søndag, juni 25, 2006

Sunday, boring Sunday...

I dag har vi kjedet oss nok til å prøve å huske alle nasjonalitetene vi hittil har truffet på, og listen ser slik ut:

Hellas
Italia
Sveits
Frankrike
Tyrkia
Serbia
Kosovo
Marokko
Tunisia
Kuwait
Sverige
Russland
Equador
Portugal
-Og så er det oss fra England/Norge da...

Ikke rart det kan bli litt vanskelig å kommunisere og at det blir noen forskjeller på f eks oppvask kanskje??

Jeg ser flere av dere skriver at "no news is good news", og det er vel egentlig helt sant. Det er noen få usikkerhetsmomenter fortsatt, men det minker. Det som er det store spørsmålet nå, er om hevelsen har gått såpass ned at vi trygt kan dra hjem. -Skjønt hva vi har å være redde for hjemme, med to store sykehus rett i nærheten, det lurer jeg jo litt på. På sykehuset her i Lausanne har de jo pasienter fra hele verden, og kanskje de glemmer litt at vi har såpass bra tilbud som vi har hjemme i Norge?

I morgen tidlig skal Sam på undersøkelse igjen, det lille kameraet skal ned i halsen atter en gang. Sam måtte bades med en spesiell såpe i kveld, som han også måtte før operasjonen, noe som gjorde det litt mer tydelig for meg at det fortsatt ikke er helt over enda. Han skal nemlig i narkose for undersøkelsen, akkurat som alle de andre gangene. Men nå har vi vært gjennom det så utrolig mange ganger at det nærmest er blitt en rutine.
Pytt pytt! ;)

Legen skal se på selve operasjonsstedet fra innsiden, skal sjekke enda en gang at det gror som det skal, og at ingenting som ikke skal gro der (arrvev f eks....) er å finne. Og så var det hevelsen da. Natt til i dag mente de Sam hadde hatt ekstra mye lyd når han sov, så de var litt bekymret for om hevelsen var på vei tilbake eller om det var noe annet som ikke var som det skulle. Da Chris hentet han i morges foreslo de at vi kanskje bare skulle ha han hos oss i noen timer og så levere han igjen, men Chris "så stygt på dem" (i følge hans egne ord) til de ga seg på det. ;) Vi er jo rett ved sykehuset, og Chris er jo til og med lege. Vi var i allefall ikke bekymret for det selv, og det må jo være det viktigste.

Vi er selvfølgelig litt spente på morgendagen, og håper veldig på å få reise hjem nå. Meningen var at Sam skulle tas av alle hevelsedempende medisiner i løpet av denne uka, og de regnet med at han ville få mindre stridor/bilyd. Saken er imidlertid den at han fortsatt får litt medisiner, og bilydene har ikke endret seg i det hele tatt den siste uka. Blir spennende å se hva The Professor Himself, i egen høye person, mener om det i morgen.....
-Men vi kommer til å argumentere sterkt for å få dra hjem, vi er så utrolig lei av å henge på Intervalle hele dagen. Og som sagt kan vi ikke skjønne at vi tar noen sjanser, med Ullevål og Riksen rett ved.

Speaking of Intervalle, den kosovo-albanske jenta har fått mannen sin hit i går kveld! Det var jammen godt...Selv om han nok ikke får bli lenge, pga disse visumproblemene. Det eneste er at jeg kom i skade for å si til Tschipe (aner ikke hvordan hun staver det navnet) for en stund siden at jeg snakker litt tysk, men det er nok egentlig litt å ta i! Jeg forstår en del, men særlig nå med alle disse språkene rundt oss, så snakker jeg heller lite tysk! Og mannen hennes prøver nå kommunisere med meg på tysk...hehe.
Den andre italienske familien (av de to vi har blitt kjent med.. ;) skal også ha siste undersøkelse i denne runden i morgen, og håper å få dra hjem på onsdag de også. Vi har avtalt oss i mellom å feire hvis vi får gode beskjeder! Det eneste som blir vanskelig, igjen, er om én familie får gode nyheter og den andre får dårlige...For å si det sånn, så har de mer på spill enn oss: Gaia har jo kreft i det ene øyet hun har igjen (det andre er "byttet ut" allerede), og hun risikerer å miste dette også....Hmmmm. Nok engang må jeg si at det ikke er så lett å være midt oppe i alle disse skjebnene.

Vi lengter hjem! VIL HJEEEEEEEEEEM!!

Til slutt; her kommer noen bilder fra i går, vi var på stranden og Sam prøvde seg på vannet for første gang! Jeg skulle ønske at jeg kunne si at det gikk bra, men saken er denne: Vi klinte han inn i masse solkrem, dro på den ørlille badebuksa som regelrett hang på han, og satte han så på sanden. Sam mistet umiddelbart balansen, og veltet med fjeset rett i sanden.....Han var klissete over hele seg etter all solkremen, så dere kan tenke dere...SAND i HELE fjeset! Sand over hele gutten! Sand på den lille knyttneven han prøvde å gni øynene sine med - sand allerede rundt øynene...Ja. Så vi måtte ganske snart vaske han så godt vi kunne med det kalde innsjø-vannet, og vi hadde ikke ment at han skulle gjøre mer enn å plaske litt med føttene. Så nei, det ble ikke et veldig blidt møte med det våte element! Han skalv og frøs, og gråt helt til vi fikk tørket han og skiftet han tilbake til bleie, t-skjorte og hatt. Da var det visst greit igjen, og han lekte fornøyd med bøtta og spaden sin!


Fikk plasket litt, før det ble altfor mye vasking. Han var helt oppslukt av vannet, og ville ikke se opp for å bli tatt bilde av nei!



Søt i solhatt!

6 kommentarer:

Eirin=o) sa...

Førstemann i dag gitt:) Kjempesøte bilder altså!! Nydelig gutt:) Tenk, det er ganske sikkert bare et par dager igjen der nede, før dere er på vei hjem:) Jippi!
Håper på det beste for undersøkelsen i morgen!
Du må hilse fra meg Chris da!

Mange klemmer fra Eirin

Theresa sa...

Heia!
Lykke til i morgen med undersøkelsen.
Sier bare at: VI SES DENNE UKEN!!!!

Gleder oss til å ha Elissa tilbake før ferien. (Barnehagen er stengt uke 29-30, som en liten "reminder".)

Mange gode vibber for morgendagen.
Masse klæmma fra Barna på Kometen, Theresa, Tina og Ronny

Anonym sa...

Nå er det lenge siden jeg har lagt igjen kommentar, men det betyr ikke at jeg ikke følger med.....og ber.
Sam er en ordentlig hjerteknuser..
syns virkelig at dere fortjener at ting legger seg til rette og at dere får reise hjem på onsdag.. Lykke til i morgen og god tur hjem..
Hilsen Elisabeth fra Å

maria sa...

Flotte bilder.
Lykke til med undersøkelsen i dag! Håper og ber om gode nyheter! Blir nok godt å få reise tilbake til Norge nå, ja!

-maria-

Elisabeth sa...

Ja det kan være kjedelig å vente på at ting skal skje.

For tiden holder jeg på å søke på jobb, men etter 16 søknader har jeg ikke fått napp ennå. Men jeg får være positiv og håpe på svar i løpet av sommeren.

- lykke til videre!

mie sa...

Eirin: Ja,er han ikke søt kanskje?? Du hadde rett, det blir bare et par dager til nå!!!

Theresa: Godt du minte meg på det med barnhagefri....hadde glemt det midt oppe i alt her! ;) Da får vi finne på noe i uke 30, for Chris skal jobbe....jaja,det ordner seg!
Hils alle på Kometen, og hils Ronny og Tina!!!

Elisabeth: Heldigvis legger det seg til rette, og vi reiser hjem på onsdag! Tusen takk for at du fortsetter å huske på oss!

Maria: Takk for det, takk for det... :) Det gikk så fint så! Sam er en liten tøffing.

Elisabeth: Oj, 16 søknader! Ja, det kan være tøft å vente....Lykke til med jobbsøking, og takk for at du fortsetter å huske på oss!

 
Blogglisten