lørdag, mai 06, 2006

Grønt lys!!!

Onsdag 3/5, nøyaktig seks måneder etter at mamma døde, kom det etterlengtede brevet fra Sveits: Dr Monnier sier at jo, det er trangt mellom stemmebånd og arrvev, men han mener han skal klare å operere på den måten han pleier, og han tror én operasjon skal holde! "Og når passer det for foreldrene å komme til Sveits med barnet?" HALLO!! "Jo altså, vi er så opptatt med alle fritidssyslene våre og regner med å dra fra det ene ferieparadiset etter det andre i sommer (med nattevaktene på slep), så kan vi vente så lenge som mulig?" Vi sendte en mail og spurte når første mulighet er, så nå venter vi på svar igjen..Håper han svarer i neste uke. Søknad om økonomisk støtte til turen er sendt, og det vil ta en til to uker å få svar. Etter det er det ingenting som stopper oss, da er det eventuelt om sykehuset ikke har plass umiddelbart.

Han vil bli lagt inn på en søndag, så gjør Dr Monnier bronchoskopi (kamera ned i halsen) på mandagen (for å se med egne øyne), og så gjøres operasjonen følgende onsdag. Hvor lang tid det tar å komme seg etterpå avhenger selvfølgelig av mange faktorer, blant annet hvor vellykket operasjonen blir. For det er jo saken...at det er en risikofylt operasjon, og man vet ikke om man har klart å spare stemmebåndene før etterpå, om man fikk vekk alt arrvevet, eller om det vil gro ordentlig. Dessuten har Sam reflux (sure oppstøt), noe som kan forårsake mer arrvev i rekonvalesensperioden...Og Monnier kan ombestemme seg i det han ser ned i halsen til Sam selv. Det er fortsatt en fare for at han ikke har sett tydelig nok på bildene han fikk tilsendt.

Men, vi får prøve å ikke tenke så mye på alle farene; det KAN gå bra også! Håpet er at det blir én operasjon, at Sam kan bli kvitt tracheostomien etter at operasjonssåret er grodd, og at han får tilbake stemmen sin - uten at den er blitt permanent hes, svak eller på andre måter er blitt skadet. Vi kommer antageligvis ikke til å vite hvordan det er gått med stemmen før etter at operasjonssåret er grodd og de tar ut tracheostomien. (Forøvrig setter de bare et plaster over hullet, og så gror det sammen av seg selv! Kroppen er rar!) Når det gjelder spisingen, så har altså Sam problemer med svelgingen; han svelger for sent, og kan derfor "søle" mat inn i luftrøret i stedet. Monnier sier i brevet sitt at dette problemet kan bli større etter operasjonen, men det vet man jo ikke. Men uansett så kan vi ikke regne med at Sam bare automatisk skal begynne å spise normalt om operasjonen er vellykket, men vi håper at han vil lære seg det over tid og at han tilslutt kan bli kvitt knappen på magen. Men om han må leve med knapp resten av livet er ikke det det verste som kan skje. Det vil hemme han noe sosialt, men det er vel det hele.

Vi skal også begynne spisetrening til mandag, det blir litt spennende. Vet ikke om det får bedre effekt etter operasjonen evt.

Dette blir spennende! Tror ikke vi senker skuldrene før etter at operasjonen er over og den eventuelt er vellykket. Det har vært så mye fram og tilbake og det er fortsatt farer, så vi er litt nøkterne.
Vi venter også på svar fra kirurgen i USA, etter å ha sendt ham de samme bildene som Monnier fikk. Vi vil gjerne sammenligne hva de to sier om farer osv, i og med at de har to forskjellige måter å operere på. Kanksje er én metode bedre enn den andre med tanke på stemmebåndene f eks.

Nå venter vi bare på en dato...og så drar vi!!!!

15 kommentarer:

Netten74 sa...

hei hei...

Fantastisk å lese at det finnes en sjanse for at Sam kan bli kvitt arvevet...

Klem fra J.

Tone sa...

Gode nyheter! Dette var masse håp og glede på en fin førsommerdag! Har skjønt at dere har ventet på dette lenge, så dette var godt å lese. Lykke til videre.

mie sa...

Tusen takk til dere begge to! Ja, det er håp og glede, blandet med litt nervøsitet og usikkerhet...Men det er absolutt en framgang uansett! ; )

mie sa...

...Og forresten har jeg nå sjekket ut siden din Tone, og siden jeg nettopp ble fylt med inspirasjon til å opprette linker, vil jeg herved linke din rykende ferske side! ; )

maria sa...

Så kjekt å høre at dere har fått litt positive tilbakemeldinger!!! Lykke til videre!

ingunn sa...

Dette var super hyggelige nyheter! Håper dere får et svar raskt fra Monnier. Heia heia.
Ha en god uke, og kjempelykke til på veien mot en operasjon! Hils Sam og Elissa!
klem Ingunn

Grete sa...

Nå skjer det jo ting! Så glad for å høre disse nyhetene.

Amelie78 sa...

Så bra!! Dette var oppløftende nyheter. Har delt det med klassen in idag - siden vi følger med på Sam og tenker mye på han/dere.

Helt greit med linkinga :o)

Ha en fin dag, min venn!!

Gode klemmer fra Amélie

Shabby chicks sa...

Hei!

Kom plutselig over bloggen din. Vil egentlig bare si at jeg tenker på dere, og ønsker dere alt godt.

Klem fra Marie Strandskogen

mie sa...

Tusen takk for hilsener fra dere alle sammen!

Maria: Oppdaget at det gikk an å lese bloggen din også, etter litt "klabb og babb"...maskinen min ville ikke åpne osv. Så jeg linket deg, siden jeg er så godt i gang! Er du forresten hun som Anka traff i Sydney??

Marie: Så koselig å høre fra deg da! Dere har en fin hytte!! Koste meg veldig. Kikket innom siden deres også, den må jeg følge med på! -Så da linket jeg likesågodt dere og!

: )

Trine Hanken sa...

Hei Mie

Jeg har aldri møtt deg, men har hørt om dere gjennom Tv Pastoren og også Anka Wennerberg. Jeg går på bibelskole på Hillsong, og Anka var på besøk hos meg her i Sydney, og da fikk jeg høre litt mer av historien deres. Har siden den gang fulgt med dere på bloggen og husket på dere. Synes det er kult at selv om vi aldri har møttes, kan vi som Guds familie huske på hverandre..

Vil bare si at dere er kjempetøffe hele gjengen! Hold ut! Og fortsett å ha tro til Gud. Han bærer dere gjennom selv om det av og til kan føles som der er null hjelp å få. Guds tanker for familien din er fremtid og håp!

Så jeg ville igrunn bare oppmuntre deg og si at du er super sterk! Og at både du og resten av familien er i bønnene mine her i Australia.

God klem fra Trine Hanken

Shabby chicks sa...

Så bra at du koste deg på hytta! Nå har vi linket bloggen din også:-)

mie sa...

Hei Trine! Så utrolig morsomt å høre fra folk som Anka traff i Australia!!! Det er jo rett og slett litt kult! Jeg har vært inne på siden din også, og det var så koselig å lese om "rykende fersk" kjærlighet... ; ) Får meg til å føle meg helt som en veteran i faget, men minner meg også på hvor stas det var! (ja okay da, og fortsatt er...på en måte... : ) Skal følge med deg, og linker deg likesågodt også! Har fått dilla på linking som du sikkert skjønner!

maria sa...

så plutselig denne kommentaren... Ja, jeg er hun som Anka traff i Sydney. Men, kan hende du har funnet ut av det nå... :-) lol...

Nona sa...

Hei alle fire!
Så fin blogg du har skrevet.. SÅ godt å høre at alt ser bra ut til nå. Tenker mye på dere vettu!
Fint å kunne følge med på prosessen her.

Lykke til videre:)

Klem fra "Nona"

 
Blogglisten