onsdag, september 27, 2006

Tett inntil

Dere som har fulgt med oss en stund har kanskje fått med dere at jeg har lengtet etter en enkel og basal ting: Å få holde barnet mitt godt inntil meg - uten noenting "mellom oss" i omfavnelsen.

Da Sam ble født var det først forskjellige pustemaskiner og masker mellom oss, så ble det trach´en som kom i veien (før han kunne holde hodet sitt kunne jeg kun holde han sidelengs inntil meg - for at trach´en ikke skulle blokkeres), og etterhvert kom peg´en (som sto ut ca 1 cm og som alltid var øm) i tillegg. Da trach´en kom ut hjalp det veldig, og jeg mener å huske jeg la ut et bilde hvor jeg endelig kunne klemme han ordentlig. For første gang la Sam hodet sitt på skulderen min og pustet godt ut... : )
Det eneste som var igjen var peg´en, som ikke var noen stor ting, men allikevel.

I går kveld tok vi den ut!!!


Sam er ny-kveldsbadet og ligger klar på stellebordet...


"Svupp!" - Og vips så var den borte! Det var litt vondt...som det alltid er når vi bytter peg´en (har gjort det hver 3. uke).


Legger en beskyttende hånd over plasteret. - Og for å kjenne litt?? Etterpå fikk han holde peg´en, og da prøvde han å sette den på plass igjen! Elissa fikk se på da vi fjernet den, og fikk også holde. Hun prøvde å sette den inn i navelen sin, og fortalte en lang historie om da hun hadde peg og pappa tok den ut og da var det "AU!"


Mamma får ENDELIG, etter 1 år og 8 1/2 måned, holde gutten sin ordentlig, tett inntil seg uten å være bekymret for "vondter" og andre ting....Jeg holdt han nesten litt for hardt, han ville ned! ; ) Jeg måtte bare demonstrere for meg selv at det gikk an å holde han godt fast!!
Jeg måtte rett og slett blunke vekk noen tårer, både fordi jeg var så glad og fordi det var litt vemodig å tenke på hvor lenge jeg har måttet "holde tilbake".

Sam hadde peg´en i nesten et helt år, og nå har han INGENTING på kroppen sin som han ikke ble født med lenger!!!!!
Er det ikke fantastisk???!!

23 kommentarer:

Karina sa...

Eeeeendelig!!! ;)
Dette må være veldig spesielt for deg, Mie! Så utrolig godt å høre... Håper alt går bra ellers også med studielivet og alt det nye. Du er flink du:)

Anonym sa...

Fantastisk

Trine Hanken sa...

YYYYYYYYEEEEEEEEEEEESSSSSSSS!!!
Fantastisk og lese.. her kommer tårene her åsså... Wow. du får nyte å holde han tett inntil deg så mye som mulig, for nå vokser han jo superfort. han er jo bare et sjarmtroll..
Sååå herlig å lese!!!

God klem Trine

Anonym sa...

Heilt super-duper-fantastisk!!!!!
Du har en tapper gutt!
klem, kari

ingunn sa...

HERLIG!

Stjernesol sa...

Jo, det er fantastisk! Jeg har fulgt dine skriblerier lenge nå og håpet på det beste for dere og nå måtte jeg virkelig smile :)

Maria sa...

...Dette var det veldig kjekt å lese altså!

Amelie78 sa...

Så stort, Mie! Må ha vært et spesielt øyeblikk!!

Melder deg :-)

Am.

kikkaklaus sa...

SUPERT!
vi har forresten vårt land her, så nå skal vi sette oss ned å lese de sidene om dere:)
klemklemklem

maria sa...

SÅÅÅ FANTASTISK!!! GRATULERER!!!
Nyt det å holde han så lenge du kan, Mie, var så godt å se de bildene!

Skal fortsette å be om at stemmen kommer helt!

Lykke til videre!

Hege sa...

Ååå så bra! Det er liksom rart det der som man vanligvis kan ta som en selvfølge, som ikke alltid er det. Men så godt at du kan holde ham helt inn til deg nå:) God bless..

Netten74 sa...

FANTASTISK!!!!

Herlige bilder!

klem

Anonym sa...

Så rørendes! Jeg har sett dere på tv-pastoren å fannt frem til denne siden! Jeg viste den til mamma å begge to ble så rørt at vi gråt!
Lykke til videre! Skal følge med dere gjennom tv pastoren!

Marie Nanette sa...

Jo, det er rett og slett fantastisk! :-)

mie sa...

Karina: Det var spesielt ja, og det er fortsatt rart at jeg ikke behøver å ta hensyn til den plastdingsen når jeg løfter og holder ham. Studentlivet er krevende, men det er tross alt godt å gjøre noe annet enn å sitte hjemme!

"Anonymous": : )

Trine: Hehe, ja jeg nyter hvert sekund! Særlig når han er trøtt, for ellers er han nesten litt for aktiv og utålmodig til å bli holdt! ; )

Kari: (Hvilken kari er du, det virker som det er fler...? ;) Lille Samsonite er en tøffing ja, men vi får håpe at de fleste av utfordringene er overstått....

Ingunn: : )

Stjernesol: Hyggelig med ny "kommentator"! Hyggelig med engasjerte "lesere". ; ) Og det er mange grunner for å smile her for tiden!

Maria: : ) : )

Amélie: Ja, det var stort! Det var nesten litt rart at det var så "enkelt" å fjerne peg´en, bare å dra den ut på barnerommet liksom! Det har jo vært så mye styr med den hele tiden.
Venter fortsatt på den meldingen...hehehe!

Kikka&Klaus: Å, så bar, da får dere se noen flere bilder også da. ; )

Maria: Ja, han trenger jo litt mer stemme...

Hege: Det har jeg virkelig fått merke, at ting man ellers kan ta som en selvfølge plutselig ikke er det. Det som kanskje er positivt med det er at man lærer seg å sette pris på de "små" tingene. :)

Netten: : )

"Anonymous": Heisann, enda en ny "kommentator"! Så hyggelig! Det er jo helt overveldende - som jeg stadig kommer tilbake til - at folk engasjerer seg sånn!! Hils til mamma´n din, dere får snart se mer om hvordan det har vært for oss siden sist på tv. (Ikke i dag, men jeg tror vi er med neste søndag, 8/10)

Marie Nanette: : ) : )

ciwi sa...

jeg vet lissom at jeg ikke kjenner deg og sånn, men jeg har fulgt med på historien og sånn om Sam, og jeg må si at det var jo skjønt å se han helt "naturlig" lissom. :)

Gud velsigne dere rikelig!

mie sa...

Ciwi: Koselig å høre! ; )

Grete sa...

Måtte nesten blunke vekk noen tårer jeg også. Det må ha vært en helt fantastisk følelse!

Paul A. Grønseth sa...

Hei Mie!
Tror aldri jeg har hilst på deg, men ville bare si at det gjorde sterkt inntrykk å se dere på møtepunkt for to uker siden. Takk for at dere er så åpne, fortsett med det!

mie sa...

Grete: Jeg må si det igjen: Det er så...hjertevarmende, eller hva jeg skal si, at folk engasjerer seg! Fra en mor til en annen mor....Du skjønner helt sikkert hvilke følelser jeg hadde. : )

Paul: Gikk inn på bloggen din, og jeg må nok si meg enig i at vi ikke har hilst på hverandre! ; ) Men veldig hyggelig at du tok kontakt! Både Chris og jeg blir så glade når folk sier de setter pris på at vi har vært/er åpne, for man kan jo lure noen ganger - går det "over stokk og stein" liksom...vil folk vite alt dette? Er det nyttig for dem? Hjelper vi noen ved å dele ting, eller gjør vi oss sårbare i møte med andre for ingenting? Lykkes vi med å vise at i svakheten vår trår Gud til, eller vises bare svakheten??
Derfor sier vi TAKK for kommentaren. : )

Anonym sa...

Jeg så dere nettopp på TV (reprise), og må si at det var tøft av dere å stille opp! Det var rørende å lese historien deres her på bloggen, og se at det går så bra!

Jeg kjente igjen Chris på TV.
Jeg har vært og er forsåvidt fortsatt i lignende situasjon som det dere har vært med min egen sønn. De første 2-3 månedene fikk jeg god støtte av Chris m.fl. der han jobber. Så tusen takk for det! Jeg synes det virker som han er dyktig og omtenksom i faget sitt, og den måten han henvendte seg til oss på var veldig støttende og positiv for oss som foreldre.
Dette var forresten før dere selv fikk gutten deres.

knirk sa...

Jeg blir så rørt, at det er jo helt tullerusk. Snufs.

mie sa...

Knirk: : ) Ja dette var et veldig stort øyeblikk for meg.....blir fortsatt blank i øynene selv når jeg tenker på det og ser bildene!

 
Blogglisten