lørdag, mai 26, 2007

Kjære mamma

Hvis du hadde fått bli her i verden hadde du i dag blitt 58 år. I stedet er det i dag 1 år, 6 måneder og 23 dager siden du dro fra oss.

Hva sier man til sin mor på bursdagen hennes, når hun ikke er her? Det er egentlig en absurd tanke. Allikevel føler jeg at jeg har behov for å si noe. Jeg tror nok det er viktigere for meg enn for deg.
Jeg vet heller ikke om du kan se oss her på jorden, eller om denne verden er fjern for deg nå. Det er vanskelig å forstå og forholde seg til døden.

Jeg savner deg utrolig mye. Jeg kan fortsatt ikke fatte at det virkelig er sant at du er død. At jeg aldri skal få snakke med deg mer.
Aldri skal du få ta del i barnebarnas liv, noe du gledet deg sånn til.
Aldri mer skal jeg få telefoner fra deg. Aldri mer kan jeg få legge hodet på din skulder og gråte. Jeg har mistet en av mine sterkeste støttespillere i livet. Det er ikke til å begripe.

Jeg skulle ønske du kunne se at vi har det bedre nå enn da du forlot oss. Samuel, som er oppkalt etter din kjære bestefar, har blitt helt frisk! (Bortsett fra stemmen...) Tenk at det ble som du så hardnakket trodde. Du var helt overbevist om at utfallet skulle bli godt.

Du var også skråsikker på at du selv skulle bli frisk. Du tok dessverre feil.
Du mente Sam og du for alltid ville ha et sterkt bånd på grunn av deres lidelser det året. Alt jeg kan si om det er at jeg skal bidra til at han, og Elissa, får vite hvor engasjert og involvert du var i livene deres. At du elsket dem. På den måten håper jeg de vil føle et sterkt bånd til en person som ga dem så mye.

Som jeg sa i begravelsen din, så har vi mistet så mye. Allikevel har vi fått en stor og viktig morsarv fra deg. En arv vi som dine barn håper å kunne føre videre. Slik lever mye av deg videre i meg, gjennom mine verdier, mine valg i livet, mine uttrykk for kjærlighet til mine barn og så mye mer. På denne måten har du bidratt til hva dine barnebarn får med seg videre i livet. Gjennom dette vil de kjenne deg.

Mamma, jeg er heldig som har hatt deg i livet mitt. Mange har mødre som ikke bryr seg så mye om dem, og som til og med gjør livet vanskelig for barna sine. Det er sånn sett et privilegium å sørge over og savne en god mor som deg, fordi det beviser at jeg har vært et elsket barn.

Min gave til deg i dag får bli min takknemlighet.
Takk for alt du har gitt meg, takk for at du hadde en ubøyelig tro på meg.
Takk for kjærligheten.

9 kommentarer:

Strikkelaura sa...

Så fantastisk fint skrevet, jeg kan aldri se for meg en situasjon der jeg mister mamma eller pappa.
Jeg tør ikke engang og tenke tanken, for den dagen tror jeg at jeg ikke selv at jeg vil fungere som et menneske lengre.
Men du hadde ikke noe valg, for du er selv mamma til to små.
Det må være så forferdelig.

Nina

Ragnhild og tyven sa...

Nydelig:). Hadde tenkt å kommentere på forrige innlegg, men va midt i eksamen;). Du ska vite at det du skrive gjørr noe me leserne å meg. E vanskelig å ikkje bli rørt.Du skrive veldi godt. Tenkt på å gi ut bok? Tror den kunne hjulpe mange.

Så dyrebart å vite at du hadde en fantastisk mor som virkelig elsket deg å gjørr fortsatt. Godt å ta me seg, alle gode minner, de forsvinne aldri. Eg ska sende opp noen ekstra bønner fremover. Du e sterk, tapper. Å at du har klart et studie på toppen av alt e...utrolig.

Men ikkje bare det. Det at du vise styrke, åpenhet, ærlighet, evne t å face ting som de e,e noe eg beundre deg for. Bare sånn man komme videre. Eg vil lære av det, dele mer. Å som du skrev i forrige innlegg, å kunne ver ærlig om kossn en har det e så viktig... Da først e man levende,hele. Ingen har det bare godt. Føles mange steder som det å smile, le å ta lett på ting e mest akseptabelt, men det e nødvendig å kunne ver ærlig. Helt ærlig. Det gir frihet å åpne for langt flere gode vennskap, trygghet, vekst. Så takk for ektheten din.

Hurra for at Sam e frisk! For at dokker e en flott ressursfamilie. Virke på meg som dokker klare å finne mye glede, å har lots of humor;).

Ønske deg og familien bare godt fremover. Mitt råd: aksepter følelsene, å grine e lov, å ver åpen e lov, å det hjelpe. Du blir å e allerede blitt sterk tror eg..E så godt å høre at ting går oppover.

Gud velsigne dokker rikelig, flotte familie.

Klem å gode tanker
fra Ragnhild

kristine sa...

..tror du er en minst like god mor for dine barn, som du selv beskriver om moren din!
det er vakkert, Mie!!!
tenker på dere stadig.. og på Samuel som er en så tøff gutt- etter alt han har vært igjennom i sin unge alder. vi håper vi kan treffes til sommern
STOR klem kristine

Maria sa...

Du skriver godt, også i dag :)

Trist på en måte, men godt på en annen måte.

Takknemlighet er en god gave vil jeg påstå.

Stjernesol sa...

nei, hva sier man ? Kanskje akkurat det du skriver her...

jeg skrev til min mamma den 25mai, det er hennes bursdag - men jeg er så heldig å ha henne her :)

men jeg skjønner at det er tungt at din mor er borte, akkurat slike følelser og tanker jeg sitter med på pappas bursdag...

* klemmer godt *

hege sa...

Så fint skrevet!!

mie sa...

Strikkelaura: Jeg kan ikke si annet enn at det var og fortsatt er forferdelig ja...Livet går på et vis allikevel videre, og sånn må det vel være. Sånn er livet...

Ragnhild og tyven: Å, for et koselig innlegg! : ) Ble veldig glad for det - takk.
Takk for oppmuntringene!!
Jeg har i sannhet vært velsignet med en mamma som elsket meg, og som jeg skrev er ikke det en selvfølge. Jeg vet det var en stor gave.

Kristine: Tusen takk for det!! Jeg håper virkelig at jeg klarer å være en så god mamma som min egen. Jeg har i allefall et veldig godt forbilde å lære av. : )
Jeg håper også at vi kan treffes til sommeren! Må få til det. : )

Maria: Det har du rett i, at takknemlighet tross alt må være en god gave å få!

Stjernesol: Jeg antar da at du har mistet pappaen din? Da vet du nok hvordan jeg hadde det den dagen ja. Det er en merkelig greie å skulle "leve med sorgen", men det er jo slik det blir. Den blir ikke borte.

Hege: Takk for det.... : )

Netten74 sa...

Hei...
Utrolig rørende å lese. Hadde ikke mamma så lenge jeg heller. De årene vi fikk var ganske tøffe, men jeg vet at mamma elsket sine barn og ønsket bare det beste for oss. Det er noe som går mer og mer opp for meg. Og med det strømmer takknemligheten over å hatt en god mor og overskygger det vonde mer og mer for hvert år. Når savnet kommer blir den raskt overfalt av takknemligheten over kjærligheten som jeg vet mamma hadde, og den blir ikke så tung å bære.

Klem

mie sa...

Netten: Ja takk og lov for at det med tiden blir lettere å bære! Bra å kunne fokusere på det gode, og ikke gi etter for bitterheten. Viktig å huske på for noen og enhver.

 
Blogglisten