mandag, juli 10, 2006

Bryllup overstått!

Da var bryllupet over også, det fant sted på lørdag! Heldigvis rakk vi å komme tilbake til Norge i tide til det. Bruden var vakker, brudgommen var også vakker ;), det var fint vær, og det var en fin brullupsfest!
Elissa var blomsterpike i ballettutstyr, men skjønte ikke stort av oppgaven med å drysse roseblader på gulvet før etter at det var gjort (med mammas hjelp). Hun begynte nemlig å samle dem opp igjen og puttet dem tilbake i kurven, og det ble litt rosebladmanko forrest der vi satt! Hun fikk beskjed om å drysse dem pent utover igjen, så hun kastet dem rundt seg av all kraft! Det ble litt voldsomt en stund der....Hehe, sånn er det å ha barn!


Herr og fru Blystad


Familien Inchley i finstasen!


Far og sønn i nye klær!


"Lurer på hva det der smaker?" Sam kan ikke få smake på is, fordi han er allergisk mot melk...


Og så kom "smil-da-Elissa-smilet" igjen! ;)


Det fortsetter å gå bra med Sam, vi synes han stadig får bittelitt mere stemme og bittelitt mindre bilyd. Han hviner litt fortsatt når han drar pusten, men ikke ved hvert eneste pust lenger. Natt til søndag lå vi hele familien på samme rom, på et motell i Hamar. (Bryllupet var i Hamar) Det var første gang jeg har sovet på samme rom som Sam, så det var en milepæl! Chris har sovet sammen med Sam de nettene vi ikke har hatt nattevakt etter at vi kom hjem fra Sveits, men jeg har altså ikke gjort det. Jeg var redd for ikke å våkne hvis det var noe, og tvilte også på om jeg skulle få sove i det hele tatt...Nå har jeg altså prøvd det, og jeg må nok innrømme at jeg ikke sov stort. Jeg hadde ørepropper, men hørte hviningen igjennom...Men allikevel, nå har jeg prøvd det!

Vi er fortsatt usikre på når Sam skal få begynne i barnehagen. Vi håper på en måte at stridoren (hviningen/bilyden) skal forsvinne i tide til da han egentlig skulle starte, i august. Det var jo det kriteriet Monnier anbefalte, siden stridoren er et tegn på at hevelsen fortsatt er tilstede. Hvis Sam blir forkjølet (som man blir i barnehager..) kan det muligens bli litt vel trangt igjen i halsen til Sam, og hvis vi er veldig uheldige så må han kanskje intuberes eller få tracheostomi igjen. Og det hadde jo vært et mareritt...
Det er litt vanskelig å bestemme noe, siden ingen av legene har vært veldig sikre på akkurat hva de skulle anbefale. Det kan jo også gå kjempebra å begynne i barnehagen, men hva om det ikke gjør det...
-Og hva vi bestemmer oss for vil få direkte konsekvenser for hva jeg gjør og ikke gjør til høsten f eks.
Ikke så lett....

Vår lille helt spiser fortsatt hver dag, men ikke så mye at han kan klare seg uten peg´en. Men det er jo en "ond sirkel", for når han får nok mat gjennom peg´en til at han alltid er mett, vil han jo heller aldri spise noe særlig. Så vi har begynt å gi han ett stort måltid gjennom peg´en i elleve tiden på kvelden (mens han sover), i stedet for å gi han litt og litt kontinuerlig på natten. Tanken er da at han skal være sulten til frokost, men så langt er han ikke akkurat skrubbsulten nei.. ;) Og han er også litt skeptisk til mat, noe som kanskje ikke er så rart. Det som er dumt er at han ikke tåler melk (vi håper han vokser det av seg), så det er også begrenset hva vi kan gi ham. I går prøvde jeg å gi han havregrøt som var laget med vann, men det er jo ikke så godt..Jeg blandet inn fruktpuré, men han syntes allikevel ikke det var så stas. I morges fikk han brød med melkefritt smør og melkefri leverpostei (har måttet finne ut av disse spesialproduktene da), men det slo ikke så godt an det heller gitt. Middagsglass og melkefrie pølser var visst heller ikke innertier.

Jaja. Men han spiser i hvertfall noe!!!!! Det er jo bare et mirakel!! Det blir spennende å se hva som skjer framover. Vi håper at Sam vil spise mer og mer, at hevelsen går helt ned og at stemmen kommer seg. Og vi er nå rimelig sikre på at det vil gå seg til over tid! Det er fantastisk at vi endelig kan se framover, og at vi har lagt bak oss vårt laveste punkt nå. (I allefall håper vi det!!)

For å si det sånn så er vi veldig klare for å fortsette livet "der vi slapp", for det er sånn det føles. Livet har stått på pauseknappen i halvannet år. Vi måtte bare slippe det vi hadde i hendene, og finne en måte å leve midt oppe i alt det som jeg vil kalle "unaturlige omstendigheter". Nå begynner vi å nærme oss det livet andre småbarnsfamilier har, og det er bare fantastisk å kunne "slenge" Sam oppi vogna og bare GÅ AVGÅRDE! Uten sugemaskin, uten sugekatetere, uten ekstra filtre, uten spriketang og ekstra tracheostomitube og alt det andre. Ingen behøver heller å sitte ved siden av Sam i bilen, og vi trenger ikke vaske en til to maskiner om dagen med klær og sengtøy dynket i oppkast. Det er fortsatt "småting" igjen (i forhold!) som andre slipper, men vi har allerede krysset et verdenshav av vanskeligheter og har lagt det bak oss!

Nå skal vi prøve å slappe av her, etter all ryddingen og alt det andre... ;) Nå bare MÅ vi ta oss litt fri. Neste uke reiser vi kanskje på hytta, alene og uten nattevakter, hvis vi bare tør og Sam er i form.. Jeg orker ikke å ligge våken hver natt i en uke, så vi håper disse ulydene fortsetter å "blekne" fram til da. Hadde vært deilig å få til. :)

10 kommentarer:

Amelie78 sa...

Så gøy å se bilde av B og S-Ø! Jeg håper du ville legge ut et bilde. Vakker søster du har! :)

Skal ellers prate med Gunnar ift dette med Sam. Ingenting er umulig...

Gode klemmer fra Hilde

Hege sa...

Så nydelig brudepar, og så pen familie dere er..
Så godt å høre at det er så mye bedre med Sam. Og ja, jeg håper virkelig at dere kan unne dere en "Normal" ferie som alle andre. Det fortjener dere!!
Stor klem Hege

Netten74 sa...

Så søtt par:)
Jeg håper virkelig dere kan unne dere en laaaang ferie nå og skikkelig kose dere alle 4.

Stoooor klem

ingunn sa...

Så flott brudepar! Benedikte er jo ei nydelig jente. Ha det bra på hyttetur da!
og forresten, ang de brevene... det er helt greit. Men dersom jeg noen gang rydder gjennom og skal kaste brev og sånt... er du interessedert i dine gamle???

ingunn sa...

interessedert er et nytt ord jeg nettopp fant opp... betyr sånn ca det samme som interessert.

mie sa...

Amélie: Ja er de ikke pene kanskje? ;) Ingenting er umulig, og vi håper og tror at Sam skal bli fullstendig sunn og frisk!!

Hege: Takk for det, takk for det... ;) Vi synes igrunn også at vi fortjener en skikkelig bra ferie, så selv om det nå regner så tar vi det i allefall ganske med ro her hjemme for en gangs skyld! Neste uke håper vi på hyttetur. :)

Netten: Ja de er et søtt par! Vi har nesten glemt hvordan man koser seg, men vi prøver å finne ut av det. :)

Ingunn: Takk for tilbudet, men jeg tror kanskje egentlig ikke at jeg er interessert i de brevene...(??) Burde jeg vært det kanskje?? Vanskelig å vite hva man setter pris på senere i livet merker jeg! Hvis du husker på det og gidder når du evt rydder gjennom dem, kanskje du kan spørre meg da? Kan jo hende jeg tenker annerledes i framtiden. (Men hvis du ikke husker på det er det helt greit!!)
Veldig dumt at jeg ikke kom på å spørre dere som jeg skrev masse brev med før om dere ville ha de brevene...Jeg hadde også en svæææær bunke med brev fra Amélie!!

kikkaklaus sa...

For en vakker familie dere er!!!

Trine Hanken sa...

Naa er det jammen lenge siden jeg har kommentert her. Foelger fortsatt med dere! Og jeg foeyer meg i rekken av folk som har sagt det foer, for et vakkert brudepar og en nydelig familie. Dere er fantastisk flotte!
Godt aa lese at det gaar bra hos dere! Her har det vaert full kjoer i gode to uker naa, men naa roer det seg iallefall litt. Livet er godt, men jeg savner norsk sommer og norske soete jordbaer...

Vi blogges...

mie sa...

Rybakken Sandvik: :):)

Trine: Ja norsk sommer ER virkelig noe for seg selv!! Men akkurat nå (i allefall her i Oslo) er det ikke så fint vær, det er overskyet og regner en del. Så du går ikke glipp av så mye akkurat nå. ;)

Anonym sa...

Abbiamo visto le vostre foto... siete proprio carini.
Ci fa piacere vedere che state bene. Ciao da Gianni, Cristiana e...Gaia..

 
Blogglisten