tirsdag, juni 13, 2006

Skulle hatt et skilt...

Her skulle jeg nå hatt et bilde å vise, av Sam i ganske så god form og UTEN MASKE!!!! Men, kameraet måtte igjen melde pass....Får sette inn ett senere. :)


-Og her kommer bildet, selv om det ikke var så bra....Skal sette inn et par andre i neste post.

-Ja, dere leste riktig, i dag tok de helt plutselig helt AV masken for å se hvordan det ville gå! Chris var på sykehuset da de bestemte det, og ringte og ringte til meg for å få meg bortover. Problemet var bare at jeg ikke hørte telefonen som lå inne på rommet...Men, heldigvis hørte jeg at det kom en melding. Jeg hadde akkurat satt middagen i ovnen, men stakk allikevel avgårde med en barfot Elissa i vogna...(hadde ikke tid til å ta på skoene i tilfelle de ikke prøvde uten maske så lenge!) Jeg rakk akkurat å spørre Yota om hun kunne ta ut middagen når den var ferdig, og så løp vi avgårde!

Håpet var å få høre stemmen til Sam litt mer "ordentlig", uten helium og uten selve masken i veien. Jeg var helt svett da vi kom fram, og vi fikk påpakning for at Elissa sprang rundt uten sko...Hadde de i vogna, som jeg viste til med en vag håndbevegelse...hun fikk ta dem på selv da, sykepleieren, hvis det var så uendelig viktig!! Jeg ville høre stemmen til sønnen min!!!

Vi kilte, laget ablegøyer og rare lyder, vi tullet, lo oppfordrende, sa borte-borte-tittei, lagde dyrelyder mens vi viftet med plastdyr, men stort sett til ingen nytte gitt! (Og alt dette skjedde forøvrig mens vi filmet ivrig, så spørsmålet er om vi beholder det fordi vi ser ut som idioter, eller om vi skal kvitte oss med det av samme årsak...;) Han hadde ledd litt før jeg kom, og hadde blitt overbegeistret over lyden som kom, men mens jag var der smilte han riktignok fra øre til øre - men det kom akk så lite lyd! Til hans forsvar er stemmen foreløpig veldig hes, og det skal litt til før det kommer noe lyd - selv uten heliumen viser det seg. Han prøvde litt innimellom da, rett skal være rett ;), og det er tydelig at han har skjønt at han har fått et nytt redskap/en ny effekt/en ny leke. Tror helst han mener det er det siste! Når han gråter kan han ikke holde tilbake lyden, men ellers tror jeg muligens det vil ta litt tid før han ser den helt store vitsen med å si noe særlig! Han er jo ikke vant til denne stemmen og har aldri "trengt" den før!!

Han er som sagt veldig hes, så det er fortsatt vanskelig å høre hvordan resultatet blir til slutt. Men han har unektelig en stemme! Det MÅ jo være det viktigste.

Det viste seg at han klarte seg veldig godt uten masken, og han var uten i et par timer faktisk! De tok ut kateterene han til nå har hatt oppå skulderen, og det gjorde selvfølgelig at han gråt veldig. Etter det fikk han litt mer "stridor" (altså at det lager lyd når han puster, pga hevelsen i dette tilfellet), så de valgte å sette på masken igjen for sikkerhetsskyld. Det siste de vil er å provosere fram mer hevelse nå.

Vi er selvsagt kjempeglade nå, kjempelettet, overveldet og samtidig litt "vantro", - det er vanskelig å tro at det har gått bra, etter så mange måneder med bekymring, frykt og uro. Jeg sa så sent som i går til Chris at det fortsatt føles uvirkelig at vi i det hele tatt er her, etter at vi har ventet på dette så lenge.

Det vil sikkert ta litt tid før dette går opp for oss ordentlig... :)

Det som kanskje er litt rart, er at sammen med de gode følelsene kom det visst mange andre følelser også - kanskje de har bygd seg opp så lenge at "alt" kommer på en gang: At demningen raser når jeg senker skuldrene litt? I dag har jeg vært sint, veldig lei meg, veldig veldig glad, jeg har grått av glede, jeg har villet kvele vaskedamen (ja, jeg får bare innrømme det...Hun nektet meg å komme inn i huset igjen etter at jeg gikk en tur ut med søpla, hun hadde vasket gulvet må vite! Jeg måtte gå rundt hele huset), jeg har følt meg veldig usikker i møte med andre mennesker (som jeg ikke kan unngå...), og endte med å hulke på skulderen til Chris - foran vaskedamen - fordi hun hadde vært så streng! Heldigvis hadde Chris kjøpt blomster til meg, så det hjalp litt. ;)

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne få slippe å forholde meg til andre folk på dager som dette, at verden bare hadde skrumpet inn til Chris, Elissa, Sam og meg. Da skulle vi stått rundt senga til Sam på sykehuset, vi skulle grått og ledd om hverandre, vi skulle ha lagd ville dyrelyder så høyt vi bare maktet, uten å måtte roe oss ned fordi det var en annen, nyoperert gutt som ble trillet inn på rommet. ;) Jeg skulle sluppet å omtrent kjøre ned folk med vogna der jeg løp avgårde for å komme fram til Sam i tide, og jeg skulle ikke måtte forholde meg til at Yota sammenlignet situasjonene våre: "Dere er jo ferdige allerede, det blir kanskje en kontroll om 6 måneder, mens VI, vi må komme tilbake for kontroll etter kontroll etter kontroll". (Mao, hun mente at vi hadde hatt det enkelt, mens HUN....Før jeg rakk å tenke meg om sa jeg "ja, bortsett fra at vi har hatt et helvete hver dag det siste halvannet året da"...)

Jaja, i en annen verden!

-I dag skulle jeg virkelig hatt et skilt i panna hvor det sto: "Følelsesmessig labil. Vennligst si noe hyggelig, eller nærm deg på eget ansvar."

12 kommentarer:

Eirin=o) sa...

Oi! første mann i dag jo:) hehe:)
men dette var jo kjempenyheter da!
gratulerer alle sammen! tenk, han lo!!!:) :)Så koselig:)
hils:)

Klemmer fra eirin

Tor Gunnar sa...

Hei du!

Dompet innom sida di via 'Vibesgate'. Vil bare si at jeg kjenner på masse sympati ovenfor deg og dine (kanskje spesielt Samuel). Skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest alt du har skrevet, og at jeg derfor ikke er helt med på historikken. Har du en kortversjon?

Ønsker dere det beste!
Mvh
Tor Gunnar

anka sa...

deilige nyheter!!!!!
få det ut mie! kanskje vi kvinner skulle hatt slike lapper på oss av og til :-) det er fantastisk å høre at det går så bra med sam! gleder oss til å se dere igjen!

anka

Kine - nattevakt :) sa...

SÅ fantastiske nyheter :) Dette går jo virkelig den rette veien og så godt for Sam at han begynner å bli seg selv igjen, kunne aldri forestilt meg en Sam uten et par nydelig sjarmerende øyne, med tidenes lengste øyevipper og det fantastisk flotte smilet som stjeler en hvert jentes hjerte (selv i en alder av 1,5 år).

Ta fortsatt godt vare på hverandre alle sammen og husk at dere har folk fra Norge til Australia som tenker på dere - og som alle vil dere det aller beste. Stå på videre, nå er veien til målet blitt enda kortere.

Hils til Chris og Elissa også - og spesielt til Sam :)

ååå...er så glad nå :)

Trine Hanken sa...

Ja, ord blir ofte fattige de.. Maa bare si det er utrolig godt aa lese siste dagenes rapporter, selv om jeg vet at det fortsatt er flere steg aa gaa. Men saa fantastisk med en ny "seier". FOr aa vaere helt aerlig saa senker ogsaa jeg skuldrene, og jeg sitter her nede i Sydney og har jo ikke moett Sam engang, saa kan ikke en gang forestille meg hvordan dette peset har vaert for deg og Chris.

Dere naermer dere utgangen av tunellen, saa fortsett i samme retning!! ikke langt igjen!
Gleder meg til et bilde av Sam uten maske og masse ledninger!!

Her nede skal det leveres inn Praise Report paa kirka og college!! Her skaldet takkes for hvert eneste fremskritt!!!!

Nyt dagen!!
Tenker paa dere!

Tone sa...

Godt å høre :) Dette er så bra. Jeg unner dere alt godt! Jeg har tenkt på hva de andre på huset deres hadde skrevet om dere, hadde de blogget...men uten å kjenne deg, klarer jeg ikke helt å tro at noen andre hadde klart å finne bedre ord enn deg sjøl ;) Sjølinnsikt og -ironi er jammen verdifulle egenskaper for å overleve i en kaotisk verden!

nina sa...

kjære mie og resten av familien.

det går ikke å ikke bli engasjert av det du skriver mie. jeanette fortalte meg om bloggen, og fra første dag har jeg sjekket etter hver dag om det er noe forandring hos sam. jeg prøver ikke å si at dette er en god "spennings roman" på linje m akutten. jeg tror jeg prøver å si at deres historie rører ved meg. (og tydligvis så mange andre.)

takk for at du deler dette, det setter liksom livene til oss andre i perpektiv. jeg vet at i alle fall jeg trenger det.

vi ber for dere og heier på sam. så bra med gode nyheter:)

nina (søstern til jeanette)

Amelie78 sa...

Har lurt på hvor man kan få fatt i panne-skilt selv noen ganger...

"Sov 4,5 timer i natt. Gå rett forbi."

"Hei! jeg er lærer og jeg ønsker ikke å bli avbrutt tredve ganger i løpet av mitt timutters frimiutt pga deres egen utålmodighet ;-p "

"Glad dag i dag! Syting bes henvendes til andre hengehuer!"

osv, osv... ;)

Dette var jo forresten virkelig GODE nyheter!!!!!! S p e n n e n d e !

Klemmer

Netten74 sa...

hehehe:)
Ja, et skilt hadde i enkelte sammenhenger hatt en fin måte å slippe å si ting på.

Hva med innebygd skjerm i panna,så slipper det å bli så mye utskifting av plaktater..

Så fantastisk herlig å lese at det er fremgang fra dag til dag med Sam.

Klem fra J

mie sa...

Eirin: Takk for det!

Tor Gunnar: Hei du, og takk for kommentar! Jeg kan forsøke en kortversjon: Sam ble født 14 uker for tidlig, og måtte av den grunn ha respiratorbehandling for å puste. Man tror slangen ned gjennom halsen hans har "gnagd" og derfor har forårsaket masse arrvev, som nesten har tettet igjen luftveiene til Sam på ett punkt. For at han skulle få puste lagde de et hull i halsgropen hans og satte inn en tube som han siden har pustet gjennom. Han har, muligens på grunn av problemene med halsen, også vanskelig for å spise, derfor har han også et hull i mgen som han får mat gjennom. Operasjonen som nå er gjort måtte vi vente på til han ble ca 10 kg, og i mellomtiden har stellet av Sam tatt all vår tid: Vi har hatt nattevakt hjemme hos oss hver eneste natt, og vi har sugd slim ut av tuben i halsen til Sam sent og tidlig. Han har heller ikke hatt stemme, siden luften ikke har kunnet gå forbi stemmebåndene. Det har begynt å forandre seg nå. : )

Anka: Hehe, ja jeg får det jo i allefall ut gjennom bloggen! ; ) Jeg skulle GJERNE hatt skilt i panna innimellom!

Kine: Jeg hilser vettu, til den sjarmerende lille fyren med de laaaange øyenvippene og det store smilet!

Trine: Det er så hyggelig at du har engasjert deg så veldig synes jeg!:):) -Og det med tunnellen, den får vi ta en annen gang, men den er significant som det heter på flotte engelske språket... ;)

Tone: Hehe, jeg håper du har rett! ;) Jeg tror nok at jeg innehar en god del "selvtukt" som jeg tror jeg skal kalle det - er veldig streng med meg selv og dømmer meg selv ganske hardt! ;)

Nina: HEI! Så hyggelig å høre fra deg, og så hyggelig at du har fulgt med!! Takk for "gode ord", som det heter så fint... ;) Veldig, veldig hyggelig... :)

Amélie: Hehe, jo mer jeg tenker på det, jo bedre synes jeg den ideen var gitt! Vi skulle hatt sånne skilt!

J: Har sansen for skjerm, det KAN jo som du sier bli litt vel mange plakater etterhvert! Det eneste er at vi kanskje hadde begynt å ligne litt på Teletubbies - bare at skjermen hadde vært i panna i stedet for magen... ;)

Tor Gunnar sa...

Takk for infoen - det satte jeg stor pris på!

Jeg ønsker dere alle det beste for dagene som kommer, og håper at dere vil oppleve mange oppturer i fortsettelsen! Håper også at Sam kan bruke massevis av timer på lekeplassen istedet for sykesengen - det unner jeg ham av hele mitt hjerte!

Be blessed!

mie sa...

Tor Gunnar: My pleasure! ;) Lekeplassen høres ut som en forlokkende drøm..satser på at det blir mye leking framover!!

 
Blogglisten