torsdag, november 16, 2006

Eksamensskrekk



(Jippi! Hurraaaaaaaaaaa, jeg fikk det endelig til!! Takker og bukker for hjelpen!)

Tiden er visstnok moden, selv om en medstudine fortsatt venter på at noen skal komme inn i klasserommet og si "nei nei nei, vi bare TULLA!! Slapp av, dere er jo selvsagt ikke klare for eksamen enda!"
De av dere som evt har hørt om bedriftsøkonomi (som jeg ikke skriver med stor bokstav fordi jeg er sur på det elendige faget) vet hva jeg snakker om. Det går rykter om strykprosenter på 50-70 %!! Selv om de har forsøkt å kjøre kurset over et helt år tidligere, så ble visst ikke den prosenten noe bedre.

Før dette fryktede faget skal testes har jeg én hjemmeeksamen og to skoleeksamener. Jeg leser så godt jeg kan, og er dessverre ikke flink til å luke ut hva som er viktig kontra ikke viktig stoff. Alt virker da viktig??
I dag har jeg hatt en forelesning og en veiledning i bedriftsøkonomi, og for å si det sånn: Jeg har bestemt meg for at jeg ikke orker mer av akkurat det i dag.
- Noen dager tenker jeg "jeg ligger ganske greit an, har jobbet jevnt og trutt, og dessuten kan jeg ikke stille så store krav; jeg har jo hatt en del annet å tenke på i det siste" og er rimelig tilfreds med det. Andre dager griper skrekken tak rundt strupen min og jeg jeg tenker med sviktende lufttilførsel "jeg stryker!! Jeg stryker!! I alt!!!"

Jeg har til og med prøvd meg på to frivillige prøveeksamener (nå håper jeg dere ble imponert), og tenkte at skrive, det er jeg da ok på. Men nei, jeg fikk beskjed om at språket mitt var for muntlig! Det er her jeg skylder på bloggingen; for å si det sånn så hadde jeg en sterk trang til å sette smilefjes i alle kriker og kroker, og jeg endte opp med litt vel mange hermetegn....(Ehm...OVERALT var det visst hermetegn så jeg da jeg fikk sensuren...) Setningene var i tillegg alt for lange noen steder. Ved ett tilfelle kunne én setning vært 4 mente de...(Dette er forsåvidt ikke noe nytt)

-Ikke det at det gikk dårlig, jeg fikk en grei karakter (som altså ikke teller), men jeg hadde håpet det skulle gå bedre da....
Så siden da. har jeg prøvd. å skrive. litt kortere setninger. her på bloggen. Men det funker. dårlig. (Og man skal heller aldri begynne en setning med ordet "men"...det hadde jeg også gjort...)

Som sagt, jeg skylder på bloggingen. Dessuten er det utrolig lenge siden jeg skrev noe på akademisk vis. Det var en nyttig prøve, og nå vet jeg forhåpentligvis hvordan jeg skal gjøre det. neste helg. når jeg sitter der. og svetter. over et umulig tema. jeg ikke kan noe om...

For ordens skyld fikk jeg A på den andre hjemmeeksamenen. ; ) (Der sneik det seg inn et smilefjes allikevel gitt, selv om jeg er på avvenningskur...)
Måtte bare skryte litt av meg selv! Det er visstnok god medisin. Det dumme i dette tilfellet er at den heller ikke teller, og at jeg får litt å leve opp til når det virkelig gjelder!

Egentlig har jeg ikke tid til å skrive her, men jeg måtte ha en liten pause. Hodet mitt fungerte rett og slett ikke mer. Nå har jeg fått vært litt kreativ, så jeg bør kanskje gå tilbake til bøkene...sukk....Før barna må hentes i barnehagen og middag må fikses.
Slik er livet til en student/småbarnsmor/middagslager/husrydder...

7 kommentarer:

elisabeth jones sa...

Hei igjen kjære venn! selv om jeg kanskje ikke kan si at jeg kjenner deg ute å ta med "bloggerverdenen", må jeg si at jeg er stolt av deg.... og det bør Chris være også....veldig......Tenk hva du FAKTISK får til!!!!!!! Og hvem har sagt at en prøveeksamen ikke er viktig? Superdupert! Ja her kommer smilefjes på løpende bånd...:) :) :)Neste gang veilederen din klager på smilefjes, kan du bare be vedkommende om å lese bloggen din, så ser hun eller han hva du faktisk kan smile av( som du ikke kunne smile av for et år siden)og da blir det stille tenker jeg,hehe....Heier på deg, og virker som dere er vel hjemme fra sveits, selv om dere ikke fikk svarene dere ønsket.

Til en liten oppmuntring så kommer den deilige fortjente følelsen av ferie snikende etterhvert som oppgavene på skole blir færre-selv om du fortsatt har andre oppgaver på hjemmebane.......
Ønsker deg gode og effektive dager, er sikker på at dette her kommer til å gå kjempefint!!!!!!

Også blott en dag, ETT øyeblikk om gangen.........

Elisabethklem

Maria sa...

Respekt!

Det er alt jeg kan si. Du klarer mye på en gang du, Mie.

Å gratulerer med A :) (smilefjes er lov da iallefall!!)

Eksamen er eksamen, et stressmoment like før jul. Det er vist slik det skal være, av en eller annen grunn.

Men jeg tror du klarer deg bra jeg :)

Marie Nanette sa...

Dette ser det jo ut som du kommer til å klare riktig så bra! Ingen grunn til panikk:-)

Elisabeth sa...

Dette var bra Mie! Det er ikke alle som gidder å ta prøveeksamener. Det står det all respekt av. Ønsker deg lykke til videre. Dette greier du fint!

- må Gud velsigne deg!

mie sa...

Elisabeth: Takk for oppmuntringen, den er en gulrot jeg sikter mot...Etter helgen har jeg jo lagt en eksamen bak meg!!
Jeg skrev ikke smilefjes i oppgaven altså, bare så det er sagt...hehehe

Maria: Takk for tilliten, jeg prøver å tenke at det skal gå bra jeg også! ; )

Marie: Som sagt: Godt at noen tror på meg! ; ) Jeg prøver å ta det til meg...

Elisabeth: Nei, ingen kan klage på innsatsen min i allefall!! Så kan man spørre seg hvorvidt innsatsen er pga frykt...men vi behøver jo ikke spørre sånne spørsmål heller....

Anonym sa...

Kjære Mie!
Først av alt vil jeg få ønske deg et velsignet godt nytt år!! Hm, jeg er litt ute av denne blogge verden og har altså ikke skjønt hvordan jeg kan lese/ skrive kommentarer før nå! :) Vel, du kan iallefall være stolt av alt du har oppnådd i livet! Har noen tanker jeg gjerne ville dele mens jeg husker det. Først vil jeg si et visdomsord som jeg fant i en liten bok om "Ord til trøst". Der står det at " Den som sorgen ikke rammer, blir ikke vis..." Synes det var et fint ordtak og beskrivende for deg! :)Ellers tror jeg det er en tid for alt. Tror du/dere vil vite når tiden er inne for å bearbeide de vonde opplevelsene dere har vært igjennom. Et fint bilde synes jeg er "Livsveven" som er et bilde på hvordan både mørke og lyse tråder trenger å bli vevet inn i livsbildet for at det skal bli helt. Like fullt er det viktig å puste ut innimellom og skape gode minner i minnebanken som kan gi styrke til Livet. Ønsker deg Guds velsignelse!

Vi møtte forresten Heidri og Rowan i går og snakket om at det hadde vært koselig å treffes alle sammen en dag! Go' klem fra Ellen Beate

mie sa...

EB: Såååå koselig med en liten melding fra deg da!! Tok litt tid før du fant ut av kommentarene ja... ; ) Takk for fine ord og tanker - det var oppmuntrende. Vi må absolutt møtes snart, og det hadde vært kjempekoselig å treffe Heidri og Rowan igjen også!

 
Blogglisten