mandag, juni 12, 2006

Bronchoskopi i dag

Noen som har lyst på adrenalinspray på stemmebåndene?? Det har Sam fått i dag, da de gjorde en ny undersøkelse med kamera i morges. Monnier er over seg av begeistring over hvor godt det gror! Det høres nesten ikke ut som at det kunne gått bedre, når han snakker om det! Han sier at han fortsatt ikke vet hvorfor hevelsen har vært så "sta", men at det helt klart går framover. -Dvs nedover med hevelsen :)

Jeg begynte rett og slett å gråte av lettelse og glede da Monnier sa "trachea ser helt normal ut, stemmebåndene åpner og lukker seg som de skal, operasjonsstedet er helt perfekt, det vil sannsynligvis ikke kunne vokse ut mer arrvev, og jeg tror han vil kunne snakke helt fint." (!!!!!!)

Det vil fortsatt ta en stund før Sam er klar til å dra hjem, minst en uke sa han (og vi vet av erfaring at det ofte blir enda lenger enn de i utgangspunktet sier...), og man må kutte sakte ned på heliumen. Men det er helt klart framskritt nå. Endelig!

Jeg har holdt Sam på fanget i over to timer i dag, og han satt nesten helt selv, sto med hjelp, og lekte med lekene sine med skjelvende armer. Han har gått ned over en kilo, og mye av det er muskelmasse siden han har ligget stille så lenge. Chris sier det vil ta en måned eller to før han er tilbake der han var. Dette har kostet sin pris.

Det var faktisk en god opplevelse å holde ham i dag, takk og lov...Han smilte til og med til meg! -Og han har oppdaget begynnelsen på den stemmen han har, og prøvde ut forskjellige måter han kunne få fram lyd! Han må anstrenge seg ganske mye for å lage lyd foreløpig, så det er for det meste når han gråter at det høres noe. Men han fant ut at hvis han dro i masken sin av all kraft, da fikk han fram lyd fordi han anstrengte seg så veldig! Hehe, det var ganske morsomt å se på all denne hektiske aktiviteten for å få ut litt lyd!
-Og jeg "foreslo" alle slags forskjellige lyder og måter å få dem fram på, jeg må ha hørtes ut og sett ut som en idiot! Men det bryr jeg med ABSOLUTT ingenting om, dette skal jeg nyte!!!!

Det hjelper veldig at Sam nå ikke får beroligende midler, for han er mer seg selv og er ikke så ulykkelig virker det som. For første gang i dag føler jeg at jeg kjenner ham igjen, han begynner heldigvis og endelig å ligne den glade lille gutten min igjen!

ENDELIG!!!!!!!!!

21 kommentarer:

Netten74 sa...

FANTASTISK NYHET!! nå ble jeg glad:)
tenker på dere.Og når jeg ikke har lest her selv på noen dager så spør jeg en god venn;)

Klem

anka sa...

dette var godt å lese!
endelig! det sier jeg også!

anka

Anonym sa...

Gledelig nyhet! :)
Endelig - sier jeg også!
Bente

Eirin=o) sa...

Grattis;)

Anonym sa...

Hei Mie!
Jeg kjenner ikke deg og familien din men har lest litt på bloggen din i det siste som jeg fikk vite om gjennom Elises blogg. Føler virkelig med dere og er glad for å høre om fremgang:) Det var godt å høre!
Jeg så at du hadde skrevet inn på Trine Hankens blogg, og jeg er mamma til Ask som har øyekreft/ retinoblastom. Han får behandling på Ullevål, og skal om to uker begynne på sin sjette og siste cellegiftkur. Så vi har heldigvis fått god behandling, helt utrolig snilt av deg å ofre tanker til oss oppi alt!
Kommer nok til å følge med på bloggen din videre, og håper dere får komme hjem snart:)

Klem fra Åshild Skårbrevik

Karina sa...

Ååååhh...Jeg har ikke ord nå! Sitter her og smiler fra øre til øre og kjenner gledestårene presser på. Dette er jo helt strålende, Mie!!! Endelig....Endelig begynner du å få tilbake den lille prinsen din slik du kjenner ham, til og med MED lyd!! Dette var gode nyheter. Det fortjener dere absolutt nå. Gud hører bønnene våre, det er i hvert fall sikkert.

Ha ei god natt der nede i Sveits:)

Maria sa...

Det var en god nyhet det :)

Shabby chicks sa...

Så fantastisk å høre! Gledesnyheter fra legen, og så godt det må være at Sam begynner å være seg selv igjen. Jeg er virkelig glad på deres vegne!

Klem Marie

Trine Hanken sa...

FANTASTISK!!!!
Jeg tar en liten gledesdans her jeg er paa kontoret.. Det gjoer ingenting at folk synes jeg er rar naar det er slike ting en feirer!!

Keep on going strong!!

maria sa...

like foer jeg jubler hoyt paa biblioteket her!!! Dette var saa utrolig kjekt aa lese!! Fantastiske nyheter, Mie! Gleder meg med mere!

maria

Amelie78 sa...

Neste too good to be true!! Men der ER true!!! :) :) :)

H.

Jeanette sa...

Sitter på kontoret og gråter med deg av glede! Så fantastisk!! Nå kan dere kanskje senke skuldrene en millimeter ihvertfall...

Stor klem- jeanette

Anonym sa...

Så fantastisk!! Sam´s the man:-)

Det var godt å høre at det nå går bedre for den lille helten vår.

Vi er glad i dere alle!
Stor klem fra Klaus & Kristine

Øyvind Hæreid sa...

Kjære AneMarie!
Gledelig!!!

Hilsen pappa

Anonym sa...

Så vidunderlig!!! Dette må jo virkelig være som å ta av en stor og tung ryggsekk... :) Nyt dagen! *Trulte*

Grete sa...

Dette var virkelig godt nytt! Det er sååå godt å høre at det går så bra. Jeg finner ikke ord jeg :)

Anonym sa...

Hei igjen !
Det er noen dager siden sist jeg leste bloggen, og dette var virkelig gode nyheter !! selv om jeg aldri har møtt dere, har jeg "delt"(i bønn) opp og ned turer med dere gjennom bloggen... Herlig at du igjen virkelig koser deg sammen med "helten vår" SAM...
Flott at dere også har hatt litt ferie-opplevelser...Og du er veldig GOD til å skrive om livet på intervalle....Morsomt å lese...Nyt dagen, og vær velsignet !! Lindis

Vegar sa...

Fremgang er fantastisk å høre om! Ingenting er balsam for sjelen som å høre en lege si at det er fremgang.
Har bare lyst til fortelle en liten ting. Kan hende dere alt har opplevd det selv, men etter at Elise var begynt å bli bedre ville hun plutselig ikke se på oss. Legene sa at det var hennes måte å si fra at hun var sint. Man har ikke mye man skulle ha sagt når man ligger på intensiven med masker og slanger, så hun sa fra på den måten hun kunne. Det gikk over etter veldig kort tid, når vi hadde fått klappet og kost litt.
Det skal vist være veldig vanlig, men ikke bare hyggelig i en følelsesladdet situasjon. :-)

Det kan ikke være lett for en liten sliten stakkar å lære seg å snakke med heliumstemme..
Vi ber ennå!

coffee-shine sa...

Dette var godt å lese om! Åh, gode Herre altså! Så fantastisk :D Veldig glad på deres vegne.

Cecilie sa...

Dette er fantiastisk!! Vi i Oslo venter med sol og sommar på dåkke!! Heia Sam!!

mie sa...

Ja her var det mange kommentarer som var relativt like, men siden jeg først har begynt å svare hver enkelt så får jeg fortsette med det synes jeg! ;) Får se hvordan det blir da...hehehe

Netten74: Ja, du har en ekstra kilde du vettu. ; ) Klem til deg også. Tenker på deg og

Anka: Ja endelig!

Bente: Og enda en gang: ENDELIG!!;)

Eirin: Takk!!

Åshild: Tusen takk for kommentar! Vi er jo omgitt av barn med retinoblastom her, så jeg måtte nesten engasjere meg litt. ;) Her får man inntrykk av at "ingen andre" kan noe om denne sykdommen, og det snakkes om fire (?) hovedsentre for behandling i verden, ett av dem er her. Men det forundrer meg egentlig ikke at Norge er kommet et stykke på dette også. Lykke, lykke til videre!! Klem

Karina: Ja, Gud hører bønn! Og vi fikk en ganske bra natts søvn, etter at vi ble sittende å prate relativt lenge. ;)

Maria: Hehe, ja det er det virkelig!

Marie: Heldigvis begynner han å bli seg selv ja, og har en "enda mer" seg selv i dag! Det er helt fantastisk.

Trine: Hehe, ta en dans for meg også! Her på Intervalle er det ikke "plass".... ;)

Maria: -Og DU får hyle for meg da! ;)

Amélie: :):):) It IS true!!!

Jeanette: Ja du sa det, én millimeter...Det er ikke helt over, og selv om vi kommer hjem uten trach betyr ikke det at alle våre problemer er over akkurat. Men det vil hjelpe mye nå! :):)

Klaus&Kristine: Ja, Sam´s the man! ;) Er så hyggelig at dere følger med! Hallo alle sammen: Kristine er tidligere nattevakt hos oss!:)

Pappa: JAAAAAAAA!!!!!!

Trulte: Det er nesten litt vanskelig å ta av ryggsekken etter så lang tid, men det hjelper!

Grete: Nei, jeg har egentlig ikke ord jeg heller, selv om det virker sånn kanskje når jeg skriver! ;)

Lindis: Koselig at du liker betraktningene mine ;) Veldig hyggelig at du følger med, og TUSEN TAKK for at du ber...jeg slutter ikke å forundre meg over at til og med "ukjente" ber for oss... :)

Vegar: Vi har nok opplevd det allerede..Tror det var delvis derfor han gråt så veldig hele tiden når han så oss. Før det ville han ikke se på oss heller. Vi har heldigvis kommet litt over den fasen nå, han blir faktisk glad når han ser oss nå!
Godt å høre at vi ikke er alene om disse opplevelsene...
Det jeg synes er trist med det er at man ikke får forklart barnet hvorfor alt dette vonde må skje, og at det er umulig å unngå at de tar ut sinnet sitt på oss foreldre. Men ett sted må de vel få utløp... :)

Coffe-shine: Tusen takk for det! ;)

Cecilie: Jeg får helt klump i halsen av å tenke på dere der hjemme i Oslo, og Oslo i seg selv! :)

 
Blogglisten