torsdag, juni 01, 2006

Ikke så bra...

-Og vi har vår første mulige komplikasjon......
De ringte oss i morges mens jeg sto med munnen full av tannkrem ("yessh, yessh, I can hear yoooou, go on go on!!! Tell me whatsch wong, I mean wrong!!") De hadde bestemt seg for å ikke vente å se hvordan Sam klarer seg til i morgen, for han er ikke blitt noe bedre egentlig siden han ble tatt av respiratoren. Han puster for dårlig selv, og har tydelig ubehag. De ville gi han narkose (igjen...) og se ned i halsen med det lille kameraet, for å se om det er noe fysisk galt, noe mer enn "bare" at han ikke får like mye medisiner og sliter med å finne formen.

Vi spurtet bort med Elissa i vogna, og fikk være sammen med Sam i noen minutter før de tok han inn. Han er enda litt mer våken i dag, men det ser ikke ut til å være noe å glede seg over: Han er bare forskrekket, redd og har det vondt, han er mer "tilstede" og registrerer alt det vonde. Han kastet hodet forvirret fra side til side, bare for å få kjempevondt av såret som da ble slitt hit og dit...Han så fortvilet på oss og gråt (for første gang etter operasjonen) med store, varme tårer trillende ned kinnene...Vi hørte en liten, forsiktig stemme inni masken og med alle lydene som forstyrret rundt!

Så trillet de avgårde med han, og Chris var igjen med inn på operasjonssalen og fikk se når de ga han narkosen. Denne gangen kom han ut med tårer i øynene: Sam hadde hatt helt panikk, skjønte vel ikke hva 8 grønnkledde maske-mennesker skulle med han...og så all den smerten...Det var nok like greit at han fikk sove.

Så nå har vi gått tilbake til Intervalle, og sitter her og venter på telefon fra sykehuset. Vi håper det ikke er arrvev igjen, eller at det har kommet andre hindringer - som hudfliker, utposninger osv...De lurer på om det kan være de falske mandlene som er blitt for store. I så tilfelle er det en smal sak å fjerne dem.

Men det vi antageligvis må regne med uansett hva det er, er at han kommer ut fra det rommet med respirator igjen...

6 kommentarer:

Anonym sa...

Ikke mist motet, vi ber uavlatelig........
Elisabeth fra Å

Grete sa...

Så vondt å høre at han hadde smerter. Er vel best at han får sove litt da. Vi får håpe det er mandlene da. Et lyspunkt er vel at dere hørte den lille stemmen hans! Tenker på dere.

Trine Hanken sa...

Nei, ditte gjør me bare mere sta og fastholdende i bønnene mine.
Skjønna at det e vanskelig å se på at han har det vondt, og det e jo ikkje rart han e forvirra etter å ha hengt med Jesus og englane i ei uke, og så e det plutselig nåkken grønnkledde skapninga rundt han.

La oss fortsette å stole på Han som vet og KAN. Ikkje la hjertet bli grepet av angst (John 14:1). Men la Guds FRED råde i hjertene deres (Koll 3:15).

Mange varme tanker herfra..
Trine

jeanette sa...

vet ikke helt hva jeg skal skrive. Sitter på jobben og klarer ikke å holde tårene tilbake. Kan ikke forstå hvordan det må være å se barnet sitt sånn!! Men han kjemper seg fortsatt framover, den lille krigeren. Vi heier på han - og dere!

Stor klem-

Anonym sa...

Jeg venter i spenning sammen med dere, og sender dere mine aller beste tanker!! *Trulte*

mie sa...

Elisabeth: Takk! Du er så trofast... :)

Grete: Ja, det var et lite lyspunkt oppi det hele at vi fikk høre noen "pip"! Vi satser på at det var stemmen og ikke bare luft som ble skviset gjennom halsen.. ;)

Trine: Så morsomt at du skriver på dialekt da! Prøver å høre for meg hvordan Anka snakker... ;) Takk for at du er sta på våre vegne!

Jeanette: Jeg klarer ikke å holde tårene tilbake jeg heller, når du sier du ikke klarer det... :) Takk for at dere husker på oss, vi merker at dere heier!

Trulte: Tusen takk for det!!!

 
Blogglisten