mandag, mai 15, 2006

Alt må alltid skje på én gang..

Ja, snakk om hektiske dager!! Huset til pappa har i lengre tid hatt behov for en opprydning i loft og kjeller, så det ble bråbestemt at vi måtte ta oss tid til å komme ned en tur. Vi vet jo ikke hvor lenge vi blir borte, broren min kommer til å være borte i hele juli, søsteren min driver og forbereder et bryllup, og vi må snart få ryddet gjennom mammas oppsamlede ting og dele det vi ønsker å ha mellom oss. Chris jobbet både lørdag og søndag, så det ble et lappeteppe uten like med nattevakter, avlastere og barnevakter for Elissa som avløste hverandre osv. Men vi fikk det utrolig nok til, og lørdag dro Chris, Fredrik (broder´n) og jeg avgårde etter jobbtid.

Mamma må ha hatt en eller annen form for samlemani eller noe, for hun hadde jo tatt vare på omtrent alt mulig fra vår oppvekst, og masse greier fra andre slektninger...for ikke å snakke om gamle møbler og klær. Så det var en jobb uten like, og vi var helt nødt til å kaste over en lav sko; klær, leker, møbler, gamle soveposer, bestikk, stoffrester (hva skal vi med det), kopper og kar, brev (det var så mye!!!), kofferter (det var jo omtrent 14 der), bøker (ca 1 million), hageredskaper, gammel maling osv osv osv.....Det ville ingen ende ta! Vi jobbet i 6 timer på lørdag, og 12 timer på søndag. Nesten uten å ta pauser i det hele tatt. Og vi fylte en 35 kubikkmeter stor container....

Vi ble selvfølgelig kjempeslitne, og det var emosjonelt tungt å måtte gå gjennom papirer og luke ut de tingene som betyr mest for oss for senere fordeling mellom oss tre søsknene. For ikke å snakke om bilder...Det var så mye minner, og det brakte på et vis mamma nærmere oss igjen for en liten stund. Det var ikke like vondt som da vi måtte gå gjennom alle klærne hennes for å gi dem til Frelsesarmeen dagen etter begravelsen, sjokket har jo lagt seg litt nå, men det var vanskelig likevel. Fryktelig trist. Utpå kvelden ble det litt mye for meg, og jeg ble bare sittende å hulke på gulvet i kjelleren. Men, det er vel en del av prossessen.

Vi har jo litt mye på én gang...den forestående reisen gjør selvfølgelig sitt til at nervene er på høykant nå. Vi håper så veldig på det best mulige utfallet, men må samtidig tenke på at det er muligheter for at det ikke blir akkurat som vi ønsker. Og jeg skulle så gjerne hatt mamma her...til å snakke med i det vide og det brede om alle tankene mine og bekymringene...hun hadde vært like opptatt av dette som Chris og jeg er, hadde villet vite alle detaljer. Hun hadde sikkert "mast" og ringt meg i hytt og pine, for å minne meg på ditt og datt som jeg ikke måtte glemme å fikse før vi drar, og jeg måtte sikkert ha bedt henne stoppe å ringe så jeg fikk gjort noe, for sånn var mamma. : ) Bare å tenke på henne nå gjør at jeg gråter. Hun skulle ha vært her nå, og tatt del i dette som hun lengtet etter like mye som oss!!!!

Det er så urettferdig. "Sam og jeg kommer til å ha et spesielt bånd tror jeg, vi har begge hatt det så tøft dette året" sa mamma ikke så lenge før hun døde. Hun trodde fullt og fast på at hun skulle bli frisk, og at hun skulle få se Sam bli frisk en dag. Akkurat det siste får hun jo til slutt, vi får huske på det kanskje. Litt liten trøst akkurat nå da..

Jeg føler meg litt "tung" etter i går, og litt tiltaksløs. Men jeg er samtidig veldig, veldig lykkelig over å faktisk kunne begynne å pakke, ENDELIG!!, til denne turen som vi har ventet på i det som føles som et helt liv. (Hele Sam sitt liv da ; ) Vi er utrolig takknemlige over hvor godt alt har lagt seg til rette sålangt i forhold til reisen. Nå kan vi ikke vente på onsdagen, den kommer ikke fort nok!!! Men jeg tror fortsatt at jeg drømmer - jeg har ventet så lenge på dette at det ikke føles virkelig at ventingen snart er over. : )

6 kommentarer:

Trine Hanken sa...

Oioioi Mie... Kunne ønske jeg kunne gjøre noe for å løfte litt av børen du bærer. Det er nok ikke mye annet jeg kan gjøre enn å be for deg og dere..
Skjønner at det har vært tøffe dager og mange tanker og minner.. Men så godt at det er gode ting å huske, og at mammaen din virkelig var en kvinne som betydde mye i livene deres. Det er jo en kjempevelsignelse. Da er det godt å huske henne selv om det gjør vondt samtidig..

Hmm.. merkelig denne "koblingen" vi får gjennom bloggen Mie. Føler meg liksom en liten del av alt som skjer selv om jeg aldri har møtt deg..

Håper du får en GOD dag og at pakking og alt går som smurt....

Trine

Elisabeth sa...

Hei Mie.

Lykke til i Lausanne!

Trine Hanken sa...

Hei Mie..
Haaper du har en god morgen..
Paa college idag saa leverte jeg inn boenne lapp paa chapel. Hver morgen samles hele college till boenn, lovsang og undervisning. Saa da loeftet 800 heltente mennesker Sam og dere fram for Gud.
Vi husker paa dere!!!!

Eirin=o) sa...

Hei igjen!
Fikk sagt hade bra og lykke til til Chris før han dro, kan jo bli en stund før vi sees igjen nå! Håper dere får tid til å fortelle litt hvordan det går innimellom, selvom det sikkert er utrolig mye som skjer når dere kommer til Sveits. Håper alt går superbra!!! Masse lykke til fra meg!!!
Kjempeklemmer fra Eirin

maria sa...

skjønner dere har hatt noen hektiske dager i det siste, ja... Lykke til med pakkingen og reisen til Sveits. Skal huske på dere! Må si meg enig med Trine igjen, det er merkelig hvordan en blogg kan knytte folk sammen, har aldri møtt dere en gang, og gleder meg vel nesten like mye over at dere endelig skal reise som om det hadde vært meg selv det gjaldt. Føler nesten at jeg kjenner dere nå...

Vel, håper alt går bra på turen til Sveits, med den forestående operasjonen og tiden etter!

-maria-

mie sa...

Å, dere er så gode.... : ) Som sagt før så er det et privilegium å bli "kjent" med dere gjennom bloggen(e)!! Tusen takk for "boenne lapp" (skjønner hva du mener altså;) Trine, det var virkelig awesome (som man ville sagt der hvor er)!!!
Til dere andre også: Takk takk og takk!

 
Blogglisten