mandag, april 03, 2006

SPA


Vi har vært på vår etterlengtede spatur i helgen, torsdag til søndag. Vi koste oss med deilige og luksuriøse behandlinger (-til og med prøvd brun-uten-sol-dusj!! Det var utrolig komisk forøvrig. Følte meg litt som Ross i Friends da han prøvde... ),vi har spist (veldig!) god mat, slappet av og lest, vært med på Pilatestime (hvor det viste seg at jeg har bedre magemuskler enn Chris...), badet i innendørs og utendørsbassenger (hvor det snødde i håret vårt), kort sagt; vi har kost oss veldig.

Vi var på forhånd klar over at å dra vekk sånn ikke nødvendigvis alltid bare blir hyggelig og avslappende, men at ting man ellers "holder igjen" kan dukke opp. Som for eksempel det at jeg ikke føler jeg har hatt mulighet til å få i gang sorgprosessen etter mammas død ordentlig.
Det ble litt trist å se en bestemor som hadde med seg datteren og datterdatteren som kanskje var 20...Jeg hadde ikke fått tenkt så langt fram som det; at Elissa en dag blir 20, og at da kunne jo vi ha gjort noe sånt...Mamma hadde elsket det. Jeg kunne ha tatt med meg moren min og datteren min på spa en gang i framtiden. Nå går vi glipp av sånne minner, og det er jo selvfølgelig trist.
Dessuten var det en del små barn der, som satt og griset med maten og gurglet og bablet...Jeg treffer barn ellers også jeg, og har egentlig ikke noe problem med det. Men vi hadde liksom dratt vekk fra de tingene, og var ikke helt forberedt på å treffe små barn. Det var litt vondt med en gang, men det gikk over.

Det høres kanskje ut som at hver gang jeg gikk rundt et hjørne og traff en dame med samme hårfrisyre som mamma, eller et barn med lignende bukser som Sam - så brøt jeg helt sammen, men det er ikke tilfelle altså! Men det fine var at vi hadde tid til å kunne snakke om f eks det med de tre generasjonene på tur, og vi kunne gråte en tåre i fellesskap da vi satt og hørte på den lille gutten bable i vei.

Vi var også veldig sikre på at barna hadde det bra, hadde jo sørget for gode folk til å passe, så vi slappet ganske godt av med det. Det var også en god opplevelse å faktisk savne dem litt, det er vel første gang vi har hatt mulighet til!


Når det gjelder Sams videre oppfølging har vi vært på Rikshospitalet igjen og skrevet brev til kirurgen i Sveits, i fellesskap med legen. (Han trengte hjelp med engelsken... ; ) Vi fikk i samme slengen sett opptakene som ble gjort med det lille kameraet nedi halsen til Sam, og det var psycho!! (Jeg snakker kun for meg selv...Chris syntes selvfølgelig det var spennende...) Vi så liksom hele fjeset til Sam, og så plutselig kom kameraet nærmere og nærmere nesa hans, og så heisann! Så var vi plutselig inni nesa og langt nedi halsen hans!!! Og så ut igjen; ser det lille fjeset godt inne i narkosen, inn i nesa igjen...nei huff. Men nå har vi i allefall sett det "med egne øyne". Det så trangt ut for å si det sånn....

Så nå bare venter vi. Venter og venter og venter og venter....på brev fra Sveits. Ingen kan si oss når det kommer. Så vi venter....

Tusen, tusen takk til alle som tenker på oss og ber for oss, det er godt å kjenne støtten fra dere. Og takk for alle kommentarene på bloggen, til og med fra folk jeg ikke kjenner!! Det er veldig hyggelig! Vi er priviligerte som har dere rundt oss.

Ingen kommentarer:

 
Blogglisten