vintersnø og 4 minus!!

Amelie78 sa...

Gratulerer med blogg! Ekstra moro at jeg har inspirert deg en smule :) Har endelig fått vært på nett igjen, men kan ikke hjelpe deg nå, fordi det ikke er lov å te i tlf her jegsitter (Er på Biblioteket...) Men snakkes! Ich WILL help, baby. Klem fra Hilde

 
Blogglisten