tirsdag, mai 09, 2006

Pikekyss

I går var vi, Sam og jeg, på vår første "spisetreningskonsultasjon" (orddeling er noe makkverk). Vi kom ikke så veldig langt, bare snakket med damene om hvordan ting har vært og hvordan situasjonen er nå. Men vi fikk noen nyttige tips i forhold til å prøve forsiktig med forskjellig mat. Sam har lenge sittet ved bordet sammen med oss når vi spiser middag, og får ofte ett eller annet spiselig å leke med; for det er dét han stort sett gjør - leker..han er redd for å få mat i munnen. Men i det siste har han blitt litt modigere og prøver å smake litt, selv om han noen ganger brekker seg og kaster opp littegrann. Vi lurer på om det kan ha sammenheng med at han ikke har kastet opp på ca 10 dager (!) (njaaa...hvis vi ser bort i fra at han kastet opp ganske kraftig tidlig i morges...men det ser vi selvfølgelig bort i fra), etter at vi på ernæringsfysiologens anbefaling sluttet å blande kokosfett i maten hans. Hun har nevnt tidligere at noen barn kan bli kvalme av dette fettet, men vi har ikke tenkt at Sam har vært kvalm - oppkasten har vært så veldig spontan og oftest uten synlig ubehag på forhånd. Vi har også "klamret oss til" alle tilleggene Sam har fått, siden de skulle gi ham ekstra drahjelp i forhold til å legge på seg nok til den etterlengtede operasjonen. Men nå er det altså en soleklar forbedring....(håper bare den varer...) Kan det ha vært så enkelt?? Vi har sluttet å gi han 14 ml kokosfett, fordelt utover døgnet, og så bare slutter han å kaste opp?? Hvorfor har vi ikke prøvd dette før????

Anyway, på konsultasjonen i går mente de at Sam måtte få matvarer som "smelter i munnen", framfor ting som smuler. Da vil han i hvertfall ikke sette ting i halsen. Så de foreslo blant annet pikekyss, og her ser dere resultatet:


"Hva er dette tro?"


"Veeeeldig interessant....aaaaakkurat ja...."


"Se hva jeg klarte´a! Å spise nesten en hel pikekyss!!"

Her om dagen så jeg et lite barn som satt og griset så fornøyd med maten sin. Han hadde søl omtrent opp til ørene, og var veldig lykkelig over tingenens tilstand! Det slo meg at jeg aldri har sett Sam med matgris i fjeset...Så da han satt der i går og undersøkte, smattet og smurte hvitt kliss oppover armene, rundt i fjeset og til og med på nesa, da gjorde det ikke noe at det ikke var tomatsaus og spaghetti; MIN lille gutt satt og griset med MAT!!! Det var ikke en lykkeligere mor i verden enn meg akkurat da, jeg oppmuntret, heiet, smilte fra øre til øre, og tok massevis av bilder!
Way to go, son!!!

En annen ting er at da vi kom hjem i halv fire tiden, hadde vi fått mail fra Sveits! "Endelig, nå får vi en DATO!!!" tenkte jeg, men dengang ei...Monnier hadde svart på noen spørsmål vi hadde (sa blant annet at i 85% av tilfellene han har operert har det ikke vært noen fare for stemmebåndene), og skrev at "As soon as you have decided whether you prefer to go to Cincinnati or Lausanne, I shall try to plan the surgery as early as possible." Uff....så jeg fortet meg som jeg sjelden har fortet meg for å skrive og sende et svar før han gikk fra kontoret! Jeg skrev feil hele tiden som jeg måtte rette...måtte suge slim fra halsen til Sam midt oppe i det hele...løp rundt med sugemaskinen som jeg mistet i gulvet så den gikk i tre biter før jeg i det hele tatt hadde fått sugd....fikk heldigvis satt den sammen igjen og konstatert at den ikke var ødelagt (takk og lov)...løp tilbake til maskinen...fikk skrevet ferdig mailen og sendt den...og fikk ikke svar i går. Sukk.
Jeg skrev at vi ikke vurderte å dra til USA som sådan, men at vi bare hadde lett etter andre muligheter og steder å henvende oss ved et eventuelt negativt svar fra Sveits osv...Får heller gå tilbake på det i siste øyeblikk hvis nøvendig! (Men tror ikke det blir nødvendig nå)

Bare gi meg en dato, en DATO!!! Plis!! Vi kommer når som helst, jeg holdt på å si hvor som helst; bare vi får et svar snart.....Orker ikke å vente mer....

Klokka er bare elleve på formiddagen foreløpig, så det er fortsatt noen timer igjen å sitte i nærheten av maskinen...(heldigvis har vi bredbånd!) Å skrekk og gru, tenk om han ikke er på kontoret i dag!! Nei huff, kan ikke tenke på det....

6 kommentarer:

Amelie78 sa...

Bra skrevet, snuppa!! :o) Og spennende lesning... Følger spent med...

Klem fra Amélie

ingunn sa...

Ja Mie, du skriver veldig bra! Kanksje dette blir en BOK en vakker dag???
Spennende å følge med! Gleder meg med dere over matgriset til Sam!

ingunn sa...

forresten, hvordan får du lagt til de "andre bloggere" som du har på lista di der, og hvordan får du lagt ut det bildet av deg selv...? Har ikke knekket koden helt ennå jeg...

mie sa...

Hei til dere begge! Takk for fanmail. Hehehe.

Når det gjelder linker og bilde, så har jeg fått hjelp til det av den eminente Amélie...over telefon. For det er ganske komplisert å skrive ned. Kan si såpass at det er under Template, men tror dessverre ikke jeg klarer å gjenta det Amélie sa...sorry. Men alt står forklart i Blogger.

Grete sa...

Så nydelige bilder!

mie sa...

Jeg takker og bukker! : ) Han er jo en nydelig gutt, så alle bilder blir bra vettu... ; )

 
Blogglisten