lørdag, august 11, 2007

Rett vei


Jeg driver stadig å søker etter hva som er riktig og lurt å gjøre her i livet, hva som er det beste skrittet videre. Det er direkte vanskelig for en grublersjel som meg å finne den gullkantede stien med englestøv på. Jeg håper dere catchet ironien i den setningen, for selv jeg har forstått at veien videre oftest er dekket av helt vanlig asfalt. Dessuten kan det være flere veier som funker ca like bra, på hver sin måte, i livets mange veikryss.

Det som var rett i fjor er kanskje ikke rett i år. Det er en tid for alt under solen, men noen ganger virker det som det ikke er NOK tid til alt mulig! I allefall ikke på én gang.
Det er så mange hensyn å ta, jeg ønsker så mye forskjellig at jeg blir helt forvirret. Jeg vil gjerne prøve flere av veiene samtidig, eller teste et par før jeg bestemmer meg. Men det er nok enveiskjøring her jeg er nå.

Hm....Jeg må bare sørge for at jeg ikke roter meg bort på denne veien jeg er på. Det er smart å sjekke kartet innimellom, og å ikke bare regne med at veien til målet går rett fram. Kanskje har man oversett en nesten usynlig rundkjøring hvor man skulle tatt til venstre. Man trodde kanskje det bare var en fartsdump og kjørte rett over!

Jeg har i lengre tid kjørt rundt og rundt, nettopp i en rundkjøring. Den har minst fem avkjøringer, men jeg har slitt med å tyde kartboka. For meg ser det ut som om flere av veiene funker, selv om de går i motsatte retninger og alt mulig! Én er svingete, med utrolig mange fartsdumper og med en utydelig gressgrense mellom grusvei og grøft. I det fjerne ser jeg dessuten en bakketopp, og veien videre etter den er skjult.

En annen går snorrett fram så langt øyet ser, med perfekt, skimrende ny asfalt. Uten en eneste fartsdump. Lurer den meg tro? Er det en tunnell rett ute av syne kanskje? En blindvei? Eller er det rett og slett en luftspeiling jeg ser på, fordi jeg har stirret for lenge?
En tredje vei begynner i retning bort fra rundkjøringen, tar så en skarp sving mot høyre, krysser de to andre veiene, fortsetter mot høyre, og den ender faktisk tilbake i rundkjøringen.
- Best å ikke ta den kanskje, ellers vil jeg stadig komme tilbake til denne forvirringens karusell!

Huff, jeg trenger et veiskilt! Hvorfor er det ingen her ute i ødemarken? Er det liksom meningen at jeg skal gjette? At jeg skal føle meg fram? Ta en sjans? Men det er jo et altfor viktig valg! Og så er det jo enveiskjøring!!

Hallo....?

10 kommentarer:

Maria sa...

utrolig lett å kjenne seg igjen, leter innimellom etter skiltene selv. Ok, kanskje ikke bare innimellom da..

Men jeg tror de kommer, eventuelt så blir de til på vandringen..som jeg sier på bloggen min: Heuss sa en gang at det å reise vil si å nå et mål. Og at det å vandre vil si å være underveis. Jeg liker å tro at jeg er underveis.

Hmm.. dette ble lite sammenhengede og relativt uklokt, men det får så være.

Håper du finner den rette veien for deg, krysser fingrene mine for det jeg :)

God helg!

Anonym sa...

ja, kom til å tenke på et blogginnlegg amelie skrev, ang veiretninger og slikt.. Hvordan andre mennesker også påvirker de stier vi velger, og hvordan dette kan være ganske tilfeldige møter i utgangspunktet. Men som etterhvert har litt å si.

ha en fin augustkveld!
cattinka

Elin Maria sa...

Talende bildebruk. Du er virkelig dyktig til å skrive, virker som det flyter så lett. Om du gir ut en bok en dag, skal jeg lese den. ;)

Blessings!

Anonym sa...

Det er nettopp slik livet er, skjønner du Mie, uoversiktelig, og man vet ikke på forhånd hvor veien går og hvor man selv ender. For meg har veiene videre i et veikryss sjelden vært tydelige og klare, og de få gangene de har syntes å være det, har jeg fått meg noen skikkelige nesestyvere. Å værra menneske er ikkeno' for ammatører, som herrrlige Edin Løvås en gang sa. Jeg sier i blant - for spøk(?) - at man heller skulle være avlsokse i Arizona!

Men hvis vi skal tro det gamle, indiske visdomsordet, blir veien til mens vi går, og Bibelen forteller oss at som dagen er, skal styrken være.

Så får vi kanskje fortsette å gå, og ikke gi opp før vi er framme...

Hilsen Evamor

linda sa...

Ofte veit ein ikkje kva som er rett før ein faktisk har valgt ein vei i krysset. Tragisk nok gjeld det samme for dei mindre rette valga. Og det at ein ikkje kan vite dette på førehand er jo akkurat det som gjer dette med veivalg utrulig vanskelig.
Men på ei anna side, så kan faktisk eit veivalg som i utgangspunktet framstår som "feil" vise seg å bli rett etterkvart.

Trur ikkje dette var til mykje hjelp, men heller litt refleksjon frå mi side:)

Grete sa...

Jeg tror en må ta sjanser, prøve og se hva som skjer. Blir det helt feil, er det kanskje ikke mulig å gå tilbake, men det finnes alltid noen små stier som forbinder de store veiene med hverandre :)

kikkaklaus sa...

jeg tror jeg har doktorgrad i "ikke-vite-hva-jeg-vil-med-livet-faget"
Skulle gjerne hatt en prat om det der gitt!
Håper du finner din vei.. Veien blir til mens du går deg vill..er det også noe som heter :)
Glad i deg, klem kristine

kikkaklaus sa...

jeg tror jeg har doktorgrad i "ikke-vite-hva-jeg-vil-med-livet-faget"
Skulle gjerne hatt en prat om det der gitt!
Håper du finner din vei.. Veien blir til mens du går deg vill..er det også noe som heter :)
Glad i deg, klem kristine

kikkaklaus sa...

oi, se det..

mie sa...

Maria: Synes ikke det var så uklokt! ; ) Det kan være fort gjort å glemme at livet i grunn dreier seg om selve vandringen, og det er noe jeg stadig vekk må minne meg selv på.

Catt: Det er i grunn noe av det jeg synes er mest spennende med å "veien" - at tilsynelatende tilfeldige møter/hendelser kan forandre retningen. Ellers kunne det fort blitt litt kjedelig også, ikke sant? ; )

Elin Maria: Takk for det! Når jeg blir engasjert eller virkelig "har noe å si", da flyter det lett. Sånn er det vel for mange kan jeg tenke meg. Hehe, bok om hva da tro? Jeg har ingen ideer, ellers er det ikke godt å si om jeg kanskje hadde prøvd meg på en bok!! Liker jo så godt å skrive.

Evamor: Å være avlsokse i Arizona høres i grunn ikke så spennende ut det heller synes jeg da... ; )

Linda: Tvert i mot synes jeg det er veldig interessant å høre dine og andres refleksoner rundt dette, fordi alle må vi jo innom disse veikryssene! Slik kan vi jo lære litt av hverandre. ; )
Jeg tror at det er bra å tenke gjennom hva en ønsker og hva slags utfall de forskjellige mulighetene antagelig får før man velger. Det er ikke alltid det er smart å "velge med følelsene", selv om det også kan bli bra! Jeg prøver å ikke holde for øynene i et veikryss og velge på måfå, kan du si. ; ) Allikevel kan det selvsagt skje at man velger noe som i viser seg å bli "feil", men så kan det til slutt bli riktig allikevel! (Hvis du skjønner...)

Grete: Sant nok!! Dessuten kommer man jo aldri noe sted hvis man ikke til slutt prøver seg fram. Noen ganger peker ikke én vei seg ut, og da MÅ man jo bare tørre å "teste vannet" litt. ; )

Kristine: Hehehe, den var ny for meg! Men egentlig veldig godt sagt, for er det ikke sånn det er mange ganger? I allefall føler jeg det som jeg driver og går meg vill stadig vekk! I grunn er det tykk tåke og bind for øynene som gjelder nesten hele veien for min del! ; )

 
Blogglisten