lørdag, februar 17, 2007

Å være foreleser er nok ikke alltid lett!


Jeg har lurt en stund på om det er "fair" å skrive littebittegrann om mine observasjoner av forelesere...hehehe...Jeg har kommet fram til at selv om alle skjønner at disse nødvendigvis er fra den skolen jeg faktisk går på, så er det så mange forelesere der at det allikevel blir ganske anonymt. Dessuten har jeg ikke tenkt å være slem, det er kun snakk om mine subjektive skråblikk på dette underlige yrket... ; )

Det er sikkert mange som kjenner igjen følgende karakteristikker: Den distré, menneskesky professoren, den små-bakfulle foreleseren som ikke tror studentene merker dunsten eller ser det røde i øynene hans, den ultraintellektuelle med unaturlig høy iq som ikke kan senke seg ned til studentenes nivå, den herskesyke som plutselig oppdager at forelesersituasjonen er ideell, og til slutt: Hobby-standupkomikeren....
Det finnes mange flere typer å nevne, men det får bli et utvalg.
-I det følgende baserer jeg mine karikaturer på egne og høyst subjektive observasjoner, av flere forskjellige mennesker som finner sin levevei på et podium foran mange mennesker... ; )

Den distré, menneskesky professoren

Denne typen finnes det noen av. Man har liksom hørt om dem før, men trodd at de kanskje var en myte. De er ikke en myte.. Dette er altså mennesker (hmmmm...nei, jeg må nok gå bort fra denne politisk korrekte merkelappen og si det som det er: Det er snakk om menn i særdeleshet) som helst skulle ha fortsatt å sitte på et kontor for seg selv for å fordype seg ytterligere i sitt ofte smale tema. Problemet var bare at de til slutt kunne det aller meste av det som skal og kan kunnes, og de har altså nådd toppen - eller bunnen (av dybdene?) alt ettersom.
Til sin forsmedelse har de oppdaget at veien videre er nødt til å være å undervise, noe det virker som de færreste har tatt høyde for da de valgte yrke. -For de liker jo ikke mennesker.

Man får nesten litt vondt av dem der de lusker inn med bøkene sine, lutrygget og med hentehåret litt sånn på snei. Noen har koner som passer på at det de har på seg er representabelt, men langt fra alle har denne uvurderlige hjelpen.
Undervisningen blir det ofte så som så med. Det er jo så vanskelig når disse studentene som tror de kan alt stiller så forstyrrende spørsmål! "La meg være i fred!" er det de har lyst til å si. "Jeg prøver jo å forteller dere noe veldig viktig!" Etterhvert føles alt som kritikk og angrep, og den stakkars professoren går i forsvar: "Du sier overheaden er uklar ja, okay, men.....det er mulig det, men skulle du ikke kunne dette fra boken nå da??!!" "Hva? Hjelp med dataprogrammet?! NEI!!! Det MÅ du ikke spørre meg om! Jeg kan det ikke!! Spør IT!!!!"

Ja huff. Livet med viktigper-studenter er sannelig ikke lett.

Den små-bakfulle foreleseren

Denne varianten av arten finnes det ikke fullt så mange av, som jeg opplever det. Men det er i grunnen greit. Det som gjør det litt vanskelig med denne typen er at man ikke helt vet hvor man har ham fra gang til gang. "Er han i godt humør i dag tro?" "Tør jeg å stille et spørsmål, eller vil de blodskutte øynene mørkne av frustrasjon og sinne?"

Den små-bakfulle foreleseren begynner gjerne semesteret bra. Han har tenkt som så at "et nytt år, nye muligheter til å ikke drikke på hverdagene". Han er "kæmmis" med studentene, forsikrer om av "vi skal ha det gøy sammen" og at ingen spørsmål er dumme; her skal ingen bli ledd av nei.

Problemet er bare at disse studentene er så plagsomt forutsigbare; de stiller jammen meg de samme gamle spørsmålene og svarer like galt på oppgavene som studentene i fjor! Makan. Det er bare å gi opp, dette blir ikke annerledes enn før. "Hva? Du foreslår at svaret er HVA sier du???!!!! HahahHAHAHHAHHAAHAHAH!!!!!HohohohohohOHOHOHOHOOOOOO!!!!! Nei, det er det verste jeg har hørt altså!"

Den ultraintellektuelle med unaturlig høy iq

Dette er egentlig en sub-art av den distré professortypen. Det som skiller "den ultraintellektuelle med unaturlig høy iq" fra de mer ordinære professorene som godt kan være litt unnselige og redde av seg, er at førstnevnte ikke er redd i det hele tatt! Han sprader inn med overlegen dødsforakt: Han skal nok vise studentene hvordan ting skal være. Han prøver å ikke la seg distrahere av at disse menneskene ikke ser ut til å forstå noen verdens ting - det vil nok gå seg til bare han går enda dypere ned i stoffet.

Merkelig nok, selv med det overlegent høye kunnskapsnivået på timene hans, forsvinner studentene etterhvert til andre forelesere. Setter de ikke pris på at han anstrenger seg for å bidra med bonus-kunnskap som vil gi dem mer innsikt enn de strengt tatt trenger til eksamen kanskje? DUMUHI begriper ikke at grunnen til studentenes manglende interesse for timene hans skyldes hans fraværende evne til å senke sin undervisning ned på deres nivå.
-Og denne mangelen på forståelse av problemet er i seg selv et av problemene hans!

"Hvorfor gjøre ting begripelig og enkelt når det kan gjøres intrikat, spennende og interessant?"

Den herskesyke som oppdager uante muligheter

Denne arten tror jeg finnes overalt, ikke bare i foreleseryrket! Det som blir litt spesielt i akkurat denne settingen er at studentene faktisk er "overgitt i deres vold". (Altså; det betyr ikke at det er vold inne i bildet, for dere som lurte litt på det uttrykket...)

Det er nå engang slik at det er foreleser som kjører showet, og som setter regler. Studentene føler kanskje de har rett til/behov for pauser til satte tider, men dengang ei - her er det sjefen som bestemmer! "Hei hei hei hei HEI - ikke legg sammen bøkene enda, jeg er ikke ferdig! Vi går litt over tiden, det får dere tåle" "Vær tilbake PRESIS kvart over!" "Du der, driver du og surfer på den maskinen eller?" "Nei, jeg legger IKKE ut notatene på nettet. Hvorfor? Nei, jeg bare vil ikke." "Til neste gang kan dere lese kapittel 2, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 11, 13 og 14, og gjør alle oppgavene til alle kapitlene! Gjør dere ikke det, kan jeg ikke regne dere som seriøse. Bare glem å komme uforberedt, for jeg kommer til å stille kontrollspørsmål vilkårlig".


Hobby-standupkomikeren

Denne typen kjenner sikkert mange igjen. De har kanskje prøvd å få slippe til på en og annen stand-up scene men merkelig nok ikke blitt prioritert, og dermed får alle andre nyte godt av deres utrolig oppfinnsomme vittigheter. I bryllup stjeler de godmodig showet, vel vitende om at alle nødvendigvis må være utrolig lettet og takknemlig for at noen bærer kveldens underholdning på sine kompetente skuldre.

Foreleseryrket passer utrolig godt for disse menneskene. Som tilfellet er i eksempelet over, så har hobby-standupkomikeren publikum (studentene) i sin hule hånd (de er nødt til å sitte der). Han kan briljere, raljere, karikere, ironisere og sette på spissen. Han setter sin stolthet i å gjøre forelesningene unike og morsomme, og han lokker faktisk en del studenter til sine forelesninger (de tenker at det er verdt å prøve, siden de holder på å kjede seg i hjel i andre timer).

Mot eksamen begynner det imidlertid å tynnes ut i rekkene, fordi studentene har funnet ut at 1) han er ikke morsom, 2) han bruker de samme vitsene hver gang, og ikke minst 3) han rører ikke pensum....

(/%&/%$E%$"W&%#W/%$R(/&&)/&%$

Ja, dette var altså mitt lille utvalg av interessante forelesertyper. Noen som vil fortelle om flere? ; )

17 kommentarer:

Anonym sa...

Neida, suppleringer trenges ikke- du har tatt de for deg alle som en, som jeg kan komme på.

SINNSYKT RÅTT INNLEGG- Score 10 av 10 mulige!!!!! :) :) :)

Dessuten fikk du vist en ny side av deg: den MORSOMME!!

Nei, dette var dagens dose asså!!
Sinnsykt kult skrevet: kjenner så godt igjen personene også. Så der traff du VIRKELIG! Reflektert og morsomt på en gang!
SUPERT. Mer, mer, mer!!!

HIlsen Cattinka

Anonym sa...

Humre, humre;)

Jen!

Anonym sa...

Forresten: du Har virkelig truffet. Syns det var så morsomt at jeg videresendte til en bekjent- og han likte det! `Ler"... Sogår kjente han seg faktisk igjen, noe jeg ikke verken la opp til, eller hadde regna med! :) heheheheh

GOod, good!!

Anonym sa...

Han kjente seg forresten igjen i opptil flere kategorier. hehehe

Cattinka

Karina sa...

Hahaha... Der tok du dem på kornet!! Sitter og ler for meg selv nå med et stort smil om munnen. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i noen av disse typene.

Jeg har for eksempel en ganske orginal foreleser med superhøy iq, hentesveis (tidvis flagrende "rett opp-sveis") og svært manglende sosiale anntenner. Han er stor fan av å krydre den allerede alt for vanskelige undervisningen med små underfundige "bonuser" som han liker å briljere med. Av og til er han faktisk litt "småsøt" der han stolt briljerer med sine små oppdagelser. Føler nesten litt medynk med gamle mannen som sikkert ikke har så mange andre gleder i livet. Hehe...(Prøvde å forevige skikkelsen hans i forrige forelesnig med mobilkameraet, men uten hell...Må gjøre et nytt forsøk neste gang, for et bilde av ham bør definitivt spares til glede for ettertiden). Dessverre faller ikke disse matematiske skattene helt i smak hos oss studentene... De er jo helt urelevante for eksamen, men det tenker han ikke på i det hele tatt. Vi burde heller være dypt takknemlige for at han vil dele disse små skattene fra den matematiske verden...Joda...*kremt*
Jeg er veldig takknemlig...

Hvordan går det ellers med selve studiene? Kommer du deg igjennom statistikken?

Ragnhild og tyven sa...

Genialt. Utrolig vittig. Særlig den siste der. Eg måtte lese det to ganger. Å kjente meg godt igjen, særlig fra i fjor da eg gikk på et litt mer tungt studie;)

Utrolig bra. Innertier:)

Mvh
Ragnhild

ole sa...

Hihi...og jeg som trodde det stod til overskrift: "Å være forelsket er nok ikke alltid lett!".

Jeg var faktisk kommet til avsnitt nr to før jeg skjønte at det var FORELESER! :p

Men fantastisk bra...:D

Ragnhild og tyven sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anonym sa...

Til Mister X hvis du skulle komme over siden: kommentaren over handlet om "my dad" :-p

Ragnhild og tyven sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
mie sa...

Neimen dette var jo morsomt! Her er det snart en hel liten debatt igang ser jeg! ; )

Cattinka: Hehe, om jeg får si det selv (i all ydmykhet...) så synes jeg jeg har vært litt morsom her før, men kanskje ikke siden du "dukket opp";)
Ikke verst med 10 av 10 mulige, jeg takker og bukker!

Jen: ; )

Cattinka igjen: Morsomt at du sendte den videre da, og veldig morsomt at noen faktisk kjente seg selv igjen! Da kan jeg ikke være langt fra sannheten vettu... ; )

Karina: Hehehehe, utrolig morsomt å høre om flere rare forelesere, det indikerer at kanskje disse stereotypene faktisk er sanne! (Men hvis jeg skal ta statistikklærdommen på alvor må jeg selvfølgelig ha noen tusen flere slike observasjoner før jeg kan si noe slikt, og jeg må vite om det er utvalgsskjevhet osv..merk at jeg skrev "indikerer" og ikke "beviser")
-Joda, jeg henger forsåvidt med i statistikken enn så lenge, selv om det begynner å dra seg til...og du?

Ole: Så du trodde først det var snakk om forelskelse ja..da må du jammen ha lurt veldig da du leste begynnelsen! Haha, kan se det for meg...

Ragnhild og tyven: Enda et bra eksempel - denne gang av en veldig bra foreleser. ; ) Jeg har absolutt hatt bra forelesere som ikke led av sosial angst eller fikk anfall av herskesyke, men det er mye morsommere å skrive karikaturer av de med hang til merkeligheter! ; )

"Anonymous": ? Dette går litt over mitt hode... ; )

Anonym sa...

jeg ble inspirert til å skrive oppfølgeren: STUDENTkategorier;)
Om enn mye mindre vittig- så i hvert fall noooe kjenkjennede kanskje? På krims og krams bloggen.

Cattecattinka;)

Tone sa...

Og frøken lektor in spe kan jo ikke annet enn å ta til seg observasjonene og prøve å ikke bli som de nevnte selv ;)

Maria sa...

Haha - nå lo jeg godt :) Kjente igjen et par av de, ja...Men merket også at forelesere i språkfag kanskje får et par tillegg til dette... Den småbakfulle "standupkomikerenen" som tilegger seg en svært gebrokken norsk, og påstår at han ikke forstår spmene dine ;p (da jeg studerte i Norge naturligvis, kan vel ikke forlange at de snakker norsk utenlands...)

Dette var festlig, og veldig bra skrevet :)

Elin Maria sa...

Wow, dette var veldig godt skrevet! Sjelden jeg tar meg tid til å lese lange blogginnlegg, særlig når det er fra personer jeg ikke kjenner... Men dette tok kaka!

Send det inn til VG!!

Thumbs up!

Blessings fra Elin :)

mie sa...

Catt: Beæret, beæret!! Har lagt igjen kommentar, som du sikkert så. ; )

Tone: Hehe, ja det var jo en ny vinkling - hadde ikke tenkt på at blivende lektorer skulle lese! Men hvis du kan ta til deg nyttige vink og råd, så er vel det bare bra kanksje? ; ) Du får prøve og huske at å komme bakfull på forelesning - særlig når det er du som skal prate - er ikke så smart....

Ser forresten at du endelig har oppdatert bloggen din, du får keep up the good work. ; )

Maria: Takk for kompliment! ; ) Og jeg skulle gjerne vært flue på veggen da den småbakfulle i tillegg snakket fake-gebrokkent norsk! Hihi!

Elin Maria: Heisann, nytt fjes? Skal sjekke ut bloggen din etterpå! Tusen hjertelig takk for kompliment! Jeg er litt usikker på hvor smart det ville vært å få innlegget i vg, fordi jeg må innrømme å ha brukt ett eksempel ganske rett fra min hverdag...et sitat som sikkert flere enn meg husker godt!
Men ut av nysgjerrighet: Hvordan sender man innlegg til VG? Tenker du på nett?

Elin Maria sa...

Jeg tenkte i papirutgaven. :) Akkurat hvor man skal sende det vet jeg ikke, men om du kom på døra deres med teksten i hånda hadde de sikkert trykket den. ;)

 
Blogglisten