mandag, mai 29, 2006

Utsettelse


Ute tordner det iltert, det regner og blåser kraftig. Passer helt fint for meg, det matcher humøret mitt perfekt.

Vi kom til sykehuset ca kl halv ti, og fikk beskjed om at Sam skulle ha bronchoskopi (kamera ned i halsen for å se om det har grodd fint) ca kl 12. Greit. Vi er vant til å vente...Vi har gjort alt mulig for å få tiden til å gå; spist lunch på sykehuskafeteriaen, vært på sykehusbarnehagen, lest blader, spilt spill (tenk det, alle dere som vet jeg ikke gjerne spiller spill!), og sett igjen og igjen på klokka....I dag syntes jeg tiden gikk utrolig sakte, i motsetning til forrige mandag og egentlig resten av uka også. Vi er liksom nesten helt i mål, og dette har virkelig vært et maraton i livene våre uten sidestykke. (Tror ikke vi klarer et lignende år til, da går det på helsa løs!)

Kl ti over ett kom en lege, ikke Monnier selv en gang...og sa at alt ser bra ut (JIPPI!!!!), det har grodd fint (FANTASTISK!), kunne ikke vært bedre, Monnier er fornøyd (TAKK OG LOV!!), men det er litt for hovent til at de kan vekke han i dag og ta ut respiratorslangen, de må vente til i morgen. Smilet mitt forsvant helt, og plutselig var jeg ikke i stand til å tenke på noe annet enn "men hvordan skal jeg få tiden til å gå fram til i morgen????"

Jeg vet det er helt latterlig, vi har ventet så utrolig lenge (nå tenker jeg på hele tiden fra Sam ble født; operasjonen og oppholdet her er bare den siste biten) og hva er en dag til? Og selvfølgelig er jeg glad de ikke tar noen sjanser, én dag for mye er bedre enn én dag for lite, osv osv osv....Men jeg er så LEI AV å være så fornuftig! Jeg er så sliten, jeg målstreken foran meg, og så har den blitt flyttet ut av syne!

Jeg klarte såvidt å svelge at det ble syv dager i stedet for fem å vente etter operasjonen, og så i siste sekund blir det altså ikke som jeg hadde innstilt meg på. De siste dagene har vært tunge, men jeg tenkte "bare litt til nå, bare til mandag..." Det koster meg sinnsykt mye å måtte se på at de pumper "gift" inn i barnet mitt, at han ligger der så urørlig og uten at jeg kan få kontakt med ham. Greia er at vi ikke har noen garanti for at det blir i morgen heller; det blir når Sam er klar.

Det virker sikkert litt....overdrevet på folk som står utenfor denne situasjonen, og det er nok bare vi selv som kjenner hvor tungt presset har vært og er akkurat nå. Vi lengter etter å høre om Sam har noen stemme; vi lengter etter å se at operasjonen har gått som vi har håpet. Jeg tror aldri jeg har ønsket noe så sterkt i mitt liv, bortsett fra da jeg ikke visste om jeg fikk beholde Sam eller ikke.

En siste oppsummering i fornuftens navn: Utifra hva de har sett i dag ser operasjonen ut til å ha vært vellykket, takk og pris. Han må få medisiner for å ta ned hevelsen, forhåpentligvis vil det være gjort til i morgen. Og så får vi bare vente og se om det blir i morgen de vekker han eller ikke....

I mellomtiden akter jeg ikke å være fornuftig mer, jeg vil gråte uhemmet, kanskje løpe ut i regnet uten yttertøy og sko, jeg vil skrike og rope (eh...hvis jeg tør...)(-kanskje i regnet?), og jeg skulle ØNSKE jeg hadde kommet noen vei med å riste noen HARDT på sykehuset (som bare gjør så godt de kan stakkars...), for da hadde jeg gjort det!!! Det er kanskje det som er det mest frustrerende: At det ikke er noen jeg kan være sint på! Jeg vil slå noen!!!! Sparke, klore, bite, denge......SLÅSLÅSLÅSLÅSLÅSLÅSLÅ!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

12 kommentarer:

Anonym sa...

Åå, så fantastisk at det ser ut til å ha gått bra.. Hold ut og vær sterke!

maria sa...

måtte bare innom å sjekke en gang til før jeg gikk å la meg, og, jo... her var det nyheter... så bra at alt ser ut til å ha gått bra, men skjønner veldi godt at det er tungt å måtte vente en dag til! Ser endelig "målstreken" (vet, det er et stykke igjen etter dette også, men tror du skjønner) også blir den plutselig utsatt... Vet ikke helt hva jeg kan si, hold ut og ta en dag av gangen, forhåpentlig blir det i morgen, skal be om det. Kan levere inn en bønnelapp på college i morgen tidlig også.

Håper og ber om det beste!!

Trine Hanken sa...

Hei min gode blogg venn!
Nei nå skulle jeg ha vært der, så skulle du fått slått løs på meg alt du orket..
Kjære tid... det er tøffe tak dette....Ord blir liksom ikke nok.. så jeg har igrunn lite å si.. vil bare du skal vite at jeg husker på deg.. Masse.. Dere dukker stadig opp i tankene mine alle fire.
Lei for at det ble mere venting.. Men en må bare stole på at legene vet best akkurat nå- og at timene til imorgen skal gå fort!

God klem Trine

ingrid & co sa...

Å snøft. Utsettelse! Jeg kan nesten ikke vente til du skriver at du har hørt Sam "snakke" for første gang. I morgen?! Satser på det! ;-) Klem fra oss tre

ingunn sa...

Ja, takk og lov for de gode nyhetene! At alt ser perfekt ut!!! Det kunne jo ikke vært bedre! Bortsett fra hevelsen. Vi satser på at tisdag blir den store dagen. Hilser fra Coby også. Vi tenker stadig på dere!

mie sa...

"Anonymous": (Vet fortsatt ikke hvem du er, er du den samme som under forrige post tro?? ;) Vi prøver å være sterke..ikke alltid like lett. Ikke lenge igjen nå før det forhåpentligvis er over...

Maria: Takk for alle bønnelapper!! Ja, forhåpentligvis blir det i morgen...

Trine: hehe...ja jeg skulle gjerne hatt noen å slå på, men kanskje best jeg ikke hadde det - jeg var GANSKE frustrert og hadde slått hardt! ;)
Har roet meg ned nå heldigvis!
Godt å vite at vi er husket på. : )

Ingrid: Ja vi satser på i morgen! Du får kanskje fulgt med fra jobben?

Ingunn og Coby: Hils tilbake! Det er viktig å fokusere på at alt faktisk ser kjempebra ut ja, og det er ingen liten ting! Ble bare så utrooooolig lei meg for at vi må vente enda lenger...

Anonym sa...

Her er jeg igjen, den "anonyme" :) - kjenner dere ikke, men har sett dere på tv og kjenner noen som kjenner noen osv.. :) Masse lykke til i morgen! Håper at det blir en god dag med gode nyheter! :) *Trulte*

Maria sa...

En blir helt satt ut av å lese historien til Sam, og til dere... Det nytter liksom ikke så så mye som kan høres fornuftig ut, for jeg ingen vet egentlig hva dere tenker og hvordan dere har det....

Men jeg håper at alt går bra - og at dere holder motet oppe!

maria sa...

Ville bare si at vi ba for dere på college idag!

Måtte innom å sjekke i full fart før cellegruppa, men er vel litt tidlig enda... får sjekke igjen når jeg kommer hjem! Håper på gode nyheter da!!!

jeanette sa...

Har fulgt med dere hele uken, og har hjertet og tankene mine med dere! Godt å få ta del i tankene dine selv i denne vanskelige (lange!) perioden. Dere er utrolige midt oppi alt dette. Fantastisk at alt har gått så bra med Sam. Venter i spenning med dere på at Sam skal våkne. Hils masse til Chris fra oss. Vi gleder oss veldig til å kunne gi dere alle en stor klem!!

Jeanette

Anonym sa...

Detta er spennande og tåredryppande på samme tid. Sitter på skulen, og prøve å holde tårene tilbake - hormonene e ikkje akkurat hjelpsomme...
Glede meg sånn med dåke over at det har gått bra - lure på ka slags lydar Sam komme til å laga?
Barn e morsomme, heldigvis like dei lydar og raritetar av natur:)

Venter i spenning på korleis oppvåkninga blir! Dåke e utrulige, på tross av alt motgang er dåke fortsatt tilstede og i tillegg ser det ut til at hjertene er bevart.

Er det nåke me her heima kan gjera for dåke er det bare å seie ifra. Her er det så mange som er gla i dåke, og som har hender, føtter og hjerter å hjelpa dåke med.

Kjempe gla i dåke! håpe dåke er stolte av dåke sjøl som personar, detta e ein bragd!

Stor klem fra familien Zeiler

mie sa...

Trulte: Hyggelig med nytt bekjentskap! :)

Maria 1: Takk for kommentar! Og takk for lykkeønskninger. Vi holder stort sett motet oppe, er vel blitt ganske flinke tross alt til å holde livet i gang...

Maria 2: Tusen, tusen takk!! Går det an å hilse til skolen din å si takk?? Hils i såfall! ;)

Jeanette: Åh, er det noe jeg trenger nå så er det en stor klem!! (Jeg tar i mot en i tankene... :) Men jeg hadde nok bare brutt sammen helt...er fryktelig sliten nå! Godt å vite at dere også følger med der hjemme, vi gleder oss til å treffe dere igjen om ikke altfor lenge! Jeg skal overbringe hilsen til Chris, da blir han glad. :)

Lina Marie: Så hyggelig å høre fra deg også!!! Jeg kan se deg for meg på skolen, hormonbombe-babe! ;);)
Gleder oss til å være sammen med dere igjen, savner dere alle sammen der hjemme! Det er litt rart å gå igjennom voldsomme ting som dette såååå langt fra venner og familie.

Når vi kommer hjem er det en ting dere kan gjøre for oss hvis dere har lyst; vi vil ha en feire-fest!!!! (hehe, bare slapp av altså; vet veldig mange er opptatt med eksamen osv - vi fikser sikkert en selv etterhvert! ;)

 
Blogglisten