onsdag, juni 21, 2006

Vannmelon og attitude

Legg merke til den flotte teksten på brystet til Sam! Måtte nesten bruke bildet hvor han har litt "attitude", men så var det andre også så fint så jeg la ut det også jeg. ;) (Var visst ikke så stor allikevel Ingunn! Og tusen takk, den er kjempetøff!!)


"Ingen messer med meg."


"Egentlig er jeg mest søt!"

Sam slo til med å stjele en brødskalk til frokost, som han brukte minst en halvtime på å kose seg med! Det meste av den, og den var svær, gikk ned uten problemer!!! Bare et par korn ble hostet opp, men det ville vel hvilken som helst ettåring ha gjort.
Senere prøvde vår helt seg på vannmelon, og så spiste han litt fruktpuré. Har ikke spist middag enda, men vi gleder oss!! ;)

De har bestemt seg for å beholde Sam på sykehuset om natten allikevel, han har fortsatt en god del bilyd når han puster og de vil bare være helt sikre på at han får puste til enhver tid...Lyden blir sterkere nå og da, noe som gjør dem litt usikre på hvor hovent det er og ikke er osv. På dagtid passer vi jo på han til enhver tid, men på natten sover vi jo...Så han ligger koblet til en maskin som måler oksygenet i blodet hans på intermediærposten.

Vi får se hvor lenge de fortsatt vil ha han på sykehuset på natten, men vi satser uansett på å dra hjem 28. juni, altså om en uke i dag. Det vil som sagt ikke kunne bekreftes før til mandag, da den forhåpentligvis siste bronchoskopien skal gjøres. Men vi har i allefall bestilt billetter, så får de heller forandres igjen...

Hvis noen lurer på det, så er altså den italienske gutten akkurat nå på sykehuset for å fjerne øyet sitt..Gutten med svensk mor ligger på andre dagen og prøver å komme seg igjen etter hjerneoperasjonen, han har fått feber og har det ikke godt.

Livet i dette følelsessprengte vakum-mellomrommet av et kunstig oppbygd samfunn går sin gang...Stadig dukker det opp nye familier med nye og unike historier, og de fleste klarer ikke å skjule (og hvorfor skulle de det egentlig) at de har havnet i et mareritt. Følelsene sitter utenpå kroppene og i øynene. Alle har hjemlengsel. Alle sliter med språk og forståelse. Alle har korte lunter, og alle vil på ett eller annet tidspunkt sette seg ned i avmakt, overveldet av tårerene som har bygd seg opp.
Vi som har vært her en stund har sett det litt for mange ganger nå, vi trenger å komme oss vekk herfra snart....

Vi trenger å få begynne det nye livet vårt! :)

11 kommentarer:

Ann Eilin sa...

Heisan venner!

Har fulgt med på bloggen lenge nå, men ikke skrevet kommentar enda. Har vel vært for beveget og følelsesmessig. Synes ikke d er så lett m ord da. Men du Mie er så flink med ord! Det må være rene treapien for deg å skrive slik. Jeg er sikkert ikke alene om å si at det rører oss andre veldig. Jeg har grått og ledd sammen med dere underveis. Og bønnene har samlet seg i skåler i himmelen... Takk Gud for bønnesvar! Du har noen deilige unger! Kjemper begge to:) Og et enormt morshjerte- helt utrolig hva det har måttet gjennomgå - men kjærligheten utholder alt!!!
Kos dere de siste dagene før hjemreise. Nyt at det har gått så bra selv midt blandt de andre skjebnene. Det er absolutt lov til å juble høyt!!!!

Varm klem fra Ann Eilin.

ingunn sa...

Morro å se Sam i den kule body'en! Hehe. Herlig at han spiser så godt nå. Han synes sikkert det er kjempegøy!!Og så alle de deilige smakene... alt hva han har gått glipp av.. fruktpure er vel rene luksusen!!!
Godt å høre at dere snart skal hjem (forhåpentligvis)!
klem fra Ingunn

Cecilie sa...

Så overveldande!!! For ein gutt, for ein familie, for ein lykke, for ein blogg..heilt ufattelig! Dåkke må kjede dåkke litt til(visst dåkke fremdeles gjer det:) ) og forberede dåkke på det norske liv! Hipp hurra for Sam!

Eirin=o) sa...

Hei igjen!
dette går jo bare bedre og bedre! Så bra:)Grattis!
Dere kan sikkert vente dere litt av en velkomstkomitè på flyplassen når dere kommer hjem:) Hehehe:)
Stå på!
Klem fra Eirin

Anonym sa...

Hei på dere!
En liten hilsen fra oss "søstrene" på Nyfødt Intensiv Ullevål.
Vi gleder oss med dere og koser oss med bildene av godgutten Sam!
Han er en solstråle som tydeligvis har, til tross for alt, hatt det godt : )
Gleder meg til dere tar turen innom og viser oss skjønningen "live"..
Stor klem fra "søstrene!, ingen nevnt ingen glemt!

mie sa...

Ann Eilin: Så fint at du har fått fulgt med! Og takk for kommentar... ;) Det ER ikke alltid så lett det med ord nei. Bloggen har absolutt vært som terapi for meg, og jeg merker at for min del så er det ofte lettere å "komme i kontakt med det jeg føler" hvis jeg skriver det, framfor å snakke om det egentlig. Det hjelper å snakke også, men det er mer slitsomt noen ganger enn å skrive.
Tusen, tusen takk for bønnene dine, vi er så utrolig heldige som har folk som ber for Sam og oss!!

Ingunn: Ja, han er tøff i body! ;) Tror nok at alle smaker er overveldende gode for Sam, i og med at han har hatt begrenset smaksevne. Elissa har f eks aldri funnet på å sitte og gnage på en potetbit, det er da ikke interessant nok!

Cecilie: Vi kjedere oss nok litt fortsatt ja...og så kommer det stadig nye folk hit til Intervalle, og det er slitsomt...særlig når vi er så klare for å dra hjem nå. Men det er luksusproblemer!! Vi gleder oss jo veldig over framgangen til Sam!!!

Eirin: Hehe, ja vi får se! Er ikke godt å si. Men vi gleder oss over framgangen!

"Søstrene": Så koselig å høre fra dere da!!!! :):):) Vi hadde det jo så fint hos dere at dere ikke blir kvitt oss helt, vi kommer jo stadig innom! -Og det må vi selvfølgelig gjøre igjen, dere må jo få se resultatet!!!
Vi dukker nok opp om ikke altfor lenge tenker jeg... :):):) Hils alle sammen der borte!

Netten74 sa...

cutie:)

sturle og sille-lene sa...

Hei,

Godt å se at Sam er blitt dekannylert! Vi har fulgt med på tv`n en del, og fikk vite i dag at du har laget en blogg, så da måtte vi jo prøve å finne den....

Vi er et par som har en sønn på 2,5 år som har trach, noe han har hatt i snart ett år. Han har diagnosen laryngo-, trachea- og broncheomalasi, pluss deformert epiglottis. Forhåpentligvis blir han bra innen et par år, slik at vi kan begynne å leve normalt igjen, slippe nattevakter, slippe sug, slippe inhalasjoner osv.... Den dagen det skjer bestiller vi oss en badeferie ett eller annet sted varmt!!!

Har sett dere på Ullevåll et par ganger også når vi har vært til sjekk for Aleksander, vet ikke om vi bruker de samme legene, jeg??(blir fort "kjendis" når man er på tv`n...i tillegg til at vi har naboer som visstnok vet hvem dere er...fra menigheten deres)

vel, håper alt går bra med Sam og resten av din familie.

Mvh Sille-Lene og Sturle
http://www.trakeostomi.net

mie sa...

Netten: :):):)

Sturle og Sille-Lene: Heisann! Så hyggelig! Har faktisk vært inne på siden deres før, og derfra vært inne på den amerikanske siden hvor jeg fant andre som hadde barn med det samme som Sam! Det er jo ikke akkurat noen vanlig diagnose, så det var veldig fint for oss! (Tror jeg skrev om det i slutten av april eller begynnelsen av mai her på bloggen)

Vi har også lurt på om vi har sett noen glimt av dere i gangene på Ullevål, ettersom vi hadde sett bilde på siden deres!

Hmmm...jeg vet akkurat hvordan det er å vente på å bli kvitt dette styret med trach, sug, nattevakter, inhalasjoner, etc etc etc....Nettopp derfor vet jeg nesten ikke hva jeg skal si til dere. Annet enn lykke, lykke til, og at man klarer faktisk mer enn man tror! Hvis vi kan hjelpe til med noe, eller om dere vil ta kontakt, så er mailadressen min chrismie@rose.no.

Maria sa...

Nå ble jeg glad :)

mie sa...

Maria: :):)

 
Blogglisten