tirsdag, mai 30, 2006

Min sønn rusmisbrukeren... ;)


Nesten vanskelig å ta bilde av Sam uten at hender og føtter "sitrer"...se hendene


"Det blåser nordavind fra alle kanter!"


Et lite gløtt...

Først må jeg si det jeg tenker omtrent etter hver post jeg skriver, når jeg får kommentarer: Jeg blir helt rørt!! Tårene visker nesten ut skriften i beskjedene deres... : ) -Og det inkluderer forøvrig sms´er, mail og telefoner også! Dere er så gode, og det er godt å kjenne at dere bryr dere!!!!!

Klokka er nå nesten seks på kvelden, og Sam har snart klart 7 timer uten respiratoren! That´s right, de har ikke lagt han på igjen enda....De sier de ikke kan love noe, men om han kommer seg gjennom natten som ligger foran regner de med at han er over det verste, og da blir det ikke snakk om noe mer respirator. Og hvis han havner på igjen, så blir det toppen for én dag. Det de derimot har gjort er å gi han mer morfin siden han var så stresset: Han måtte rett og slett ha litt mer "dop" for å roe seg ned, han har blitt avhengig! Jaja, sånn er det. De får bare trappe ned litt sakte. De byttet også masken til en som dekker både munn og nese (i steden for bare nese), så nå kunne vi ikke hørt ham om han hadde prøvd å lage noe lyd en gang! Stakkar, han ligger med munnen åpen og puster i sterk medvind; hver gang han drar pusten får han et "støt" med luft langt ned i lungene. Han får litt sjokk hver gang, og ligger og "blafrer" med tunga i vinden! Chris sier at han kanskje synes lufta smaker rart? Han er jo ikke vant til dette i det hele tatt!

Professoren som har gjort operasjonen har vært innom for å se til han tre ganger etter ekstuberingen, noe Chris tar som et tegn på at han er ganske så interessert...Han gjør 5-6 slike operasjoner i året, og det er altså et veldig smalt felt han har spesialisert seg på. Klart han lurer på hvordan det går! Han mener Sam kommer til å ha det mye bedre i morgen.

Sam ligger fortsatt og "rykker" i musklene og virrer med armer og ben, men siden han fikk morfin er han relativt rolig allikevel. Han gråter ikke, og reagerer i allefall litt på stemmene våre. Prøver å åpne øynene når vi snakker, men det er ikke så lett...Det er slitsomt bare å se på han, han sliter liksom så veldig. Tror ikke det kommer til å forandre seg så mye før i morgen. Kanskje vi da får høre litt stemme?? Har tro på at det bare er snakk om tid nå; det er ingen grunn til at han ikke skal ha stemme. I en eller annen forfatning... ; )

Noe av presset har letnet nå, etter at de endelig fikk en slutt på "komaen" i hvertfall. Det er vondt å se at han sliter, men det er også veldig godt å se at han beveger seg igjen, og at han puster med munn og nese!!!! Det er som et mirakel, et vi har ventet på siden Sam fikk tracheostomien for over 14 måneder siden, da han var 6-7 uker gammel. (Var fortsatt prematur da, han ble jo født 14 uker for tidlig)

Det har nok ikke gått opp for oss at det verste er over, vi har ventet så lenge at det har blitt helt uvirkelig det hele. At det kunne og ville forandre seg hadde blitt en fjern utopi, en vi nesten ikke trodde på lenger. Vi sa ordene, men var hele tiden forberedt på at uforutsette ting kunne skje, og at ingenting var sikkert! -Og dette er av erfaring, det er viktig å forstå...Det har vært så mye fram og tilbake at Chris og jeg har sagt til hverandre, selv etter at vi kom hit, at vi ikke kom til å tro det før vi så det var gjort. Og nå ser vi det er gjort, men vi tror det på en måte fortsatt ikke!!!! Tenker hele tiden at "når som helst sier de at de må sette inn tracheostomien igjen allikevel." Hele natt til i går drømte Chris at de gjorde nettopp det. Chris er ikke av den bekymrede typen, så det sier litt!

Men det begynner å letne for oss nå, vi ser miraklene foran oss og legene er fornøyde. Vi er "tynnslitte" og kjenner at vi er fryktelig sårbare. Vi vakler fortsatt på en tynn knivsegg og kan likegjerne falle ned på den ene som den andre siden, men håpet vokser. Vi øyner at livet vil bli bedre, og det veldig snart.

18 kommentarer:

Anonym sa...

Halleluja!!!!! Er det mer å si?
Det gjorde liksom så godt å lese "Sam vil ha det mye bedre i morgen", det varmet innvendig og jeg tok meg selv i å sitte her å smile.
Ønsker dere lykke til videre, og dere blir husket på:-) Ønsker av hele mitt hjerte at dere skal få høre litt stemme i morgen.
Elisabeth fra Å

mie sa...

Elisabeth: Nå var du kjapp!! :) Du er god...nei, det er ikke annet å si enn halleluja tror jeg!!!! Som legen påpekte i dag har Sam vært gjennom en stor operasjon (det var da det virkelig gikk opp for meg...), men det går framover! Ser fram til i morgen.

Shabby chicks sa...

Ja, dette hørtes virkelig lovende og bra ut! Tenk at dere endelig kan begynne å se lyset i enden av tunnelen. Det er mange som gleder seg med dere:-)
Klem fra Marie

Anonym sa...

Var nok ikke meg som var inne tidligere... Dette høres bra ut,skal be om at natta blir bra og at avvenninga fra morfin vil gå greit. Bente

Anonym sa...

Hi Family!

Her går vi å venter hver dag på nyheter om Sam og dere. Foreslo vi kunne ringe dere når vi hadde gruppa på onsdag, men damene tenkte dere trengte litt ro:) Blir så rørt når jeg leser hva som skjer og venter spent på fortsettelsen. Nora sutrer i bakgrunnen og om ikke lenge håper vi det kommer noen deilige lyder fra Sam og!

Blessings Remi

Trine Hanken sa...

Dette er SÅÅÅÅÅ spennende!!!
Kunne så ønske jeg kunne gjort noe for dere, tatt Elissa med ut så dere fikk sove litt. Laget middag. Bare vært der for dere.. Hmmm....
Jeg er SÅ gla for at det går framover og at enda en dag med "venting" er over. Nå gleder jeg meg innmari til dere alle våkner opp onsdag, siden det allerede er onsdag morgen her i Sydney, og Sam får en ny mulighet til å gjøre ting han aldri har gjort før. Så utrolig spesielt!

Gleder meg med dere samtidig som jeg kjenner hjertet briste når dere er så slitne. Han er fremdeles deres tilflukt!!!

God klem Trine

Øyvind Hæreid sa...

Kjære Ane Marie og Christopher!

Så fantastisk å høre og lese om alt det positive som skjer og at dere 2 foreldre på en måte blir forløst fra vonde følelser og forventninger.
EN STOR DAG!
ER OGSÅ SPENT PÅ MORGENDAGEN OG HVORDAN DET GÅR MED STEMMEN OG MED PUSTINGEN.

Vi snakkes. Eva hilser også- og hun forteller at også hun har vært med i bønn for dere alle 4.

Hjertelig hilsen pappa og morfar.

Øyvind Hæreid sa...

Kjære Ane Marie og Christopher!

Så fantastisk å høre og lese om alt det positive som skjer og at dere 2 foreldre på en måte blir forløst fra vonde følelser og forventninger.
EN STOR DAG!
ER OGSÅ SPENT PÅ MORGENDAGEN OG HVORDAN DET GÅR MED STEMMEN OG MED PUSTINGEN.

Vi snakkes. Eva hilser også- og hun forteller at også hun har vært med i bønn for dere alle 4.

Hjertelig hilsen pappa og morfar.

"Nona" sa...

"Nona" klarer ikke å holde seg borte fra bloggen en eneste dag..Skulle betalt mye for å arvet de skrive egenskapene dine Mie. Noe å lære der.. Det gleder meg å høre at ting begynner å gå fremover. SÅ BRA!! Tenker på dere hver dag jeg.. Sjarmøren er nok snart i sitt fulle fem igjen og det gleder jeg meg til:)Hils Elissa og Chis så snakkes vi vettu.. klemmer fra "Nona"

ingunn sa...

Aaaaw, dakar liten! Abstinenser? Den lille krabaten... Gud velsigne deg Sam!

Nå er det snart onsdag her i Atlanta også, og jeg gleder meg til å lese om dere får høre noen lyder fra Sam denne dagen. Dere fortjener at dette går bra nå. Og godt å høre at legen er interessert, da.

Tenker masse på dere!
Klems fra meg.

Anonym sa...

Kjære lille my & familien!

Det er spennende, rørende og til tider ganske hjerteskjærende å lese tankene dine, Mie. Jeg leser bloggen stort sett på jobben og må alltid stenge meg inne på kontoret for å få snufse i fred :) Du er virkelig flink til å sette ord på hvordan du har det... Jeg heier på dere alle sammen og gleder meg til dere kommer hjem igjen - med en Sam med lyd i :)
Klem, Guro

Anonym sa...

Håper Sam har klart seg gjennom natten uten respirator og at dere får høre stemmen hans i dag! Tenker masse på dere! : *Trulte*

maria sa...

Skjønner at det er blandede følelser å se Sam slik, ja. Håper virkelig han klarte seg gjennom natta uten mer respirator. Og kan ikke vente til vi får rapporter om at du har fått høre stemmen hans!!

Skal fortsette å be for dere, er dessverre ikke så mye annet jeg kan gjøre herfra... "Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke!" Godt at en har noen å gå til som er større enn en selv!

Amelie78 sa...

Så bra å lese dette, Mie!! :) Klamre deg til HÅPET.

Klem fra H.

Shabby chicks sa...

godt å høre at det ser ut til at operasjonen ser ut til å ha gått bra... hjelp for en spenning å vente i.. må virkelig håpe at dere snart hører en etterlengtet stemme.
klem Hildegunn

Grete sa...

Så godt å lese. Tenk at han puster selv da! Håper det ble som professoren sa, at han har det bedre i dag. Godt å høre at håpet vokser!

mie sa...

Marie: Ja, det har vi virkelig merket, at det er mange som gleder seg med oss!! Vi er kjempetakknemlige.

Bente: Velkommen skal du uansett være... ;)
Som jeg vil si mer om senere så ha Sam klart seg såvidt gjennom natten uten respirator...

Remi: Ikke hør på damene, når ville vi ha ro sist??!;) Vi er jo ultrasosiale! Bare ring neste gang dere! :):)

Trine: Hadde vært fint med en barnevakt, som jeeg fant ut der jeg sto og fulgte med gjennom vinduet når de tok Sam av respiratoren: Jeg var kjempenervøs og spent, og prøvde samtidig å holde Elissa i sjakk... :)

Pappa: Hei du! Du har funnet ut av det å legge igjen en kommentar ser jeg! Ja, dette er store dager. Merker det er intenst og, det skal ikke så mye til før høydene og bølgedalene kommer. Håper snart det roer seg litt..

"Nona": Så hyggelig at du følger med!! Ja, heldigvis går det framover, selv om det går sakte... :)

Ingunn: Ja, abstineser...huff og huff. Det er ikke godt å se på de hvileløse armene og bena. Men, det går framover!

Guro: Hehe, synes jeg ser deg snike rundt for å få sitte i fred ja! ;) "En Sam med lyd i" høres bra ut! Vi venter fortsatt spent på å høre denne lyden..

Trulte: Sålangt ser det altså ut til at det ikke blir respirator, men mange ting er fortsatt usikkert...jeg skal oppdatere bloggen snart. :)

Maria: Det verset trengte jeg akkurat nå, jeg merker som sagt at det ikke er mye som skal til før det blir litt for mye for meg...

H: "Håp" er en stor og til tider vanskelig ting, som kan gi store skuffelser...men uten håp kommer man ikke langt.

Hildegunn: Merker spenningen tar på ja...dette er "a waiting game" som engelskmennene sier...

mie sa...

Grete: Han har det i allefall LITT bedre i dag. :) Håpet er skjør ting merker vi, men som sagt vokser det!

 
Blogglisten