mandag, mai 14, 2007

Du må ikke tåle så inderlig vel

Etter at jeg skrev dette har situasjonen med media forandret seg noe, og oppmerksomhet rundt saken ser ikke ut til å være det største problemet denne familien har. Jeg lar allikevel teksten stå som den er; jeg føler fortsatt at hverken jeg eller andre har lov til å tåle denne uretten.

"Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!"
(Fra diktet "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)

Jeg har tenkt veldig mye på disse ordene i det siste. De har ligget der i bakgrunnen mens tankene mine har kretset nådeløst rundt en grusom sannhet.
Ei lita jente er røvet fra sengen sin.

For meg begynte det med det forrige post beskriver; været og årstiden, kombinert med eksamenstidens slit, minnet meg så intenst om tiden i Sveits i fjor.
Tankene hadde sitt eget liv, ville ikke handle om pensum.

Det var akkurat som om slusene med dette var åpnet for alle slags følelser jeg vanligvis holder gjemt bak en låst dør. Jeg låser ikke med vilje, men jeg trenger å fungere godt i en krevende hverdag.
Den bunnløse sorgen etter mamma kom på en snarvisitt.

Så var det nyhetenes tur. Jeg blir alltid berørt av fryktelige ting som skjer, særlig urettferdighet mot barn. Jeg greier allikevel stort sett å unngå de verste utslagene; det gjør helt enkelt for vondt å ta alt mulig inn.
Men plutselig fikk vi vite at ei jente på syv år og hennes høygravide tante var drept.
Jeg gråt.

Så leste jeg en overskrift jeg ikke vil gjengi, om barn som var rammet av pedofili.
Jeg gråt.

Jeg bestemte meg for at hvis jeg skulle klare å komme meg gjennom eksamen, så måtte jeg eliminere alle inntrykk fra media. Jeg kunne uansett ikke gjøre noe verken fra eller til, og jeg ante at jeg var i ferd med å bli for tynnhudet for mitt eget beste.

Allikevel klarte jeg å få med meg én liten artikkel om Madeleine McCann, 3 år, som ble kidnappet fra sin egen seng for 11 dager siden da familien var på besøk i Portugal.
Ingen vet hvor hun er. Man antar at det er snakk om en internasjonal pedofiliring.
Jeg gråt.

Og jeg gråter enda.

Jeg lurer på om dette for min del dreier seg mye om disse innelåste følelsene, at denne saken er lettere tilgjengelig for meg enn "mine egne". Men samtidig er jeg flink til å lufte mine sorger i blant.
Jeg er fryktelig sliten, og jeg har et bankende morshjerte nå. Min egen datter er 3 år.

I går fikk jeg en såkalt chain-mail som opprinnelig kom fra onkelen til den lille jenta. Der sier han at de nå regner med at hun er tatt ut av Portugal, antagelig til et annet europeisk land. Men få land bryr seg med å fortelle hennes historie og vise bildet hennes!
Dette på tross av at det er utlovet en belønning på 2,5 millioner pund, donert av flere kjente mennesker!
-For ikke å nevne at livet til ei lita jente står på spill!
Og nå ser familien seg rett og slett nødt til å sende ut chain-mail slik at den som vet noe kanskje, bare kanskje, tilslutt får den i innboksen sin. Hvis de i det hele tatt har en innboks.

Hva er GALT med oss i denne verden??

"Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!"

Hvor finnes de som kan hjelpe? De som vet noe? De som er villige til å gjøre mer enn det som strengt tatt kreves?

"Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!"


Til dere som har fått mail fra meg - vær så snill å send den videre. Helst til venner og kjente i andre land. Kanskje kommer det til slutt til den som vet.

-Og til dere som ber: Husk at det er snakk om en liten, uskyldig, forsvarsløs, redd jente som mangler noen som kan beskytte henne.

"Det du gjorde mot en av mine minste små, det gjorde du mot meg"
(Bibelen)



7 kommentarer:

linda sa...

Historien om Madeleine griper oss alle, uansett om vi har barn eller ikkje. Håper ho kjem til rette i god behold!
Mailen er allerede videresendt!

Strikkelaura sa...

Jeg er enig, historien om Madeleine er forferdelig, og jeg er enig med Linda..den gripe oss alle, med eller uten barn!

---
Håper det gikk bra med deg i dag!
Jeg er fornøyd med oppgaven, men synes det var sinnsykt mye å skrive..6 timer og 22 sider ble det på meg, puh!

mie sa...

Linda: Ja vi får håpe...Nå ser jeg at de faktisk har en mistenkt, men allikevel skjer det jo ingenting...

Strikkelaura: Jeg tror det gikk bra, mye bedre enn fryktet! ; ) Hvordan fikk du til 6 timer?? Trodde det bare var 5 timer til rådighet?
Jeg skrev 32 sider på 4 timer, og leverte tidlig. ; ) Orket ikke å se over en gang.
Er fornøyd!

Strikkelaura sa...

OOOIII!!! Du er gal, 32 sider..!!! Du må ha skikkelig vondt i armen!!
Ja, det er egnetlig 5 timer, men jeg innviliget 1 time ekstra.
(pga. diverse, har ME syndrom hvis du har hørt om det? i tillegg en del problemer med stoffskifte).

Jeg gleder meg til sensuren, kjæresten min hadde samme eksamen..og vi har ikke svart det samme, så jeg er litt nervøs og. Hehe.
Ha en super 17. mai feiring! =)

Nina

Grete sa...

Jeg har også tenkt på de ordene i det siste. Så en film i forrige uke, om hjelpearbeid i bl.a Afrika. Tenk så heldige vi er, vi som bor her. Vi har nok vann, mat og de fleste av oss har også stor grad av trygghet. Nei, vi må ikke tåle så inderlig vel...

mie sa...

Strikkelaura: Hehe, jeg fikk vannvittig vondt i armen ja! Har faktisk fortsatt vondt i skulderen....Hjemmeeksamen foran data´n en hel helg har nok ikke hjulpet stort på det.
Har hørt om både ME og problemer med stoffskifte, ikke verst at du klarer å gå på BI med disse plagene!
Jeg tror disse oppgavene er såpass vide at man kan svare riktig med fokus på forskjellige ting. Sensorveiledningen har kommet på nettet. ; )

Grete: Rart, men det er akkurat disse tankene jeg har hatt i det siste også. Blitt overveldet av hvor ufattelig priviligerte vi er i dette landet. Og for min egen del - hvor ubegripelig velsignet jeg er som har fått beholde en FRISK gutt! Jeg har skrevet om dette i dag.

Anonym sa...

Hei. Fikk tilfeldigvis med meg TV pastoren nå i ettermiddag og havner av den grunn på denne bloggen. Det føles bra! Jeg er ikke manisk fordi om jeg tar innover meg mange av de dårlige nyheter vi får via media og får lyst til å gjøre noe med dem. Det blir jeg fortalt av mange jeg har rundt meg i hverdagen. Jeg har hverken krefter eller resurser til å gjøre det jeg ønsker om dagen og det gjør meg en smule deppa. Akkurat i kveld har jeg egentlig nok med å samle mot og krefter til å gå på jobben i morgen. Å sitte å surfe på nettet er vel ikke det værste en kan gjøre da?

 
Blogglisten