tirsdag, august 22, 2006

Tilstandsrapport fra BI

Neimen hei alle sammen, nå var det jammen lenge siden sist! Vi har fortsatt ikke fått tilbake laptopen, så jeg skriver nå fra biblioteket på BI.

Ja, hva skal jeg si om min tilstand i denne tilstandsrapporten?? For å si det sånn begynte min karriere på BI med dyp sjokktilstand, den gikk så over i generell usikkerhet, og nå driver jeg og stresser med å i det hele tatt treffe noen som går på samme linje som meg...INGEN jeg hittil har snakket med går på min linje, og jeg trenger å finne noen å ha kolokkviegruppe med!! For plutselig kaster de en eller annen case over oss, jeg bare venter på det, og så har jeg absolutt ingen å gjøre den sammen med!

Den første dagen, som altså var preget av dypt sjokk for min del, startet med at alle ble delt inn i faddergrupper, og så skulle festingen begynne (og den pågår stadig). Jeg oppdaget at jeg var desidert eldst i min gruppe, og den høye pannebåndfaktoren var dominerende. Ikke det at jeg ikke liker 19-åringer fra Bærum, men jeg begynte å lure litt på om vi hadde noe til felles?? Jeg hadde planer om å prøve å være med på en del sånn at jeg ble kjent med noen, men jeg kjente at motet sviktet meg. Jeg så for meg det ene vorspilet etter det andre i en trang gutte-student-hybel m/lukt av sure sokker sammen med et tjuetalls pannebåndbekledde eplekjekke ungdommer, og bestemte meg for at jeg hadde det bedre uten. Vel er jeg kanskje litt outsider, men det får være grenser for å utsette seg for "out of body experiences"!!!

Jeg er klar over at jeg høres ut som jeg minst er 40 nå, men det er bare et faktum at jeg ikke har så mye til felles med de aller fleste av dem som kommer rett fra videregående. Jeg har opplevd mer enn dem, og mer enn de fleste på min egen alder også når vi først er inne på det.
Så her sitter jeg, og lurer på om jeg kommer til å finne noen likesinnede på min linje, noen jeg kan jobbe sammen med uten at det behøver å bli utover nettene rett før innleveringer og eksamner f eks...Jeg er jo begrenset til den tiden barna er i barnehagen, og av Chris sin turnus.
Hmmm..

I dag har vi hatt vår første forelesning, og det er med skrekkblandet fryd at jeg finner meg selv i en "ordentlig" forelesningssal!! Jeg har studert dans i tre år tidligere, men det er et veldig annerledes studium - for å si det mildt.
Vi hadde bedriftsøkonomi i denne første leksjonen, og jeg må si at det utrolig nok virker litt spennede. Jeg har også tenkt litt på at med min bakgrunn de siste årene så kommer muligens alt til å virke interessant! Heldigvis for meg. ;)

Det er i det hele tatt mye som forandrer seg for familien Inchley fra nå av: Sam har begynt i barnehagen (det ser ut til å gå veldig fint), Elissa må tåle at lillebror trenger seg inn på hennes hjemmebane - barnehagen, Chris blir overlege i begynnelsen av september, og jeg har som sagt forandret hverdagen min totalt. Det blir en spennede tid, og jeg er ganske nervøs må jeg innrømme. Vil jeg klare disse studiene på toppen av å være en god mamma for barna mine? Vil Sam trives med å være så mye borte fra oss så plutselig? Osv...
Jeg får bare ta i bruk min sedvanlige taktikk: Å hoppe i det.

Sams tilstandsrapport ser veldig bra ut! Han trives som sagt i barnehagen, spiser massevis av mat fortsatt, prøver ut det han har av stemme mer og mer, vokser og legger på seg, og er om mulig enda mer blid og fornøyd enn før! I dag har jeg fått beskjed fra Ullevål om at de ikke vil stresse med å fjerne peg`en fordi de vil se at han ikke slutter å spise igjen ved f eks forkjølelse eller magesyke, så vi avtalte å snakkes igjen om dette når han har klart seg i ca et halvt år uten å bruke den. Hittil har han klart seg en måned, så vi er på vei! Bare det at vi allerede snakker om å fjerne den er jo et mirakel, vi var forberedt på at han kanskje aldri ville spise selv!!!!

I helgen var vi på fellesskapsweekend med Filadelfia (menigheten vår), og det var en fantastisk følelse å kunne legge barna og bare ta med oss baby callingen - som hvilke som helst andre foreldre - og forvente at vi ville høre noe gjennom den hvis ikke alt var som det skulle. Hehe, på ett tidspunkt hørte vi "Sam! Saaaam! SAAAAAAAAAAAAM!!!!" fra storesøster, hun syntes det var så kjedelig at han sov så hun prøvde å få liv i han igjen!
Vi følte oss rent som en vanlig familie, og nå kan vi spøke med at vi "kun har vanlige problemer", som at barna blir utålmodige i bilen, at Elissa plager Sam, at Sam terger Elissa, at de kaster mat på gulvet, at de ikke liker grønnsaker osv.
Chris og jeg kom fram til noe av den samme konklusjonen som over, at vi muligens aldri kommer til å oppleve "noe" som et virkelig problem igjen, for alt virker som en rolig spasertur i forhold til alt vi har vært gjennom. (Helt sikkert en sannhet med modifikasjoner, men dog)

Når DET er sagt så er jeg så spent på denne vendingen mitt eget liv har tatt at jeg til tider har ganske vondt i magen, men det skal vel gå bra det og...Det er bare det at jeg lurer fælt på hva det egentlig er jeg har tenkt noen ganger, hva skal jeg med denne utdannelsen?? Utover å utvide studielånet mitt drastisk mener jeg??? Men jeg følte at jeg hadde kjørt meg fast i en blindvei på mange måter, så noe måtte jeg foreta meg.

Jaja. Får avslutte denne uoversiktlige uttømmingen av tanker vel, kanskje jeg kommer sterkere tilbake snart. (??)

16 kommentarer:

Amelie78 sa...

Spennende med tilstandsrapport! Takk for at du deler... Måtte by the way le av de pannebaånd-beskrivelsene. Formelig så det for meg... Du er murzum! :) Kan ikke si jeg sitter på noen gode råd, annet enn gi det litt tid.

Snakkes! :)

H-klem

Elisabeth sa...

Hei Mie.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det er ikke alltid lett å komme på gruppe med de "rette folkene". Jeg har positive og negative erfaringer med gruppearbeid.

Det beste rådet er komme i snakk med folk. Gjerne snakk med dem som ser eldst ut. Når du snakk om gruppearbeid, hør gjerne hva slags forventninger folk har om det. - prøv å bli enig om en arbeidsstrategi.

- har forresten skrevet en artikkel om menigheten din https://disno.wordpress.com/2006/08/13/forskjelle-kristne-menigheter/

Marie Nanette sa...

Hei!
Og takk for i helgen:-) Det var nok ikke bare dere som frydet dere over å være en vanlig familie med vanlige problemer. Det var utrolig koselig å se dere, og ikke minst Sam. Dere så godt ut!

Marie

kikkaklaus sa...

Ser man det! der kom det plutselig en liten oppdatering igjen- følger med da vettu;)
Var innom BI her i vår, og kan skrive under på at det var høy pannebånd-faktor der. Fikk nesten litt bakoversveis sjøl der jeg satt! Du klarer nok å hanskes med dem vil jeg tro ;)
Godt å høre at ting har normalisert seg litt hos dere...-Gode mennesker!!!
Kristine skriver, og Klaus hilser
-klem klem

Kine - xnattevakt sa...

Vel, jeg er da en del år yngre enn deg og har akkurat samme erfaringen :) Men slapp av, det går seg til etter hvert. Plutselig så er det noen rundt deg, og enkelte trekkes i samme retning, før du vet ordet av det så har du fått den kollokvien du sårt leter etter. Vi startet igjen forje uke vi da, og ikke alt hos oss sykepleierne er såre vel heller. Vi studenter altså :)

Godt å lese at alt går bra med Sam, det er så godt å høre.

Hilsen Kine - xnattevakt

maria sa...

Ja, gruppe-oppgaver er noe eget... godt tips for studie-livet er å ikke utsette alle oppgavene til rett før innlevering, vanskelig nok uten barn det... (eehm... kanskje derfor forrige uke var så enormt stressende...!?!)

Håper du finner noen du kan trives og jobbe godt sammen med i gruppe! Viktig at en har noen en klarer å jobbe sammen med. Kan sende opp en liten bønn om det også, jeg.. ingenting for stort og ingenting for lite, ey?

Godt å høre ting begynner å bli litt mer normale for dere. 'Vanlige' problemer blir liksom så små når jeg tenker på hva dere har vært igjennom.

Lykke til videre, Mie!

Maria sa...

..hadde jo nesten glemt hvordan det er å være ny student :)

Nå er det snart back to Krakow :)

Bra å lese at ting står rimelig bra til :)

Grete sa...

Fint å lese hvordan du har det, Mie. Kjenner meg igjen i noen av tankene dine. Jeg er i en fase der jeg ikke helt vet hvor jeg skal videre, når det gjelder jobb og sånt. Har vært litt frustrert på grunn av det. Men nå har frustrasjonen sluppet taket og jeg ser at det finnes mange muligheter :)

Vegar sa...

Så fint å høre at dere har det greit!

Lykke til med BI-studier! Nå er det like før jeg avslutter studiene mine her, etter noen intense måneder på biblioteket. Hils Preben og Camilla fra meg (han med pannebåndet og hun med Gucchi-veska).

Netten74 sa...

Hehehe.. Kjenner igjen de faktene:) Har selv begynt på førskolestudiet ved Høgskolen i oslo. Mye party der også forrige uke, men jeg går i en deltidsklasse med voksne damer som både jobber og har familie ved siden av.

Lykke til!!

Klem fra J

Anonym sa...

hallo!!!!
Takk for sist!!! Det var så utrolig fint å bli kjent med dere.. Jeg gleder meg til og bli bedre kjent med dere. Håper jeg kan siste barnevakt for dere. Mie kan ikke du sende meg sms så jeg får nr ditt? For da kan jeg ringe deg å "mase" på dere om passing... hahahah
Stor klem fra Dorothy
hils alle sammen. si at jeg savner min nye venn

ingunn sa...

Lykke til med studielivet. Jeg kjenner at etter dagens påkjenning med å være alene med 20 unger i 7-11 års alderen for første gang, etter bare to dagers opplæring, ønsker jeg meg tilbake til pulten og PC'en. Men eksamener er noe kjipe greier.
Håper du finner noen ok kollokvie-venner.
Forresten ikke så mange pannebånd her borte... er det en Oslo-vest gutte-trend?

Karina sa...

Forstår at det kan virke litt vanskelig i starten... Man kan ofte føle seg veldig annerledes enn mange av de andre. Men min erfaring er at ulikhetene blir mindre hvis man går inn for å snakke med flest mulig. Så klart du ikke kommer like godt overens med alle, men jeg kan nesten garantere at du får noen nye inntrykk av noen enn det førsteinntrykket skulle tilsi... Mye rart som skjuler seg bak fasadene til folk!

Lykke til med studietilværelsen. Håper du finner en bra balanse mellom studier, familie og venner. Lenge siden jeg har lagt igjen kommentar her nå, men jeg har ikke glemt dere;) Det har bare vært så mye som har skjedd hos meg...

Ha en velsignet dag, vakre kongsdatter!

kris sa...

heihei.vil si du er en racer på å skrive.kjempe spennende å lese alt sammen,virkelig!
har hørt masse om deg,både på tv og av andre folk.Jeg går i Filadelfia Oslo.Du har ikke msn og email jeg kunne fått tilfeldigvis?klem

mie sa...

amelie: hehe, ja det er mange pannebånd å se her, men etterhvert ser man litt mer forbi skogen av pannebånd og oppdager andre folk også. Heldigvis. :)

Elisabeth: Nå har jeg faktisk klart å skaffe meg en gruppe, og jeg håper i allefall at vi skal komme til enighet...Alle er "litt eldre", og tre av fire har barn. Skal nok bli bra. ;)
Jeg har ikke fått lest artikkelen enda eller forandret linken (jfr treige dataer...), men skal få gjort det. ;)

Marie: Jeg visst ikke at du het Nanette, for et fint navn! Ja, den helgen var jammen fin - vi slapp å ta kontakt med noen i det hele tatt, "alle" ville komme å gratulere osv!

Kristine og Klaus: Hei på dere!!! Hvordan går det?? Får jo ikke fulgt med for tiden, men skal lese oppdateringene deres så fort jeg får tid...

Kine: Godt å få litt tips fra noen "vanlige" studenter (jeg har jo studert, men et veldig annerledes studium enn de fleste..), og som sagt har jeg klart å skaffe meg en gruppe nå. Heldigvis!

Maria: Ja, det gjenstår fortsatt å finne ut om vi jobber godt sammen, det kan virke som flere av oss har relativt sterke meninger. Hehe. På godt og vondt som det heter...Akkurat nå er jeg litt nervøs for dette kjenner jeg...

Maria i det eksotiske Krakow: Ja, det er helt klart noe eget ved å være ny student! Stort sett masse stress, vil jeg si!!! Lykke til videre i Polen da.

Grete: Godt når frustrasjoner slipper. :) Jeg er fortsatt usikker, men føler jeg gjør noe aktivt i allefall i forhold til det. Og det er første gang på lenge.

Vegar: Intense måneder på biblioteket ja....Nå ble jeg i hvertfall stressa!!! (Hehe) Men du har vel kommet noen hakk forbi meg. Uansett er det nok å gjøre.. Lykke til videre utenfor dørene da!

J: Oj, studine du også! Høres ut som du har valgt et yrke du kommer til å trives med, utifra det du skriver om på bloggen innimellom. Lykke til!

Dorothy: Så hyggelig at du vil mase på oss da! Nå har det jo gått litt tid og du har allerede vært og passet, tusen takk for det. Vi spør nok snart igjen vettu... ;)

Ingunn: Hehe, ja barn er morsomme, men det holder med to om gangen for meg! ;) (Dvs mine egne to...) Pannebånd er helt klart Oslo vest og Bærum trend, både for jenter og gutter. Men kanskje mest gutter?? Som Vegard nevner så har jentene ofte Gucci eller LV vesker, for ikke å snakke om PELS rundt skuldrene!! I august!!??

Karina: Du har nok rett, og jeg har jo allerede begynt å se at det finnes "andre" her enn bare de jeg først la merke til.
Utfordringen for meg nå er å få oversikt over alt stoffet, jeg føler at jeg jobber meg i hjel allerede og har vanskelig for å ta meg litt fri..

Kris: Heisann-sveisann, du var ny! Jeg har altså ikke fått til msn enda (og når jeg sier det kjemper jeg for ikke å føle meg gammel i en ganske ung alder...), men mail har jeg: chrismie@rose.no. :)

Netten74 sa...

hehehehe... Ja, det tror jeg også.

Klem fra J

 
Blogglisten