torsdag, juni 29, 2006

Hjem kjære hjem

Her kommer det en hyllest til Norge:

-Man kan spise godt brød som ikke er steintørt eller usannsynlig mykt dagen etter at det ble kjøpt
-Man kan føne håret sitt igjen, ettersom fønerens elektriske system passer her
-Man kan høre det deilige norske språk gjennom de åpne vinduene sine
-Man kan endelig gå til frisøren igjen, ettersom man ikke behøver å bekymre seg for misforståelser
-Man trenger ikke lenger ta beina fatt for å handle mat, ettersom man har bil igjen
-Man kan vaske klær når man vil, vaske opp når man vil, og la hånklær ligge på badegulvet etter dusjen hvis man vil
-Man kan spise i fred, se på tv i fred, og ikke være redd for at vaskedama låser seg inn på badet mens man sitter på do

Hurra for Norge!!!!!

Vi kom altså hjem i går, etter en relativt lang tur med taxi, tog, et fly, et fly til, og så med en grønn bil som onkel Fredrik kjørte. (Dette var vår forklaring og forberedelse for og med Elissa på forhånd) Vi måtte bestikke Elissa med en ny liten godteripose stadig vekk, vi sølte ned et toalett med matgriset til Sam (med maten vi gir han i peg´en), vi ga han mat i peg´en på gulvet i midtgangen i flyet, foretok "stafettspising" mellom meg og Chris (for å unngå at det gikk helt galt med små flybord fristende rett foran barna), Elissa tisset ut buksa si (heldigvis hadde jeg tilfeldigvis en liten shorts for hånden) og Sam slapp brødskalken sin i kaffen til Chris.
-Men vi slapp å suge slim!!!!!!!! Vi slapp å ha med sugekatetere og en tung sugemaskin! Å reise med to (relativt) friske småbarn er blåbær i forhold til to småbarn, én tracheostomi, én sugemaskin og et hav av sugekatetere!!

Både Sam og Elissa ble helt overlykkelige over å se igjen leiligheten vår, rommene deres og alle lekene. Sam visste knapt hvor han skulle gjøre av seg, han smilte fra øre til øre og klarte ikke å stå stille i det hele tatt! Veldig koselig å se. : )

Vår første natt hjemme var selvsagt noe uvant, vi fikk jo aldri prøvd oss på en natt med Sam mens vi var i Lausanne. Til tider hadde han i natt voldsomt mye stridor (bilyd pga hvelse), og vi syntes det så ut som at han strevde veldig med å puste. Men det kom og gikk, og det meste av natten gikk det visstnok bra. Vi hadde nattevakt på plass, og det var vi glade for! Når (og hvis...) vi skal klare oss på egenhånd, lurer jeg veldig på om jeg kommer til å få sove med all den lyden han lagde! Jeg kommer også til å være redd for å ikke våkne hvis det skulle være noe, siden han har såpass svak stemme. Og så er spørsmålet om han burde ligge inne hos oss eller om vi skal ha på babycalling...men hvis han fortsetter som i natt så MÅ han ligge inne hos oss, fordi babycallingen slo inn absolutt hele tiden på lyden av pustingen hans!

Vi hadde en samtale med professor Monnier i forgårs, dagen før vi dro, hvor vi stilte alle spørsmål vi kom på. Vi ble enige om at om han ikke har blitt bedre (med tanke på stridoren) og ikke har fått mer stemme om et par måneders tid, så skal vi ta kontakt. Da er det mulig de vil ha oss ned igjen for å sjekke om det er noe som ikke stemmer. Det er jo en prosess dette her, og det er ikke godt å forutsi nøyaktig hva som vil skje eller når. Så vi kommer til å ha en dialog med Monnier framover, og så drar vi etterhvert tilbake for en kontroll. Den kontrollen er uansett hvordan det går, og det er litt usikkert når det blir.

Men, framover skal vi prøve å slappe litt av her hjemme, nyte sommeren og det at vi faktisk kan ta oss en tur på stranden uten store problemer! Og vi skal nyte at Sam har begynt å interessere seg for mat, og vil skal nyte det faktum at vi slipper det evinnelige styret, slitet og maset med suging!!!

Det er godt å være hjemme igjen, det er helt sikkert. Merker at vi er slitne, det er vel litt sånn at det kommer over en med full styrke når man kommer hjem til deg selv og senker skuldrene enda mer. Sånn er det vel bare. : )

Kanskje vi snart rekker å tenke litt over hvordan framtiden vår skal se ut? Det siste halvannet året har vi i allefall ikke hatt store muligheten til å legge noen planer! Men akkurat nå er jeg så sliten at jeg knapt klarer å holde en tanke i hodet lengre enn 10 minutter...Får ta det litt pent. : )

13 kommentarer:

anka sa...

VELKOMMEN HJEM!!!!

godt å vite at dere er vel hjemme!
håper vi kan ses SNART!!!!

anka

mie sa...

Anka: JAAAAAAA! Vi må treffes snart! Elissa snakker om Jacob og lekte mye med dokka som heter det samme som han! ;)
-Og Chris og jeg gleder oss til å treffe mamma´n og pappa´n!

Cecilie sa...

Velkommen heim alle sammen! No når dåkke er komt heim blir på ein måte Norge komplett igjen... :) Håper vi sees!

Margrethe sa...

Velkommen hjem! Tenk at dere endeli er hjemme. Nyt dagene!! og slapp av!! bruk en, to, tre, fire, fem uker - eller flere månder- til å kom dere til hektene igjen - dere fortjener hvert eneste minutt! Vi gleder oss med dere.

Trine Hanken sa...

Herlig å lese oppdateringa!!
Så godt å vite at dåkke e kommet vel hjem!
KOse dåkke som best dåkke kan!!!
Huska på dåkke fortsatt og ber om at dei siste tinga skal falle på plass!!

Maria sa...

Velkommen hjem, ja :)

Afrikanskdagbok sa...

Hei og håp!
Endelig hjemme, og fortsatt blogg :-)
Morsomt å lese om Sams reaksjon da han kom hjem til kjente omgivelser.

Håper ikke dere går på en smell nå som skuldrene er senket. Skal fortsatt huske på dere.
Les 5.Mos.33,25b om det røyner på.
Lev vel.

Anonym sa...

Vil bare stille meg i rekka med de andre og si: Velkommen hjem! Nå reiser vi på ferie, - jeg er glad jeg fikk "følge dere hjem" først! Ønsker dere alle 4 en riktig god sommer! Skal fortsatt huske på dere i "tørketida";både med takk og bønn!
Bente.

Eirin=o) sa...

VELKOMMEN:) :) :)

jeanette sa...

VELKOMMEN HJEM!!

Vi er hjemme et par uker til før vi drar på ferie, så hvis dere orker å ha flere mennesker rundt dere vil vi veldig gjerne treffe dere snart...

jeanette

Beth sa...

Kjære mie og chris

Blir så ydmyk når jeg leser bloggen fra livet deres; alt dere har vært igjennom, alt dere har taklet og stått midt i-uten at "det rabler"fullstendig for dere, selv om det sikkert har føltes som "like før" maaange ganger....Gratulerer med første natt overstått hjemme, håper og ber om at dere sakte men sikkert finner en god rutine på natta, og mindre bi-lyd og at hevelsen forsvinner helt.-Og tenk når peg`n kan fjernes en vakker dag.......

Takk for at jeg(og kari)fikk være hos sam og elissa på onsdag, det var et privilegium!
Elisabeth

Grete sa...

Velkommen hjem til Norge! Jeg blir helt rørt av å lese bloggen din jeg, Mie. Har blitt så glad i deg og familien din selv om jeg bare kjenner dere gjennom det du skriver. Håper dere får en rolig og avslappende sommer.
Klem, Grete.

mie sa...

Cecilie: Hehe, det var litt av et kompliment! Håper også at vi sees snart!

Margrethe: Tusen takk for det! Vi trenger "litt" tid nå kjenner vi...Nå skal vi bare gjennom masse rydding, kasting, overtagelse av arvegods og et bryllup, og så planlegger vi å ta det veldig med ro en stund!!!!

Trine: Takk for det! Det er noen ting som må komme på plass, så veldig fint at du vil be... :)

Maria: Takk og takk og takk! ;)

Afrikansk dagbok: Håper heller ikke det kommer en smell...Vi kjenner oss usannsynlig slitne, og all "slitenheten" vi til nå har måttet fortrenge står vel i kø...
Takk for bibelverset!! Det kommer opp igjen og igjen fra "alle hold", så det holder vi fast ved!

Bente: God ferie! Takk for at du husker på oss! Vi er priviligerte... :)

Eirin: Takk!!!

Jeanette: Takk for det!! Vi er veldig klare for å treffe dere, bare si i fra når det passer! Chris har fri utover. :)

beth: Koselig at du fant fram til bloggen min da! : )Og takk for hjelpen!!!!

Grete: Så koselige ord... : ) Og ha en fin sommer du også! :)

 
Blogglisten