mandag, april 23, 2007

Note to self


Jammen på tide med en oppdatering! Har "skrevet" innlegg flere ganger inne i hodet mitt, men akk, tiden strekker dog ikke til!

Jeg skifter mellom neglebitende nervepress og uforklarlig fnisende optimisme angående eksamen for tiden. Jeg skylder på været. -Og på at jeg allerde nå er sliten og ikke klarer å sove godt om natten. (Dere ser det vel for dere; ville øyne med et blafrende øyelokk som lever sitt eget liv og et litt for bredt smil som viser alle tenna)

Jeg strever med å tenke positivt! Jeg innrømmer det villig vekk! Kanskje det hjelper å si det i full offentlighet??

I allefall: Her en min lille Oppmuntre Meg Selv Liste (eller Note To Self):

1: Det ER ikke så farlig å stryke!

2: Du KAN klare å lese pensum til tre fag på tiden som er igjen (som altså ikke er lest før nå), i tillegg til å oppsummere i de to andre

3: Det er fint vær!

4: Du må huske på å glede deg over de små tingene i hverdagen, som at barna sier "mestorang" (restaurant; Elissa), "sese bok" (lese bok; Sam), "Den lille havfluen" (havFRUEN; Elissa), "øjedog" (øredobb; Sam) og "Bilde og Virgit" (Vilde og Birgit; Elissa)

5: Jeg har en fantastisk mann og to flotte barn!

6: Livet er 10 millioner ganger bedre enn for akkurat ett år siden, da jeg måtte reise vekk for meg selv og holdt på å gi opp håpet

7: Det er faktisk en POSITIV ting å studere; man utvikler seg selv og sin horisont....og sine framtidsutsikter!

8: Eksamensperioden er tross alt ikke SÅ lang...Ikke så lenge igjen nå!

Puh! Ikke lett å komme på noe mer her nei...Og SOM jeg sliter med å ikke komme med sarkastiske kommentarer hele veien! Små, syrlige stikk som begynner på "men" og ender i negativitet og avmakt.

Ikke så dum øvelse dette kanskje. ; )

onsdag, april 11, 2007

Eksamen, eksamen og atter eksamen


Noen ganger er det allright å ha en sønn som med sitt blotte nærværkan lyse opp lesehverdagen!

Jeg vet jeg ikke er verdens mest optimistiske person noen ganger, men allikevel: Orker jeg flere år på BI?? Jeg får liksom ikke bestemt meg for om målet er verdt prisen. På vei hjem fra forelesning i dag tenkte jeg "hvorfor i all verden studerer jeg ikke språk??" Det sto plutselig for meg at det muligens er lettere å få oversikt over faget da...Men jeg tar kanskje feil?

Makroøkonomi du liksom! Hvorfor i all verden sitter jeg her og skal ha eksamen i noe sånt? Før dette halvåret visste jeg knapt hva det var. "Makro.....ja det høres ut som noe som er stort. Økonomi, vel det burde jeg vel sånn ca kunne gjette meg til tydningen av!" Privatøkonomien overlot jeg gladelig til min bedre mattegeni- halvdel, og alt var i grunn vel og bra sånn.

Når det er sagt må jeg faktisk innrømme at jeg synes det er litt interessant å lære om hvordan økonomi på samfunnsnivå henger sammen. (For det er dét makroøkonomi handler om - for dere som ENDA ikke har fått med dere det...ironi ironi) Og det var min idé å ta fullt studielån og investere hele summen....eh he he...Vi får se hvor bra det går!
(Bra tips forresten, for så lenge avkastningen er høyere enn rentene på lånet så lønner det seg jo!)

Men nok om makroøkonomi kanskje. (Er vel ikke fullt så interessant for de som ikke skal ta eksamen i det)

Jeg må si at dette lesestyret, nerver og det å presse seg selv hele tiden - det tærer på meg. Jeg prøver å si til meg selv at det faktisk er JEG som bestemmer hvor seriøst jeg skal ta dette og hvor hardt jeg skal jobbe. At det virkelig ikke gjør noe om det ikke går så bra, og at jeg må huske på å leve midt oppe i det hele.
Jeg har tross alt gått igjennom mye slitsomt de siste årene, og må passe på å ha tid til positive ting i livet som gir meg noe i hverdagen.
Det er bare det at jeg ikke er så flink til å gjøre ting "halvveis"....Jeg blir jo helt nervevrak av det!! Og det i seg selv tapper meg jo fullstendig for energi! Så nå blir det å ta seg sammen og lese, lese og lese...

-Og i dag, på vei til skolen, tok jeg meg i å lengte til 11. juni, da jeg kan gå opp bakken til bussen for siste gang før neste skoleår...
Det er nok litt tidlig å tenke på sånt... Sukk....

Men, som sagt over; det er ikke alltid så verst å ha barn rundt seg når livet holder på å bli for seriøst! Her om dagen kom jeg for sent på skolen fordi Sam tok på seg vinterstøvlene på feil fot (hadde fortsatt pysj på), satte seg på gyngesauen og snakket i vei i mammas "kalkulatortelefon". Jeg måtte bare ta bilder av det! Det ble så komisk for meg å se den fryktede ultra-kompliserte monsterregnemaskinen brukt til å snakke inn i.

-Kanskje jeg burde prøve på det samme forresten? Særlig på eksamen hvis jeg blir veldig forvirret over en oppgave kanskje? "Alt" kan jo lagres på den derre greia, så hvis jeg spør den pent "kjære Monstermaskin. Kunne du allernådigst tenke deg å gi meg svaret på oppgave 7 b?" så kunne det jo hende den kunne finne noe nyttig i minnet sitt for meg??



Skravle skravle


"Hallo, er det morfar?"


Man kommer langt med gestikulering!


"Hi hi!"


"Er det noen inni her, eller er det bare mamma som messer med meg?"


"Hmmmm....Gruble gruble"


"Jeg synes jeg hører noen inni her jeg! Tror det er pappa!"
 
Blogglisten