fredag, mai 19, 2006

Brev fra onkel Reisende Mac


Elissa på lekerommet, med "smil-da-Elissa"-smilet sitt igjen


Felleskjøkkenet

Yesssss! Da fikk jeg faktisk tak i passordet til trådløs internett her vi bor, så fra NÅ av blir det oppdateringer i hytt og pine!

Da er vi faktisk I SVEITS!!!!!!! Har vært her to netter allerede. Turen gikk egentlig veldig greit, selv om vi måtte løpe litt (er støl i armene fortsatt etter at Sam sovnet i armenene mine mens jeg løp...han likte skumpingen!) fra det ene flyet til det andre. Merkelig nok havnet vi på buisness class på begge fly, selv om damen på reisebyrået bedyret at den billigste billetten for Elissa kom på 8343 kroner....For å si det sånn, nå vet vi hvorfor!! Jaja, da har vi kjørt på buisness class også da, for første gang i livet.
Vi fløy til Genéve og tok tog derfra til Lausanne, hvor vi tok en taxi til sykehuset. Vi hadde fått tips om å skrive ned adressen på en lapp, fordi ikke alle taxisjåførene her nødvendigvis forstår hva vi sier...og det var vi glad for at vi hadde gjort! Han akket og ojet seg over all den bagasjen (i hvertfall tror jeg det var det han gjorde utifra faktene), klappet hendene demonstrerende sammen for å indikere at jeg måtte slå sammen vogna, og pustet, peste og stønnet høylydt da han lempet inn kofferter og pikkpakk. -For ikke å snakke om at han svettet, og at han ropte kommentarer til alle sine taxikolleger. Vi kan bare gjette på hva han sa: "Øøøøøøøj, se her´a! Dissa gærne utlendingene har med seg nok greier til et år!! Og JEG må løfte! Høh, han tynne spjælingen har vel ikke nok krefter stakkar, er´n 17 år eller??? Og så har´n med sæ ei kjærring som sikkert er 10 år eldre!"

Vi oppdaget etterhvert at sjåføren snakket italiensk, og selv om han sikkert ikke var italiensk (siden noen også snakker italiensk her i Sveits), så bekreftet han allikevel alle "fordommer" om italienere: Han dunstet av...vel, kroppslukt, og sang i vei! Han hadde radioen på for fullt, og stønnet og prustet og ojet...hehehe. Elissa var fryktelig trøtt og satt og hang i det voksne bilbeltet (selvfølgelig hadde han ikke seter til barna). Hun så alvorlig og skeptisk på den store, rødsprengte, syngende og luktende mannen fra baksetet, og snudde seg mot meg og ristet sakte på hodet. Helt til han snudde seg mens vi sto i kø og lagde dyrelyder på italiensk til henne. Hun klarte ikke å holde igjen latteren, og så på meg med blanke, søvnige øyne og sa "han er snill".

Etter mye om og men (må ikke la meg rive med av alt som skjedde, ellers blir jeg visst aldri ferdig med å skrive) ble Elissa og jeg hentet med til et slags pensjonat rett ved sykehuset, hvor familier med barn på sykehuset bor. Chris måtte ligge på rommet til Sam, for de hadde ikke skjønt at han måtte ha kontinuerlig overvåkning på natten...så det ble en slitsom natt for Chris. Heldigvis fikk Sam plass på intensiven i går, så i natt kunne en sliten pappa sove hos oss. Det er kjempefint å bo her, vi har vår egen bittelille "leilighet", som egentlig er et rom med hems, så de voksne sover oppå hemsen og barna under. Vi har egen utgang til hagen hvor det er lekestativ osv, og så deler vi kjøkken og bad med de andre. Det er lekerom, vaskerom og tv-stue også på deling. Det er som sagt mange andre familier her, og foreløpig er det bare én familie (utenom oss) som snakker engelsk, de er fra Hellas. Det virker på meg som at de fleste andre snakker italiensk, men om det betyr at de er fra italia eller om de er italiensk-talende sveitsere, det vet jeg ikke. Én familie snakker russisk, eller noe lignende..Eierene av stedet snakker fransk, men heldigvis kan de gjøre seg forstått på engelsk.
Jeg fikk akkurat vite at nesten alle de andre barna her (eller som er på sykehuset for tiden), har et spesielt øyeproblem, som den samme legen som vi har behandler. Det er én gutt som har et blæreproblem. Noen har vært her i over en måned allerede, så hvis alle er her over så lang tid blir det sikkert litt "community feeling" her. Det eneste er språkproblemene da...Hvorfor babler folk bare videre etter at det er konstatert at jeg ikke forstår en dritt?? Jeg bare spør... : )

Det var kjempefint vær når vi kom, men i går regnet det som bare det, hele dagen. De eneste joggeskoene jeg har med (jeg har nemlig ikke så fryktelig mye med, men når man er fire og har med mye medisinsk utstyr ser det mye ut...) er nå gjennomvåte, etter at jeg var helt nødt til å jakte etter noe mat vi kunne spise. (Det er en hel historie i seg selv)

Elissa og jeg har ikke vært så mye på sykehuset, og det er rett og slett fordi vi er i karantene hele gjengen! Rar følelse, siden vi jo kommer fra et opplyst land og føler oss relativt "rene". Men det er rutine å sjekke folk fra "andre land" for et spesielt virus som er veldig smittsomt, og inntil man er klarert (noe vi blir, fordi viruset ikke er vanlig i Norge) kan man altså ikke gå noen steder på sykehuset uten grønne frakker osv. Og Elissa får ikke lov til å ta på noen leker engang, og det er jo umulig å forklare det for henne. Faktisk har vi egentlig ikke lov til å gå utenfor en oppmerket teip-firkant som er satt opp rundt senga til Sam! Jeg ler når jeg tenker på hvordan Chris sto innenfor firkanten i går og prøvde å tilkalle oppmerksomhet fra sykepleiere som ikke forsto noe særlig av hva han sa...hehe. Så det er rett og slett enklere for Elissa og meg å holde oss unna, til vi blir klarert - sannsynligvis i morgen.

Når det gjelder Sam så har ikke så mye skjedd enda. I går var det sjekking av ditt og datt, men i dag venter vi veldig på bronchoskopien: Det er altså at de går ned i halsen med et lite kamera. Da vil kirurgen få se arrvevet med egne øyne, og han vil avgjøre nøyaktig hva han skal foreta seg på mandag (da det er planlagt operasjon) og hvordan. Vi er fryktelig spente, fordi han i går på en henslengt "ja forresten" måte sa at det kan hende Sam må beholde tracheostomien også etter operasjonen, hvis det er fare for aspirasjon (at han "puster inn" maten, som jo er et problem nå). Ja, det er litt komplisert å forklare alt mulig, men vi ble i allefall nervøse for at Sam ikke skal bli kvitt tracheostomien allikevel...Vi får prøve å ikke ta sorgene på forskudd. Men senere i dag vil vi mest sannsynlig få vite hva kirurgen bestemmer seg for, så det er ulidelig spennende....

Imens sitter jeg her på lekerommet på "Intervalle home for parents", og Elissa leker fornøyd med alle de sveitsiske lekene. : ) Det eneste er at hun ikke vil dele med de andre...hun bærer litt preg av å gå i barnehage tror jeg! Hun driver og klager på en russisk gutt som uskyldig nok vil låne en trehjulssykkel hun har adoptert som sin egen, og foreldrene gestikulerer og peker på den andre sykkelen, men den er visst ikke bra nok for Elissa...
Hehe, i går var det en italiensk pappa som så på henne og sa "bella bambina". Elissa snudde seg og sa "Nei, Lissa!" Sa så til meg: "Jeg sa til mannen: Mannen, jeg heter Lissa!"
Og nettopp nå sa hun til meg "Bonjour!" Jeg har ikke lært henne det, hun må ha hørt meg si det til de andre, og at alle sier det til hverandre. Blir spennende å se hva mer hun plukker opp!

Nei, nå får jeg avslutte. De andre lurer sikkert på om jeg skriver hovedoppgave eller noe. På tide å være litt sosial kanskje... : )

4 kommentarer:

ingunn sa...

Fint å høre at dere bor så greit. Du får kjøpe deg en liten "italiensk lomme-ordbok" og henge med resten av gjengen så lenge du er i karantene, da... hehe..

Lykke til med resultatene, og jeg ber for dere!

Elisabeth sa...

Hei.

Fint å høre at dere har kommet vel fram til Sveits. Det er ikke spøk å måtte dra ut på en lang reise med mye bagasje og et sykt barn. - har selv måtte reist med mye bagasje, og det var et slit.

Jeg kan nok ikke helt forestille meg hvordan dere har det, men heldigvis kan Gud det.

Jeg ber for dere.

Anonym sa...

Hei alle sammen : )
Fint å høre at dere kom dere vel frem. Tenker mye på dere og venter spent på resultatet av operasjonen! Jeg håper virkelig at Sam blir kvitt trakken, og at dere da snart kommer innom på besøk så vi kan få høre den sikkert nydelige stemmen den smilende, flotte og pene "Sam" har : ))
Masse lykke til!!!
Klem fra Vibeke H (Spl. nyfødt)

mie sa...

Ingunn: Ja, jeg burde kanskje skaffe meg ordbok, men på hvilket språk?? Jeg er helt forvirret, hører italiensk her vi bor-og fransk, og mest fransk ute. Og mest fransk på sykehuset. Jeg pleier å kunne plukke opp de enkleste frasene i utlandet, men nå husker jeg plutselig ikke noe fordi jeg hører så mye forskjellig!
Resultatene fra testen kommer i dag tror vi. : )

Elisabeth: Ja, heldigvis kan Gud det. : ) Takk for at du husker på oss.

Vibeke: Å, såååå koselig å høre fra deg!!! Ja, nå er dere vel spente borte på avdelingen tenker jeg, Sam er jo som du sier "litt deres"! Vi skal helt garantert komme innom etterhvert for å vise fram resultatet! Får bare ikke håpe det blir så lenge til det ferdige resultatet..
Koselig at du følger med! : )

 
Blogglisten