onsdag, juli 05, 2006

Hektisk på tross av ferie!


Sam sover søtt med armen godt rundt teddybjørnen han fikk i Sveits, som har fått navnet Ronald etter en av hans engelske oldefedre! De røde flekkene i senga er etter den røde "medisinen" vi maler på såret i bakhodet hans, det er ikke blod. ;)


En veldig fornøyd gutt, endelig hjemme og minus den grusomme tingen i halsen!


Det har faktisk vært veldig hektisk for oss helt siden vi kom hjem, vi føler vi "landet løpende" og har løpt siden!
Vi har vært hos pappa og hentet en del saker han ville bli kvitt, og da vi kom hjem så vi at vi ikke hadde plass til nesten noe av det! Dermed måtte vi til og rydde, og ikke minst kaste....

Mamma var nok det vi kan kalle en "sentimental samler", og har tatt vare på fryktelig mye opp gjennom årene. Etterhvert fikk jeg overrakt mange (og jeg mener MANGE) esker med ditt og datt som hun hadde pakket ned for meg opp igjennom - skolebøker, leker, brev (jeg var en ivrig brevskriver), gamle skolesekker, babyklær, tegninger, og kort sagt alt mulig skrammel og skatter en samler på som liten: Såper, Sad-Sam klistremerker, glansbilder, servietter (å-grøss-og-gru), passbilder av omtrent alle man har truffet noen gang, juggelsmykker (som har blitt svarte til slutt og som ligger i en umulig vase...), bilder, skoledagbøker, andre dagbøker (og jeg har visst fryktelig mange..) osv. (Det ble ikke så "kort sagt" som jeg mente å gjøre det, men det beskriver i allefall hvor uhorvelig mye det var)

-Og disse eskene sto her og fylte opp boden vår...Derfor måtte vi bare sette i gang og rydde gjennom og kaste, for å få plass til nye minner som må oppbevares. ;) (Ja, jeg ser at det nok kommer en runde til om noen år med ny kasting) Jeg vet også at vi søsknene snart skal dele det som er av minner etter mamma (alt fra bunad til malte kister fra hennes familie...), og da kommer det enda mer som må settes ett eller annet sted!

Det er rart hva gjenstander kan gjøre med en, hva slags minner de frembringer. De siste dagene har jeg blitt transportert tilbake til voldsomme og forvirrede følelser på ungdomsskolen, har blitt minnet om gode men glemte venner, har funnet min første dukke (med flatt hode etter eskelivet..), har lest bursdagskort fra omtrent alle bursdagene mine fram til jeg flyttet hjemmefra, jeg fant en svart seigmann i snoren i russelua mi (den var ikke svart i utgangspunktet), har funnet et kort fra mormor som hun underskrev med "tante Inger" (hun het Inga-Johanne og var altså ikke min tante...hun fikk nemlig etterhvert Alzheimers), jeg har fraktet brudekjolen min og dressen til Chris fra huset til pappa og hit, jeg har sett på bilder av meg selv fra jeg var fersk skolejente og har gransket blikket mitt: "Var jeg glad for å gå på skolen den gangen tro?" Jeg har blitt rørt av kort og brev fra mamma, har studert avtrykk av min 6-årige håndflate, og har sett deler av mitt eget skjelett og tenner på alle røntgenbildene mamma av en eller annen grunn så seg nødt til å ta vare på!

Mange av disse tingene har jeg sett igjennom flere ganger før gjennom oppveksten, og har funnet det vanskelig å kvitte meg med dem. De har betydd noe, minnet meg om noe jeg ikke ville glemme. Men som Chris kommenterte her om dagen, så må det kanskje en viss modenhet til for å vite hva man kan la gå, og hva man bør beholde?

Vi begynte altså i boden, men måtte også flytte vekk blant annet et skatoll (fullt av skrot...) for å få plass til noen "nye" møbler fra huset til pappa. Og dermed var vi i gang inne i leiligheten også, for tingene fra skatollet måtte få et nytt hjem. Og mye av det måtte sorteres ut og kastes...Enden på visa er at vi fortsatt ikke er helt ferdige med det som ble tidenes opprydning, og Chris har vært tre turer på søpla med full bil allerede! - Og vi har plutselig et skatoll med overskap til salgs, samt en barnevogn og et babybilsete... ; )

Vi hadde i grunn tenkt å komme hjem og virkelig slappe av og nyte at livet begynner å bli bedre, for ikke å snakke om å feire!! Men plutselig var vi altså i gang her...Men det rare er at vi kjenner at det er neste frigjørende å bli kvitt alt dette oppsamlede skrapet! Vi er klare for en ny begynnelse for familien Inchley, og det passer egentlig fint at vi tar en skikkelig opprydning samtidig synes vi nesten! Men når det er sagt, så håper vi at vi snart er ferdige...Vi kan jo ikke bruke hele sommeren på det heller! Vi MÅ få roet oss ned snart og nyte....livet, rett og slett.

Når det gjelder Sam, så går det ganske bra med ham! Hvis vi legger godviljen til så synes vi kanskje han har fått mer stemme de siste par dagene, og han har nok litt mindre stridor også! Det er spesielt godt å se at han ikke sliter så mye med pustingen når han sover. Vi håper utviklingen fortsetter i denne retningen, og at det kan gå FORT. Først når Sam ikke har stridor (bilyd ved innpust) og har mer stemme å vekke oss med vil vi slappe av såpass at vi kan slutte å ha nattevakter. Foreløpig har vi altså det, med unntak av en og annen natt hvor vi ikke har noen som kan ta vakten. Hittil har vi hatt to netter uten nattevakt, og da lå Chris inne på rommet til Sam for å være sikker på å våkne hvis det var noe. Jeg for min del hadde aldri klart å sove ved siden av Sam nå, fordi han lager såpass mye lyd når han puster. - Og jeg ville vært redd for å ikke våkne hvis det var noe fordi stemmen hans er såpass svak.

Akkurat dette med stridor/stemme har også direkte innvirkning på avgjørelsen om når og om Sam skal gå i barnehage, som igjen har betydning for mine planer for høsten. Vi håper og ber om at det skal rette seg snart, for å si det sånn...

Men det går absolutt BRA med Sam, og har ser nå ut som han har lagt på seg igjen det han mistet i forbindelse med operasjonen! Han ser rett og slett GODT ut. Og han fortsetter å spise litt hver dag, favorittene sålangt er brød, banan og honningmelon. Ellers er ikke aprikospuré, Ritzkjeks eller eple å forakte heller!
Vi må snart ta kontakt med "spiseteamet" (tenkt at det finnes noe som heter det) for å høre hvordan de anbefaler at vi griper dette an videre. Håpet er jo at han skal spise alt han trenger selv, så vi kan bli kvitt peg´en. :) For ikke så lenge siden kunne vi ikke begynne å tenke på dette engang, så det må kunne kalles et framskritt! Et overraskelses-mirakel-framskritt! :)

To dager etter at vi kom hjem leverte vi alt sugeutstyr til Hjelpemiddelsentralen, og alt annet medisinsk matriell som vi ikke lenger trenger ble levert til Ullevål. Nå har vi byttet ut den enorme hylleseksjonen med alt utstyret til Sam med et mye mindre skap, hvor det vi fortsatt trenger til mat og stell står. For en lettelse!!!!!!!!!

10 kommentarer:

Karina sa...

Ojojoj...dere har jammen nok å holde fingrene i, Mie!
En slik storopprydding kan være gankse slitsom både fysiske og psykisk, men tenk hvor deilig det er når dere er ferdige da!!! Det er en god følelse;)

En ny epoke står for døren...Lykke til!

ingunn sa...

Hehe, jeg kjente meg liksom igjen i samlingen av forskjellig krims-krams du har gjennomgått. Du fant kanskje en bunke brev fra meg?... jeg har en stor bunke fra deg også...
Dersom du ser deg nødt til å kvitte deg med brev, så må du gjerne sende tilbake mine. Jeg har hatt noen sånne storopprydninger selv i løpet av livet. Det er spennende og følelsesladet arbeid. Håper virkelig dere snart føler dere klare til å ta fatt på ferien og avslapningen og livsnytelsen. Og, ja... Sam ser godt ut!!!

Hege sa...

Hei Mie!!
Jeg kom plutselig over din blogg via en annens blogg.. Det er jo såå lenge siden jeg sett deg. Dvs. jeg har sett dere på tv.. Hm.. Rart det der hvordan ting plutselig kan bli helt annerledes enn det man hadde planlagt.. Jeg skal se litt nærmere på bloggen din litt seinere. Nå skal jeg på jobb! Ta gjerne en titt innom min da:D Hilsen FBO Hege

Tone sa...

Og jeg som synes jeg har nok å rydde på hybelen min... sukk... det er visst en annen verden som venter! Fantastisk at det går så bra med Sam. Det er virkelig godt å vite. Håper dere rekker å få med dere litt av sommeren oppi alt det andre som skal ordnes!

Maria sa...

Høres litt hektisk ut... og når det kommer til den ryddingen - så kjenner jeg meg igjen... har bodd hos mor å far et par måneder nå (mellom mine studieopphold i inn og utland) og har vel innsett at før jeg drar igjen i september så er det for srekkelig mye som må ryddes, settes på plass, kastes og sortes... sukk...

den tid den sorg...

godt å lese at dere er hjemme og at ting står etter forholdene bra til - har jo bare sett dere på tv og lest i bloggen her - men en blir engasjert likevel :)

alt godt og god sommer :)

Storesøster til Amelie78 sa...

Hei Mie!

Så glad jeg ble for å høre om framgangen med Sam! Har akkurat lest innlegget om rydding og kasting. Utrolig morsomt og inspirerende! Kjente meg så utrolig godt igjen! -De ulike kategoriene det går an å samle på, hvilke minner de frambringer og behovet for å rense opp og "begynne på nytt"! Amelie og jeg har snakket om temaet idag. Både hun, foreldrene våre og jeg er midt inne i en "rydd-og kast"-periode, vi også! Lenge leve sommeren!:o) Ønsker dere alt godt videre!

Klem!

Beth sa...

Hei igjen kjære mie
godt at Sam viser fremgang og er fornøyd..Det fortjener han så veldig etter alt han har vært igjennom!og du og Chris fortjener å få være "vanlige" foreldre.....

Selvom jeg ikke kjenner dere sånn ordentlig, har dere havnet i hjertet mitt med et plask, he he...Tenker ofte på¨dere, og ber om Guds hvile og glede til alle fire....
Elisabeth-klem

maria sa...

Hei Mie!
Lenge siden jeg har vært innom bloggen nå, har hatt ei hektisk uke med konferanse, så har ikke vært mye hjemme...

Høres ut som dere har hatt nok å ta tak i. Utrolig hvor fort ting kan samle seg opp, merket det godt etter ett år her.. må vel snart ta ei ny runde med kasting snart her også...

Skal fortsette å be om at det skal gå kjapt fremover med Sam, at alt skal legge seg til rette videre også!

Netten74 sa...

hei Mie!!'

Har akkurat kommet hjem etter en travel uke på Barne Camp.
ja, det er godt med alt gammelt som man kan bli kvitt. har selv hatt en slik opprydning hos pappaen min ( han har fortsatt noen ting som er mine, siden jeg ikke har plass til dem ennå), han hadde tatt vare på ALLE kort og tegninger som han hadde fått av oss til bursdager og ellers.

Fantastisk helrig å høre at det går fremver med Sam.

Klem:)

mie sa...

Karina: Ja, det er helt utrolig fentastisk når man er ferdig! Føles som en ny start, på menge måter. :)

Ingunn: Har du fortsatt masse brev fra meg også? For å si det sånn var veldig mange av de brevene jeg fant fra deg ja! ;) Men dessverre er du litt for sent ute...jeg har nok kvittet meg med dem...Jeg kvittet meg kort og godt med ALLE brev og kort jeg ikke hadde fått fra nærmeste familie! Tenkte ikke på at du kanskje ville ha dem...sorry...

Hege: HEEEEEEEEEIIII!!!!!! Så koselig! Veldig lenge siden ja!! Har vært innom siden din også, kommer nok tilbake! ;)

Tone: En annen verden kan du trygt si! Nå har vi tenkt til å begynne å nyte sommeren, og så regner det typisk nok!! Får håpe det går over fort!

Maria: Bare hopp i det sier nå jeg, det er godt å få det overstått!! (Men jeg skjønner at du helst vil utsette det så lenge som mulig..)
Hvor er det du studerer? Det fant jeg visst ikke ut av fra bloggen din...mulig jeg ikke har lest godt nok. ;)

Storesøster´n til a: Er det ryddetid på sommeren for andre også? Visste ikke at det var en trend jeg fulgte, men jeg er jo tross alt av natur veldig in touch with fashion da...;)
Det er helt klart GODT å få vekk alt gammelt skrot og skrammel, og gamle følelser med det samme!

Beth: Og det er koselig å høre fra deg igjen også! ;) Vi så hverandre på lørdag også vi! Beklager at jeg ikke rakk å hilse så veldig på deg - sånn er det med bryllup! Altfor mange å hilse på! ;) (Ikke bare for brudeparet)
Vi trenger absolutt Guds hvile, det er kanskje ett av våre største behov nå. Så takk for at du ber om det!!

Maria: Å huff, ikke minn meg på at det samler seg opp ting bare etter ett skarve år!! Jeg orker ikke mer rydding på en veldig lang stund nå kjenner jeg... ;)
Håper dere hadde en fin konferanse!

Netten: Tror jammen mamma og pappa også hadde tatt vare på alle tegninger! Det er nesten så man skulle ønske de ikke hadde gjort det men luket ut de beste, så man slipper å gjøre det selv! Det føles så voldsomt ALVORLIG å kvitte seg med sånne følsomme greier som barnetegninger og brev og kort..

 
Blogglisten