onsdag, mai 31, 2006

Don Gianni e Don Luca (Livet på "Intervalle" III)


-Og her er de, de gale italienerene!!!!

Dette bildet sendte de faktisk selv til mailen vår, som en hilsen til Chris hvor de lot som England hadde tapt for Italia 4-0. (Det er visst morsomt i disse fotballtider...jajahvavetjeg) Vi har nemlig blitt så utrolig close nå, jeg aner nesten ikke hvordan (med så begrensede felles språkkunnskaper), -eller hvorfor! Men koselig er det!! Jeg hadde så sinnsykt lyst til å legge ut bildet, for det passer så fantastisk godt inn i historien som utspiller seg, men jeg begynte plutselig å lure på om det kanskje var litt slemt?? Uten at de visste det hadde plutselig livene deres og bilder av dem blitt offentliggjort liksom...Men jeg la nå ut bildet med en overskrift Gianni var med på å lage, mens de så på og jeg forklarte hva jeg driver med dag ut og dag inn foran skjermen. De fikk seg en god latter! (Heldigvis lo de...) Førstnevnte i overskriften krevde å få utlevert adressen til bloggen, så nå må jeg ikke skrive navnene for ofte! De blir vel helt paranoide hvis de ser navnene sine overalt...

Etter at de fikset oss et nytt rom har vi begynt å kalle dem "mafioso", noe de synes er kjempemorsomt! Derfor har de begynt å kalle seg "Don" foran navnene sine (de to mennene altså), fordi det gjør visst mafiaen..jajahvavetjegmåjegbaresiigjen!

Ellers dro de stakkars russerne hjem i dag, som nevnt tidligere. Tenk på det, TI MÅNEDER her, uten foreldre!! Vi fikk ikke rommet deres, det viste seg at det er reservert, men vi har flyttet til rom nr 4. "Don" Luca hadde involvert seg veldig i dette og fikk med seg hva som skjedde,så plutselig sto han utenfor døren vår og ville hjelpe oss å flytte! Jeg hev frenetisk skitne underbukser og andre unevnelige ting i poser og sekker, og mister mafia kommenterte alle de mange (visstnok...) forskjellige flaskene jeg hadde med diverse toalettsaker. "Men det er jo alt fra shampo til Elissas kremer og parfyme og og...og" prøvde jeg, men nei.....Vi var ganske håpløse som hadde tatt med så mye saker!!!

I kveld har de invitert oss på noe slags pølse (som de skjærer i tynne skiver) og "vino", så dette blir hyggelig! ;)

Ellers har vi fått enda en gresk familie her, en tyrkisk familie, og en italiensktalende sveitsisk (tror jeg) familie som har en mannhaftig, streng svigermor med på lasset! På samme rom! Hun drar ikke på smilebåndet når barna her leker og er søte en gang, bare gjennomborer alle med "kniver i blikket", som Chris sier... hehehe.

Yota, den tidligere omtalte greske damen, er som sagt ganske snakkesalig. Faktisk snakkesalig at Chris har forskanset seg bak en bok i kveld; hun spør han hele tiden legespørsmål, og lurer nå på om ikke Chris synes at Akhilleas snufser litt?? Kanskje han er blitt syk??? "Ja, han snufser jo litt...." sier Chris uten entusiasme. Hun prater også stadig vekk til meg her jeg sitter bak maskinen, så det tar litt ekstra lang tid å skrive i kveld. Hehe. Og hvis tankene mine virker litt sprikende, så kan det stemme!

Til slutt må jeg legge til en liten liste over alt vi har klart å ødelegge eller knuse siden vi kom hit: (Dette huset består definitivt ikke Inchley-testen, sier Chris)

- ett stykk kaffetrakterkanne (så da kan ikke trakteren brukes...)

- ett stykk romnøkkel (Elissa bøyde den i låsen på kjøkkenskuffen vår, og da jeg prøvde å bøye den tilbake brakk den...)

- ett stykk brødrister (Chris snudde seg i ett minutt, og plutselig var det høye flammer! Han kastet brødristeren ut av vinduet av alle ting!!)

- ett stykk dusjforheng-oppheng (dvs Chris klarte HELDIGVIS å fikse det igjen...)

- to stykk knuste Clausthalerflasker utenfor kjøleskapet nå nettopp...(den eneste "bragden" jeg står for på denne listen)

Dette kan bli et dyrt opphold for oss, hvis ikke trenden snur! De tre siste tingene på lista skjedde i løpet av bare i dag!

Og nå skal vi hengi oss til å smake på den hjemmelagde pølsen som moren til Moira, den ene av de italienske damene, har laget. :):)

6 kommentarer:

anka sa...

deilig at dere får god mat og selskap at italienerne! folkeslaget er jo kjent for god mat, så her er det bare å ta med seg alle godene en kan få:-)

gleder meg til å lese mer om dere i morgen!

natta sam! snart er du ferdig med alt dette styret! skal bli kjekt å se deg igjen!

sov godt alle tre!
anka

Anonym sa...

Flott at dere klarer og orker å ha et sosialt liv ved siden av alt det som skjer på sykehuset.. Det er fort gjort å bli "innkapsla" i bare det som omhandler en selv (ikke at det er negativt i denne sammenheng), det er helt sikkert både godt og sunt å koble litt av og være sosiale med de andre på huset.. Selv om det er en spesiell situasjon og sykdom som har brakt dere til dette huset, er det jo fint at det kan komme noe hyggelig ut av det; å få nye bekjentskaper rundt om i verden er ikke noe man skal kimse av.. God natt til dere alle 4! :) *Trulte*

Karina sa...

For et liv! Hehe... Skulle vært filmet:) Men takk igjen Mie, for at du gidder å bruke tid på å beskrive det så levende for oss. Trenger ikke tv eller annen underholdning når vi har "Mies blogg"!

Spøk til side...Jeg føler virkelig med dere i ventingen og spenningen. "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk!" Det har dere nok fått oppleve i det siste. Han er med uansett hvor tøft det føles. Er med i bønn for dere framover. Håper dere får sove godt de timene dere får sove...

Stor klem fra Karina!

ingunn sa...

Ja, det er sant som Karina sier, man trenger nesten ikke tv når man har blogger å lese. Coby kommenterer at jeg alltid sitter og leser bloggen din... hehe.Jeg sier at jeg må jo følge med, og når du er så flink til å oppdatere den, så synes jeg det er kjempespennende å få førstehånds informasjon om hva som skjer fra dag til dag, jeg.
Vet ikke om du har fått med deg dette gjennom min blogg, men jeg har faktisk fått et jobbtilbud som journalist her... Så jeg driver og vurderer det. Søkte på en jobb til i dag, og venter nå i spenning.
I dag har vi kjøpt oss ny dvd-spiller, og det skal spilles film i kveld. Dere sover nok allerede. God natt.

maria sa...

Vet du, Mie, tror slett ikke at hvem som helst hadde klart seg gjennom et slikt år like godt som dere (iallfall virker det på meg som dere takler det bra). At du er sliten og lett å vippe av pinnen nå, er bare helt naturlig, spør du meg. Håper dere får hygge dere litt innimellom også. Den maten til italienerne skulle jeg gjerne ha smakt!

Skal fortsette å be om at Sam skal komme seg helt, at arrvevet ikke skal komme tilbake! At alt skal gro helt fint slik som det skal! Vi husker fortsatt på dere her nede!

mie sa...

Anka: Ja, vi tar med oss godene! ;) Og den pølsa var skikkelig god!

Trulte: Vi merker godt at det hjelper oss til å koble av innimellom alt det vonde og vanskelige, og er glad for at vi orker det. De første månedene etter at Sam ble født orket vi omtrent ikke å snakke med noen, ikke andre foreldre på sykehuset engang, stort sett.

Karina: Jeg tror vi kan skrive under på at vi makter alt i Ham som gjør oss sterk, selv om vi kjenner på at det er slitsomt allikevel!
Og merkelig nok får vi sove relativt godt de fleste netter, det er vi takknemlige for.

Ingunn: Jeg har jo ikke stort annet å gjøre her enn å oppdatere bloggen, og det gir meg en veldig bra "hobby" som tar meg litt vekk fra kjedsomhet og vanskelige ting. (Selv om jeg skriver om det vanskelige - det er der terapien kommer inn ;)
Har ikke fått lest bloggen din de siste dagene, skal få gjort det! :) Gratulerer med jobbtilbud og dvd-spiller! ;)

Maria: Takk for det...godt å få bekreftelse! ;) Og den bønnen din var ganske rett inn i det som skjer i dag...(torsdag)

 
Blogglisten