søndag, november 26, 2006

Midt på natten...


Heisann dere som måtte være interessert....nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og skriver eksamen!!!
Det er faktisk en stor greie for meg, det er min første "ordentlige" eksamen på et "ordentlig" universitet!!! (Jeg teller altså ikke med mine år med dans i England)

Klokka er ti på ett på natten, og jeg burde VIRKELIG være i seng. Jeg har jobbet uten stans siden ca ti i morges, i tillegg til i går. Jeg har nesten ikke spist, men har tvunget i meg litt kaffe. JA, jeg vet jeg har tendens til å bli litt ensporet...målrettet...perfeksjonistisk....
Jeg er heldigvis godt i gang, og begynner å tro at jeg faktisk kan bli ferdig til mandag kl 15.00. Jeg har ikke trodd det i hele dag, for å si det sånn!!

Faget er det før omtalte, hvor jeg bommet på prøveeksamen med et "for muntlig språk". Er kanskje ikke så rart da at jeg blir litt stressa??!

Jeg har hatt utrolig lyst til å skrive litt på bloggen igjen de siste dagene, men har lest og lest og lest og lest og lest....(noen som nevnte ensporet??) Jeg burde ikke, men skriver litt nå for å "roe ned før kvelden."

Jeg har tenkt på en ting i det siste. Mye. : Det er veldig rart hvordan det å studere faktisk kan være en slags "omdefinering/redefinering" av hvem man er! Jeg føler det i allefall sånn. Jeg var liksom meg, med mine erfaringer, min utdanning, min oppfattelse av verden rundt meg. Så begynte jeg å studere helt "fjerne" fag i forhold til det jeg kunne fra før, og plutselig var det litt skremmende!
- Jeg følte det utrygt å skulle på en måte gi slipp på min oppfattelse av virkeligheten, og følte at jeg plutselig drev og utfordret meg selv. (Dette var jammen vanskelig å forklare)

Jeg hadde sett for meg dette å skulle studere som en veldig positiv ting, at det å utvikle og utvide horisonten skulle være noe jeg ville trives med. Det har det også uten tvil vist seg å være. Jeg trives med å utfordre hjernen, forståelsen og de innarbeidede noen ganger snevre konseptene. Det er spennende å tenke nytt! Lære om noe helt fullstendig nytt! Men det overraskende er altså at det skremmer meg også. Jeg må visst gi slipp på noe. Noe som føltes trygt, på tross av at det også føles utilstrekkelig og utilfredsstillende.

Akkurat nå hater jeg skolen, eksamen, at jeg må nedprioritere barna, Chris og venner. Ikke rekker jeg å danse heller. Og jeg ER sliten etter alt det ville som har skjedd i livet mitt de siste par årene (hvis noen lurte...). Jeg lurer noen ganger på om premien er større enn prisen eller ikke.
Samtidig så nekter jeg å sette meg ned for å deppe. Livet mitt er for kort!! Jeg skylder barna mine, Chris, familien min, vennene mine å LEVE. Ikke bare fysisk, men mentalt og åndelig.
Livet er for kort folkens!!!!!

For min del ble svaret å ta en stor utfordring i dét jeg så at livet mitt hadde stagnert.

Jeg drister meg til å gi utfordringen videre: Hva må til for at livet ditt skal leve opp til drømmene dine, evnene dine, talentene dine, kallet ditt?? Ikke la tiden gå fra deg! Ikke fyll dagene dine med anger, misunnelse, dårlig samvittighet, tvil omkring dine evner og talenter: Go for it!!!

Du går ikke alene.

9 kommentarer:

Rode Elisabeth sa...

Hei

Jeg følger jevnlig med på bloggen din og synes den er veldig bra :-)

Jeg måtte le litt da jeg leste det med at du fikk høre at du har et "for muntlig språk", det har nemlig jeg også hørt mange ganger.
Hva er det egentlig de legger i det? Skal alle skrive så fantastisk korrekt hele tiden, er det ikke nok med å pugge pensum?

Du må ha lykke til på eksamen.

ingunn sa...

Supert Mie! Utrolig inspirerende! Du er kul!
Godt med noen utfordringer.
Jeg har som du vet hoppet i det og flyttet til nytt land, fått ny jobb på fremmed språk og er i tillegg nygift. Utfordringer nok her for tiden. Men nå skal vi snart flytte også, så da blir jo det enda en ting. Men har også lyst til å studere til master grad... Når jeg har råd...
Men lykke lykke til kjære deg! Du slår nok til med en bra karakter. Du gjorde det jo ganske bra på skolen, gjorde du ikke det? Ungdomsskolen og vgs og sånt, altså. (jeg vet ikke hvordan du gjorde det i England). Du imponerer i alle fall med innsatsen!
hils Chris og barna.
klem.

kikka sa...

det var en vanskelig utfordring
blir aldri enig med meg selv om noen ting i livet mitt..
men å være tilstede "her og nå" er ganske fint synes jeg, iallfall de gangene jeg føler jeg får det til

Du imponerer stadig, med alt du rekker å gjøre..
..og legge ut på bloggen på natta passer greit for meg som sliter litt med denna søvnen.

kleeem k

Amelie78 sa...

Mie - hva kan jeg si? Et utrolig bra innlegg! Likte dette; refleksjonene, tankene, det at du utfordret oss leserne litt.

Takk.

Gode H-klemmer

Grete sa...

Hei Mie!

Jeg har også drevet med en del omdefinering i den siste tiden. Har ikke studert, men det har kanskje noe med kunnskap å gjøre for meg også. Og det har mye å gjøre med å gi slipp på ting. La fordommer og fastgrodde oppfatninger vike for det å ta sjansen på å tenke nytt.

Jeg liker veldig godt måten du skriver på, Mie. Du er en av mine yndlingsbloggere :)

For å svare på spørsmålet ditt. Jeg tror det som må til for min del, er at jeg enda mer våger å gjøre det jeg kjenner at jeg vil gjøre, uten å tenke på hva andre synes eller tenker. Og nå er det viktig for meg å ikke planlegge for langt fram, og bare leve en dag om gangen. Hvis ikke blir jeg bare stressa :)

Maria sa...

I`m going for it :) Prøver iallefall...

Liker bloggene dine - får meg til å tenke litt innimellom :)

Elisabeth sa...

Jeg kjenner meg ganske godt igjen i det du skriver Mie. Men for meg er det motsatt. Jeg har studert i mange år nå, og skal ut i arbeidslivet. Det krever at en må fremstå på en litt annen måte.

- har vært på jobbsøkerkurs, og et av tipsene der var at vi skulle tone ned det at en var en nyutdannet student.

Ellers så går ting ganske bra. Jeg har kanskje muligheten for å få tilbud om tre jobber nå. Utfordringen vil da bli: hvilken av de skal jeg ta. (Får be litt over det)

mie sa...

Rode Elisabeth: Heisann, nytt fjes!:) Ser ut til at du også har blogg, da får jeg sjekke ut den etterpå!
Jeg er helt enig, kan det ikke holde med å kunne pensum?? Jeg strevde med å få setningene korte nok og umuntlige nok, så vi får se hvordan resultatet ble etterhvert...

Ingunn: Ja du har nok utfordringer for tiden du! Du er tøff - jeg vet noe om hvordan det kan være. Synes det er kult at dette tydeligvis inspirerte flere til å tenke litt over hva de vil :)!
Joda, jeg gjorde det greit på skolen, men dette er jo litt annerledes...dessuten har jeg liksom litt flere å ta hensyn til og kan ikke lese akkurat når jeg vil. I dag f eks sitter jeg foran Teletubbies på dvd sammen med barna og venter på at Chris skal komme hjem fra vakt så jeg får lest...

Kikka: Sitter oppe om natten du også ja, sliter du med søvnen? Nattevaktjobbing var altså tingen for deg da! ; )
Det er ikke så lett å "go for it" når man ikke har peiling på hva man vil/skal nei. Det er da den største utfordringen er å "leve her og nå", som du nevner. Jeg synes i allefall det kan være vel så mye en utfordring verdt å ta!! (hvis du skjønte den vanskelige setningen!)
Jeg har lett for å leve enten i fortiden eller helst i framtiden, og da går man glipp av så mye.

Amelie: Takk for tilbakemelding! Følte meg plutselig inspirert der jeg satt - måtte få det ut. ; )

Grete: Jeg fikk kommentaren din akkurat i dét jeg skulle printe ut hjemmeeksamenen og levere i siste øyeblikk, og jeg ble så glad!! Det er en ære at du kaller meg "en av yndlingsbloggerene" dine - for jeg har veldig respekt for hva du skriver. Jeg følger med. ;)

Når det gjelder personlige utfordringer, så tror jeg det er utrolig viktig å gjøre nettopp det du beskriver: Tenke nytt, tørre å gi slipp på det som holder en igjen, følge sin egen overbevisning. Og det er klart det vil variere hva den enkelte kjenner utfordrer i forskjellige faser av livet.
Det som fortviler meg er når folk gir opp - når de slutter å utvikle seg. Når de gir seg før de når målet. -Og jeg kjenner at jeg i stor grad snakker til meg selv også, for det frister å gi opp til tider.

Maria: Som sagt kult at det fikk noen til å reflektere litt! Lykke til videre med "going for it!!" :)

Grete: Going for it kan noen ganger være å sitte stille, forandre taktikk. Trikset er som sagt å ikke gi opp, og det er vel i sånne perioder det kan være mest fristende å gjøre nettopp dét! Lykke, lykke til - og forhåpentligvis får du luksusproblemer med å velge mellom flere jobber!!

Netten74 sa...

Takk for oppmuntringen til å stå på videre.
føler og kjenner at jeg er på rett plass nå. Godt, men samtidig litt skremmende:)

Lykke til!

Klem fra J

 
Blogglisten