søndag, juni 11, 2006

Livet på "Intervalle" V

Her går tiden kjempesakte nå, mens vi venter og venter på at Sam skal bli bedre. Så jeg tenkte jeg fikk more meg med litt flere betraktninger om livet her på huset, for å få tiden til å gå litt fortere!

Det multinasjonale samfunnet består nå av de to familiene fra Italia, den greske familien (heldigvis har Yota fått tilbake mannen sin, så nå har hun nok å finne på uten å måtte prate hull i hodet på oss...), den equadorianske familien, en ny familie fra Marokko, enda en ny familie som vi ikke vet hvor er fra, jenta fra Kosovo, en relativt ny familie fra Sveits (med nyfødt barn med hjertefeil), en serbisk familie (tror ikke jenta fra Kosovo liker dem noe særlig...), og en italiensk-sveitisisk familie, også med en nyfødt datter med hjertefeil. -Også var det oss da. (Det er noen uidentifiserte folk ut og inn her også, tror det er noen som kun sover her og er på sykehuset hele dagen)

Det har vært noen familier her siden sist jeg skrev som allerede har dratt igjen, og noen av dem var det kanskje like greit vi slipper å ha her...For det viste seg at noen av dem ikke vasket opp skikkelig! Det ble stor oppstandelse, og jeg skal innrømme at jeg var like opprørt som de andre! Det er i sånne tilfeller kulturforskjellene VIRKELIG kommer til uttrykk. -For hvis de f eks tok seg et glass fra skapet og bare drakk vann, ja da var det jo fortsatt rent, og glasset gikk rett inn i skapet igjen! Kaffekopper og skjeer ble skylt pent under springen, tørket godt med kjøkkenhånklet (uuuuuæææærsj, smør bakteriene utover!!!), og ble så satt inn i skapet. Vi andre satt og fulgte med, og når vedkommende hadde rundet hjørnet, spurtet vi bort til de positivt identifiserte skuffene og skapene og rev ut det som så "nyvasket" ut! Inn i oppvaskmaskinen med det!! Var det teskjeer var det jo litt vanskelig å finne de som var brukt, -så da tok vi bare alle!

Vi foreslo at de som driver stedet kunne henge opp en lapp på kjøkkenet med noe sånt som "alt må vaskes med såpe eller vaskes i maskinen", men til ingen nytte. Til slutt tok de to italienske damene affære, og pratet høylydt i munnen på hverandre til den ene stakkars intetanende "oppvasksynderen" i det hun skulle til å skylle noen kopper. De gestikulerte med gafler og kopper, og det var det nok like greit at de gjorde, ellers hadde ikke jenta skjønt noenting - hun snakket jo ikke italiensk selvfølgelig. Til og med jeg forsto hva de mente da de demonstrerte at gaflene skulle plasseres (bestemt, med tilhørende uforståelige ord, fakter og hoderisting/nikking) i maskinen.
-Og grunnen var selvsagt at flere av barna her får "chimio"-behandling, som de sa. (Altså cellegift) Det ER veldig viktig at de ikke pådrar seg unødvendige bakterier og virus, siden immunforsvaret deres er svekket.


Her er de to driftige italienske damene

Hehe, Yotas forklaring på at den ene av familiene "vasket opp" (og jeg bruker det uttrykket i sin løseste forstand) som de gjorde, var at de var "dirty turkish people". Som kjent (?) er det ikke særlig mye varme mellom det greske og det tyrkiske folket... ; )

Yota har i det hele tatt ganske mange morsomme kommentarer, selv om de ikke alltid er helt frivillige! For eksempel så har hun truffet marokkanerne før, da hun var her sist, og hadde blitt helt overveldet av deres vennlighet og omsorg da hun hadde det vanskelig. (Det slår meg litt at Yota har kriser ganske ofte egentlig...;) Hun fortalte meg begeistret om hvor fantastiske de var, "selv om de har en helt annen kultur og en annen religion!" (NÆMMEN!)

Ellers utøves det evige kjønnsrollemønsteret ivrig og uten for mange "forstyrrelser". Damene stryker tøy, lager mat, vasker klær, henger opp klær, rydder, vasker opp, passer barn, legger barn og mater barn, mennene; ja de ser på tv! (Det kan jo ha en sammenheng med at det som kjent er fotball VM, og at de fleste damene her ikke er spesielt fotballgale)
Det er forsåvidt ikke helt ulikt hvordan vi hjemme i Norge muligens "fordeler oppgavene" (og jeg bruker også det uttrykket i en relativt løs forstand!), men hjemme rynker ikke folk på brynene eller bryter ut i nesegrus trampeklapp hvis en mann skulle finne på å røre i en gryte, eller om han tilfeldigvis vil stryke skjorten sin selv (fordi han er flinkere..), eller om han bader barnet sitt og synger en aldri så liten nattasang eller to. Og hjemme er det vanligvis forventet at en mann skal vite hvor glassene kan finnes, og kanskje til og med at han husker på å sette dem i oppvaskmaskinen når han er ferdig med å bruke dem.

En annen observasjon er at det ser ut til at det i de fleste land er helt vanlig å stryke olabukser, t-skjorter, sengtøy og egentlig alt mulig annet. (Har ikke sett om noen stryker underbukser, selv om jeg har hørt at noen i verden gjør det også) Jeg lar meg ikke påvirke! Hva er vitsen med å stryke noe man kan slippe unna med ikke å stryke?? Barnetøy rekker en jo knapt å ta på barna før de er møkkete igjen, som et eksempel.

Her er noen bilder fra Intervalle, så kan dere få se hvordan vi har det her. : ) Det er veldig fint her, ikke minst hagen er idyllisk.



Vi har egen lekeplass


Her er rommet vårt, sorry at jeg ikke ryddet for bildet ; )


Uteplassen utenfor kjøkkenet


Lekerommet/inngangen


Mennene er stort sett å finne på tv-rommet for tiden, i og med at alle helt plutselig ble fotballfans (som sagt)

Vi tok en tur på stranda i dag, sammen med italienerene igjen. Vanskelig å dra fra Sam med god samvittighet, men vi må finne på noe innimellom. Både for Elissas og vår skyld. Her er den MEGET fornøyde lille badenymfen, som ikke lot seg affisere større av at vannet var iskaldt! Det var første strandtur i år, og i hele fjor sommer ble det bare to turer på Elissa (pga situasjonen med Sam bl.a), så hun er ikke så bortskjemt med sånne fornøyelser.



-Sånn helt på slutten får jeg legge til at det ikke er de helt store nyhetene å melde om Sam, men at det takk og lov fortsatt går framover. Han har klart seg i hele dag med bare den enkleste masken, og har nå lagt seg for kvelden - fortsatt med den enkle masken! Det er første gang! De har også klart å trappe helt ned på de beroligende medisinene i dag, uten at Sam ble helt "gal". De har også kuttet ned litt på heliumen han får, men ikke så mye. I seg selv er egentlig disse tingene veldig gode nyheter, når jeg tenker meg om! : )
Jeg holdt han på fanget i nesten en time i dag, og jeg var nødt til å legge et tøystykke over ansiktet hans etterhvert. Han bare gråt og gråt...Det var nesten som om han fikk for mange inntrykk på én gang, og det hjalp når han slapp å se. Jeg fikk også litt følelsen av at han kanskje prøvde å fortelle meg noe: "Mamma, det er helt forferdelig her, jeg har vondt overalt og jeg forstår ikke hvorfor jeg må ligge her med denne fryktelige masken! Redd meg mamma!" -For de sier at han ikke gråter noe særlig når vi ikke er der...Han begynner å gråte når han ser oss.

Jaja. Stakkars liten. Det dumme er at vi ikke kan forklare han noe, men det fine er at han er så liten at han ikke kommer til å huske stort av dette. I allefall ikke som "minner" han kan referere til, kanskje som udefinerte vonde følelser. Nå lengter vi bare etter å få holde ham inntil oss uten maske i veien, uten ledninger, uten medisiner som gjør han sløv og svak.

Da skal vi begynne prosessen med å klemme bort, kysse bort, stryke bort, synge bort og bysse bort alt det vonde.....

I morgen skal de forhåpentligvis kikke ned i halsen hans igjen for å se hvordan det står til (ble plutselig litt usikkert om de rekker det i morgen), så det blir jo spennende. Kanskje vil det hjelpe at de sprayer adrenalin på stemmebåndene også. Vi får se. -Men vi satser på at dette går veien!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det er morsom lesning,disse betraktningene dine fra"Intervalle"!
Ellers er det godt å se at det faktisk går fremover med Sam, ("misforstå meg rett" - jeg forstår godt at tida går sakte og at dere venter med lengsel og smerte...)
Så deilig Elissa hadde det der i vannkanten! Vi har endelig fått sommer her på nordvestlandet(så lenge det varer...),så kanskje det kan bli noen strandturer her også?

"Han går ved min side,Han leder min vei,Han blir ikke trett Han som jeg" - Hold ut Mie og Chris (det vet jeg dere gjør...),snart er dagen der da dere kan holde Sam godt inntil dere uten alle ledninger og styr rundt dere!!
Klem fra Bente.

Amelie78 sa...

Søtnosen Elissa - som by the way har veldig fint navn :)

Klem

 
Blogglisten