lørdag, mai 27, 2006

Litt om Sam


Liten kriger-prins på sin myke seng : )


Tre mennesker må til for å snu Sam over på siden!


Denne skjermen viser alle vitale ting som hjerteslag, oksygenmetning i blodet, pust pr minutt osv


Her er medisinene som pumpes sakte inn...


Dagene går (heldigvis), og det ser ut til å gå ganske greit med Sam egentlig. Såret gror fint (det er KJEMPELANGT!!!! De har skåret omtrent tvers over halsen..), på tross av at han sikler hele tiden og såret aldri er tørt pga det. Han har derimot fått et sår under haka på grunn av all fuktigheten, der haka ligger på brystet, og han har også fått et "liggesår" i nakken. Men dette er jo bagateller. Han har hatt litt feber som har kommet og gått, men nå ligger han på en spesialmadrass som er kald så det har ordnet seg fint. Han har ganske mye sekret i lungene, og får derfor inhalasjoner med slimløsende midler. Men han har alltid litt sekret i lungene, så det behøver ikke bety så mye.

Vi ble litt nervøse da vi hørte at det lå en baby i samme rom som hadde RS-virus, men alle barna i rommet fikk en slags "vaksine" mot det og det ser i allefall foreløpig ut til å ha hjulpet. (Men det er litt tidlig å si..)

Sam får medisiner ca en gang i timen for a "slå ut" alle muskler, for at han som sagt ikke skal bevege seg. Disse medisinene blir litt som "dop", så han må ha større og større doser oftere og oftere for å holde seg i ro....Ofte ser vi at han rykker til i bena eller armene, og da er det bare å rope på sykepleieren for en ny dose! (Dvs, de holder seg såpass nær at man sjelden behøver å rope! Barna på intensiven har hver sin sykepleier.) Han kan ikke slutte med disse "stoffene" på én dag, så her må det trappes ned etter mandag. Jeg spurte i dag hvor lenge de tror han må bli på sykehuset etter mandagen, men som ventet kunne de ikke svare på det. Alle barn er forskjellige og trenger varierende med tid for å komme seg igjen. Han kommer jo først og fremst til å ha vondt, så skal han rette ut en nakke som har vært bøyd i en uke, og så har halsen "blitt kortere", så var det å slutte med "dopet", og så skal han bli vant til å puste gjennom munn og nese for første gang på over 14 måneder, og til slutt var det stemmen - å bli vant til den!

Når det gjelder stemmen så kommer det an på flere faktorer om vi kan høre den med en gang. Han kan være hoven etter at de har skåret vekk arrvev på selve stemmebåndene, det kan ta tid før de går seg til etter at respiratorslangen har holdt dem fra hverandre, og det kan også være skader på stemmen som forhåpentligvis vil rette seg over tid. Men vi har i allefall gode håp om at det blir mulig å høre noe snart!

Vi har fått beskjed om at Sam må beskyttes mot alle slags infeksjoner de første seks månedene etter opersjonen, så det kan jo bli en utfordring hvis Sam skal gå i barnehage! Vi får høre litt nærmere med "sjefene" her før vi drar hjem.... ; )

Det tar på oss dette; å se Sam ligge sånn hele tiden, med diverse lammende stoffer pumpende rett inn i blodet hans. Maskinen som puster for ham på sitt metalliske, altfor regelmessige vis, den fremmede lukten og mangelen på respons når vi snakker til ham og tar på ham. Vi er veldig slitne merker vi, trøtte hele tiden. Det er jo også slitsomt å være blandt så mye fremmede mennesker hele tiden, og det koster krefter å anstrenge seg for å forstå og kommunisere både med de vi bor sammen med og de som jobber med Sam. Men misforstå meg ikke: Vi klager IKKE, vi er overlykkelige over å endelig ha kommet hit vi er nå, og egentlig er dette nesten for et eventyr å regne! Hvem andre får oppleve disse tingene vi opplever nå? Erfaringene vi får er i allefall unike, på godt og vondt!

6 kommentarer:

Anonym sa...

Nå har jeg fulgt med på bloggen siden Sam og dere dro til Sveits, og har lest det meste her..og det er en salig blanding av tårer og latter når jeg leser:) Som noen har skrevet før her, du er utrolig flink til å skildre, Mie...føler jeg kjenner italienerne og alle sammen der nede.hehe..du burde skrive bok!!veldig morsomt å lese. samtidig er det sterkt å lese om følelsene dine rundt alt som skjer.Flott at vi får ta del i det også, for ellers er det nesten umulig å sette seg inn i en slik situasjon uten å oppleve det selv...tror jeg..Det er sterkt å høre. Gleder meg med dere i alle fremskritt og all medgang som endelig er her!Det er fantastisk hvor mye som plutselig skjedde på kort tid! Tenker på dere og ber for dere og "vår" nydelige tapre Sam....og for mandagen som kommer..

"Jeg vet at Jesus passer på meg.ja, det er jeg sikker på! Derfor tør jeg alltid gå så helt alene her og nå. Jeg vet at Jesus passer på meg! Pappan min har fortalt at Jesus han er overalt, og han vil følge meg slik at jeg ikke har noen fare på min vei.Jesus er hos meg!" (en sang jeg lærte som liten)

varme klemmer fra Terese

Trine Hanken sa...

Hei igjen Mie,

Har lest om de siste dagenes opplevelser og både smilt og sukket... Kan tenke meg at det tærer på å gå slik å vente. Nå nærmer det seg vel at Sam våkner, og det er jo den neste spennende fasen.
Jeg kommer akkurat fra møte på kirka, og ville bare si at vi ba for Sam og dere. Og om at det skal bli en "miracle recovery".

Hold motet oppe! Dere er tapre alle mann! Sam ser veldig fredfull ut der han ligger og sover!
Jeg skal i bryllup imorgen, men håper og tror at dere får en GOD dag sammen og at det er gode rapporter å lese når jeg kommer hjem!!

Mange tanker
Trine

Netten74 sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Netten74 sa...

( ble litt skrivefeil i forrige kommentar så jeg prøver på nytt:) )

Sam er så søt der han ligger å sover. Spennende å følge med for hver dag som går.

Klem fra J

Shabby chicks sa...

Hei Mie!

Jeg har vært på hytta med familien noen dager nå. Der har vi blant annet snakket om dere og hvordan det går med lille Sam. Måtte inn og sjekke bloggen med en gang jeg kom hjem.

Gud velsigne dere og gi dere styrke og fred.

Klemmer fra Marie

mie sa...

For en fin sang, den har jeg aldri hørt før!
Koselig at du har fått fulgt med her da, det er godt å vite at folk rundt oss er interessert i hva som skjer!
Takk for komplimentene... : ) Fint å høre at du føler du får et innblikk, det er det jeg prøver på å få til. Vet jo at vår situasjon er vanskelig å forstå for andre noen ganger.
Tusen, tusen takk for du ber for Sam og oss, i morgen er en stor og viktig dag...og det blir fryktelig spennende å se hvordan han har kommet seg på denne uken!

Trine: Du, min omtrent mest trofaste kommentar-skriver - det er så hyggelig å høre fra deg! :) Nå forventer jeg nesten en kommentar fra deg hver gang jeg har skrevet noe, og lurer på hvor det har blitt av deg hvis jeg ikke får en!! (Neida, slapp av...hehehe)
Det er så fantastisk å høre at menigheten ber, i AUSTRALIA liksom!!! Helt...kejmpeflott! Tusen takk! Chris sitter her ved siden av meg og sier tusen takk han også!

J: Ja, er han ikke søt. : ) Veldig hyggelig at du følger med.

Marie: Tusen, tusen takk! Det bildet er så fint, jeg har gode minner fra den utsikten.:) Jeg fikk jo også beskjeden om at Sam kunne opereres allikevel og forhåpentligvis snart mens jeg var på Oven, så det ble ekstra spesielt. Hils så mye til familien og si takk enda en gang... : )

 
Blogglisten