torsdag, august 10, 2006

Jæddæ

Nå sitter jeg på kontoret til min kjære bror og låner litt internett, siden jeg fortsatt ikke har fått tilbake laptop´en...Jeg skal jo begynne på skolen til onsdag, og syntes det kunne være greit å finne ut av når jeg skal møte opp, samt hvor... Så nå har jeg endelig fått tak i timeplanen, og føler jeg står noe bedre rustet til å begynne på denne ville ideen!
-For jeg ER nervøs, lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet rett og slett. At jeg er sliten er ingen hemmelighet, men jeg er også desperat etter å komme meg ut av leiligheten, treffe mennesker igjen, og ikke minst få tenke på noe HELT annet. Vi får se.

Sam begynte sin karriere i barnehagen i går, og har i dag prøvd å sove på samme rom som en annen liten tass. De sto i hver sin seng og så på hverandre, og brøt etterhvert ut i konspiratorisk fnising. Ingen fikk sove noe særlig, for å si det sånn. Håper de venner seg til hverandre etterhvert, ellers blir det mange trøtte barn på Månen (som avdelingen heter)!
Sam har fått 100% assistent som i allefall skal følge han opp fram til jul, så det er kjempefint. Han har nå klart seg uten peg´en i over to uker (!), men må følges opp når det gjelder spising; jeg tror ikke han er så flink til å gjenkjenne sultfølelse enda. Han spiser riktignok som en helt, jeg holdte på å skrive hest, men det blir vel også riktig; to brødskiver til frokost, to brødskiver til lunch, ett stort middagsglass til middag + en brødskive/et glass fruktpuré/litt frukt, og ikke minst en "voksen" porsjon havregrøt med en HEL most banan til kvelds. Etter det gnir han havrekliss godt inn i trøtte øyne (med de lange øyenvippene er det en utfordring å bli kvitt igjen), og sovner som en stein. Han sover på eget rom, vi bruker babycallingen, og alt er for øyeblikket såre vel!

Fortsatt er vi litt nervøse for de uunngåelige sykdommene som følger med barnehager, og er spent på hvordan første luftveisinfeksjon vil arte seg. Vil han bli veldig trang i halsen? Men siden han ikke lenger har stridor (bilyd når han puster), som betyr at han ikke er hoven i halsen lenger, er det grunn til å tro at han har like god plass i halsen som andre barn og derfor ikke vil reagere annerledes enn andre på sykdom. Litt spente er vi likevel...

Så nå begynner en ny epoke i familien Inchley sitt liv, med to barn i barnehage, Chris som overlege, og hu mor som fulltidsstudent. (Fortsatt skvetter jeg ved tanken på det siste, men det er nok på tide...) Vi gleder oss til å få en forandring, men som sagt: Det ER litt skremmende også. Håper Sam får det bra i barnehagen....håper Elissa takler å få Sam tett innpå seg hele dagen....håper ikke overlegejobben blir overveldende for Chris....og ikke minst: Håper jeg klarer å gjennomføre et studium uten at familielivet går dunken....

Hmmmm....Rart hvordan ting kan forandre seg så fort?? For noen måneder siden visste vi ikke om Sam noengang kunne bli operert engang! Livet er en merksnodig ting. All ære til Gud......

16 kommentarer:

Amelie78 sa...

Wow! Litt av en oppdatering. Utrolig hva som har skjedd på kort tid, ja. Gøy å lese litt fra livet ditt/deres igjen :)

Hvilke fag skal du ta? Eller: Hva slags studium er det?

Klem fra H.

ingunn sa...

Gratulerer Chris, med overlegejobb!!!! Det er litt av en prestasjon! Du er flink!
Og Mie, du er tøff! Lykke til med studier! Flott å høre at ting går så bra nå!
Klem fra Ingunn

Grete sa...

Hei Mie! Ja, det er rart hvor mye livet kan forandre seg på kort tid. Godt å høre at det går så fint med dere.

Anonym sa...

jeg er mektig imponert!!!
Hva mer kan man si..
takk for sist- det var godt å se dere, kanskje vi treffes i london neste gang:)
Lykke til med studiene, Mie!

klem fra kristine

Anonym sa...

Hei Mie. Mange år har gått og mye har skjedd siden jeg pratat med deg sist. Vet ikke engang om du husker meg, men har funnet bloggen din gjennom min niese Hege i Bodø.Vi har fulgt med dere etter at vi fikk se dere på tv i vinter,og du vet at da måtte vi jo være med å be for dere. Ble også veldig sjokkert over å høre at Solveig var død. De har jo sammen, betydd mye for så mange, deriblant oss.Ok, nå vil jeg få ønske dere lykke til og med Guds velsignelse over familien,studie, jobb osv. Stor klem fra Anne Torill

Kine x-nattevakt sa...

Hei Mie!

Så hyggelig å lese at det går bra med Sam, det virker jo til at alt nå skal gå rette veien for dere og det fortjener dere virkelig.
Lykke til videre, og som sagt, trenger dere barnevakt er jeg ikke langt unna :)

Stor hilsen fra Kine - x-nattevakt :)

Elisabeth sa...

Ja det er spennende å begynne på et nytt studium. For min del er jeg jobbsøkende nå, og det synes jeg er utfordrende. Det er ikke alltid like enkelt å fortelle om seg selv til andre.

(Ps! Min nye bloggadresse er disno.wordpress.com)

Marie Nanette sa...

Ja, det er helt utrolig alt som har skjedd, og så fantastisk at ting endelig har stabilisert seg.

Så spennende med både ny jobb og studier!! Det kommer sikkert til å gå bra det også:-)

Grete sa...

Første skoledag i dag da :) Håper det blir en bra start på høsten for deg.

mie sa...

amelie: Jommen skal jeg si at mye har skjedd på kort tid ja! Jeg skal studere Markedsøkonomi det første året, etter det er det litt åpent. Men jeg lurer fælt på om jeg passer til dette...det er så mange utrolig selvsikre mennesker her!!

Ingunn: Chris takker og bukker! Og jeg sier tusen takk for lykkeønskninger, de trenger jeg veldig sårt nå føler jeg...

Grete: Wow, tenk at noen husket at det var i dag da!! Det varmet hjertet mitt... :) Og det trenger jeg nå...

Kristine: Lykke, lykke til til dere også!!! Kanskje vi kommer på besøk??

Anne Torill: Joda, jeg husker deg godt! Hei igjen! Det har skjedd mye ja, både på godt og vondt. Mest vondt kanskje. Vi visste at mamma var veldig syk, fikk vite det i mai/juni i fjor, men at hun skulle dø trodde vi ikke. Sånn er det noen ganger. Nå gleder vi oss over at ting går bedre med Sam, og over at livet endelig kan få gå videre.
Det kommer mer om oss på tv snart forresten. :)

Elisabeth: Å søke jobb ja...det er heldigvis en stund til for min del! Foreløpig er jeg helt slått i bakken over hvor seriøst vanskelig det virker å studere...

Marie: Det blir i allefall utfordrende, det er sikkert! Lykke til med planene dine også, det høres kjempespennende ut!

Trine Hanken sa...

Hei Mie...
Leeeeeeenge siden siste kommentar fra meg, men jeg har fulgt med. Du er jammen supertøff!
Her nede er kofferten klar til avreise og imårra kveld setter vi kursen mot hjemlandet.. Gleder meg innmari..
Kose deg masse og kjempelykke til med alt du står på med. Såååå godt å høre at Sam har det bra!!!

Trine

Alexandra sa...

Lykke til!

Alexandra sa...

Lykke til!

maria sa...

veldi lenge siden jeg har kommentert nå.. har gått ganske i ett i det siste, men skjønner det har skjedd mye for dere også!! Merkelig hvordan ting kan forandre seg sånn på kort tid...

Dere får ha lykke til med jobb, studie, barnehage, +++ i det hele tatt... Godt å høre at alt går bra med Sam. Dette klarer du bra, Mie!

-maria-

Anonym sa...

Hei! Sille-Lene heter jeg. Jeg er mamman til Aleksander som er 2 1/2 år, og som har hatt trak i et år nå. (Pappan til Aleksander sendte dere en hilsen tidligere). For en liten stund siden ble luftrøret til Aleksander kontrollert, for å se om det hadde blitt noe stivere på et år. Desverre kunne de ikke se noen bedring siden i fjor! Det vil si at vi må regne med at han må ha traken i 2-3 år til!!! Det er da jeg tenker at vi kanskje må se utover norges grenser, kanskje de har kommet lengere på hans problematikk andre steder? Vet du noe mere om hva er de spesialister på der hvor dere var i Sveits? Hvem var det som tok kontakt med dette sykehuset for dere? Etter den gode erfaringen dere hadde, er det jo absolutt verdt å prøve for andre også. Tenkte jeg skulle snakke med de legene som har ansvaret for oss om dette.
Lykke til videre. Håper barnehagelivet for Sam ikke vil gi han de største problemene. Aleksander har vært i bhg siden okt.i fjor med en personlig assistent. Det har blitt noen sykehusopphold på infeksjonspost pga lungebetennelse og O2 behov, men synes det har gått overraskende bra.

Hilsen Sille-Lene

mie sa...

Trine: Å, så koselig at du får tatt deg en tur hjem og får presentert kavaleren! Jeg holdt på å si lykke til, men det trenger du neppe. ;) Dere er sikkert godt hjemme i Ålesund og koser dere nå tenker jeg, ha det kjempefint!

Alexandra: Tusen takk for det, og jeg skal sjekke ut bloggen din med tid og stunder. Denne data`n de har ehr er merkelig nok veldig treig, så jeg orker ikke vente på å få opp siden din akkurat nå... ;)

Maria: Godt å høre noen har tro på meg. :):) Lykke til med ditt hektiske liv da!

Sille-Lene: Hyggelig å høre fra deg!! Jeg skjønner godt at dere gjerne vil se utover grensene nå, og det kan jo hende det er verdt det! Vår lege på Rikshospitalet heter Tor Dahl, og det er primært han (her i Oslo) som har kontakt med kirurgen i Sveits som heter Philippe Monnier. I tillegg var vi i kontakt med han som "alle" hyller så veldig på den amerikanske tracheostomi nettsiden, dr Cotton. Han kunne også ha tatt i mot oss sa han. Deres problem høres ganske annerledes ut enn vårt, men det er jo verdt å undersøke uansett synes jeg - jeg hadde gjort det. Problemet akkurat nå er at jeg altså ikke har min egen maskin tilgjengelig, og derfor kan jeg ikke hente ut opplysningene jeg har om e-mail adressene til disse to legene. (Vi tok bare kontakt via mail, og de er begge to flinke til å svare!) Men kanskje du kunne sendt meg en mail (chrismie@rose.no) så jeg har adressen deres, og så kan jeg sende de adressene så fort jeg får tak i dem?
Vår erfaring er at begge disse legene er lette å snakke med, og de er såpass interessert i spesielle tilfeller at det også er i deres egen interesse å svare raskt...;)
Lykke, lykke til videre!!! Det er spesielt å høre fra andre som faktisk VET nøyaktig hvordan det er å ha barn med trach synes jeg. Jeg håper så inderlig at dere får en raskere avslutning på dette enn dere har blitt forespeilet...

 
Blogglisten