fredag, mars 03, 2006

Gavmilde mennesker!


Se på min nye hårføner!!

For ikke lenge siden tok noe venner som bor langt unna kontakt: De ville gjerne velsigne oss med gaver!!! Har du hørt??! Vi trodde ikke våre egne ører, særlig ikke da de ville vite hva vi trengte/ønsket oss. En av gavene vi fikk, det vil si JEG fikk, var denne feiende flotte hårføneren!
Det er så....hvilket ord skal jeg bruke? Imponerende, rørende, overveldende, flott, fantastisk når folk velger å gå noen ekstra skritt (bokstavelig talt) for å vise sin omsorg. Det koster jo litt (også bokstavelig talt!) å både bruke tid og penger på andre enn seg selv.
Føler jeg har noe å lære av folk som dere!

Vi har også fått gaver av forskjellige slag av andre, av kjente og ukjente mennesker, både i forbindelse med den "ekstraordinære situasjonen" vi er i og mer "vanlige gaver" til bursdager og sånt da ; )
Hadde tenkt å gå for "ingen nevnt ingen glemt"-versjonen, men jeg klarer ikke å la være:
Vi har fått penger, hjemmestrikkede, nye og arvede klær og andre gaver til begge barna, et maleri, en spa-weekend (følg med på Tv-Pastoren!), masse blomster og kort, folk har meldt seg til husarbeid, og vi har fått flere gode barnevakter til Elissa som vi har hatt mye bruk for og glede av. Venner har dukket opp med MEDBRAKT middag, og jeg har fått helt uventede gaver bare til meg, selv om det ikke var bursdagen min eller noen ting.... : ) - Og vi har fått penger som spesifikt skulle brukes til å gå ut og spise forresten! Og alle de folka som dukket opp da vi skulle flytte - vi kjente ikke alle en gang!!! (Kommer visst på mer og mer her, og faren med å begynne å nevne ting er at det er fort gjort å glemme noe! Håper virkelig ikke jeg har glemt noe nå!!!) Og så MÅ jeg nevne nattevaktene våre; jeg mistenker at det ligger en del idealisme og omsorg bak deres arbeid også... : )

Vi er nok ikke så vant til å motta gaver i dagens samfunn, man er vant til å klare seg selv. Og som min pappa sa, det krever modenhet å kunne ta i mot gaver. For det går vel egentlig litt på stolthet....
Jeg merker at jeg rett og slett mangler "språk" for å si takk på en måte som føles tilstrekkelig takknemlig - sånn i forhold til hvor takknemlig jeg føler meg! Jeg gleder meg over gaver og tjenester i lang tid, og tenker ofte på hvor snilt og gavmildt det var av personen som ga, og så føler jeg liksom at jeg ikke har fått sagt NOK takk....altså i forhold til hvor mye jeg gleder meg over gaven.
Og i et kapittel for seg kommer det at vi føler vi vil gi noe tilbake, en gang i framtiden...når situasjonen vår er litt annerledes... : )

Jeg tror jo ikke egentlig at folk forventer et langt brev med takksigelser eller nesegrus beundring m/knefall og en dæsj gledestårer heller da men....
Jeg vil liksom allikevel gi noe tilbake, i form av NOE slags forståelig takknemlighet....men hva blir riktig??! Og hva forventer folk liksom? Noen har jeg inntrykk av helst ikke vil ha så mye "oppstyr" rundt gaver eller tjenester - de synes det er litt....flaut (??) og vet antagelig ikke hva DE skal si tilbake....Men man kan da ikke bare ta i mot med et nikk og prate videre om noe annet heller?
Nei, et slags takk er på sin plass. Det bare ér det. ; )

Jeg føler faktisk at jeg har lært veldig mye av det å være avhengig av hjelp, og av det å ta i mot generøsitet og omsorg. Det har vært og er en "treningsøkt" som man kommer sterkere og klokere ut av. Og som sagt, dere som har gitt og gir, dere imponerer meg (og oss) og vi ser på dere som eksempler å følge.
Jeg vet ikke om det bare er jeg som er dum, men jeg bruker faktisk mye tid og tankekraft på "hvordan si takk". Det er rett og slett utfordrende å ta i mot generøsitet noen ganger! Men kan jeg bare få si det én gang for alle:

TUSEN, TUSEN TAKK til alle generøse, gavmilde, rause mennesker som gir av sin tid, sine penger, sin kjærlighet, sin omsorg og som går en ekstra mil. Hva ville verden vært uten dere?? Og hvordan hadde familien Inchley hatt det uten dere? Dere lyser opp tilværelsen og gir oss et løft med deres omsorg.
Vi er PRIVILIGERTE som har folk som dere rundt oss.
Tusen, tusen, tusen takk.........

3 kommentarer:

coffee-shine sa...

Hei! Dette er Synnøve, lillesøsteren til Hilde. Jeg tenkte jeg skulle titte litt på linkene hennes, og havnet på din blogg. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Jeg må si jeg har lært mye av de minuttene jeg har brukt på å lese noen av dine innlegg. Jeg har grått! Jeg har blitt inspirert. Jeg har fått utvidet horisonten en smule eller to. Tusen takk Mie! Heretter har du fått en fast leser i Hildes lillesøster. Gud velsigne deg rikelig og masse!

mie sa...

Å, så utrolig hyggelig tilbakemelding!! Jeg har såvidt vært inne på siden din også og har planer om å lese mer. : ) You´ve made my day - Gud velsigne deg tilbake!

Mie ; )

Tanya og Hans Jakob sa...

God bless you guys. We here up in Trondheim are really thinking about you. We are so blessed that we could be a part of your lives, and we just wish the best for you guys.

Love Tanya and Hans Jakob

 
Blogglisten