søndag, desember 23, 2007

Juleoppdatering



Ja så var det jul igjen holdt jeg på å si, og det er jo en passende anledning til å oppdatere litt! Jeg får nesten dårlig samvittighet når jeg tenker på hvor lenge noen av dere har fortsatt å følge med her uten at det har kommet noe nytt fra vestfronten, men her kommer det altså omsider...

Det er vel egentlig ganske naturlig å begynne med hvordan det (foreløpig) yngste familiemedlemmet har det, ikke minst fordi det meste av bloggen handler om han.
Sam blir 3 år 13. januar, selv om han utviklingsmessig ikke er tre før i slutten av april, da han skulle hatt bursdag. Han henger egentlig ikke etter jevnaldrende lenger, bortsett fra akkurat dette med bleier; han er altså fullstendig blank på når det er passende å sette seg på potta! Og når han gjør det sitter han der kun i tre sekunder. Ikke lett å få gjort noe konstruktivt på så kort tid nei.
Noen ganger hender det han slipper fra seg en aldri så liten stråle når han på vei opp i badekaret er uten bleie et øyeblikk. Vi hviner i kor "se Sam!! Du TISSER!!!!" for å få han til å innse sammenhengen, og det er ganske komisk å se at han nesten ikke vet hvor han skal SE hen engang for å finne denne lekkasjen!

Vi har i det siste fått oss en liten oppvekker i forhold til det lille handicapet Sam tross alt har. Jeg tror vi inntil nå, siden operasjonen i Sveits, har levd på en følelse av lettelse og glede. En nesten svimlende erkjennelse av at det på tross av alt det forferdelige den lille kroppen har måttet gjennomgå har gått så bra! Og i det store bildet er stemmeproblemene bare bittesmå hindre, nesten ikke noe å bry seg om på en måte. Det er bare det at de ER der, og de blir ikke borte selv om vi har mest lyst til å tenke på alt det gode.
Ikke så rart kanskje, at vi hadde behov for å vende oss mot noe positivt etter så uendelig mye motgang. Men så var det kanskje tiden for å face det som det er.

Det skjedde konkret da PPT innkalte til et møte med Bestillerkontoret, barnehagen og oss. Det er nemlig slik at Sam skal ha assistent i barnehagen, det vil si egentlig en spesialpedagog, men dette har har ikke hatt de siste 6 månedene. Unnskyldningen fra Bestillerkontoret er at de ikke finner nok folk til å dekke alle stillingene i bydelen, men vi har en mistanke om at de ikke prøver så veldig hardt heller. Vi blir rett og slett nedprioritert hver gang det dukker opp et passende menneske.
Vel, nok om bydelspolitikk...jeg kjenner jeg kan hisse meg opp ganske mye over akkurat dette temaet.

I allefall: Det viser seg at Sam har det bra i barnehagen, men på tross av omstendighetene. Det kan se ut til at han kjemper på med det han har av viljestyrke, men han vil uansett tape kampen i alle de tilfellene det er for mye bråk/det er for få voksne til å følge med på han/i de tilfellene barna ikke hører han og han blir tilsidesatt. Han har en tendens til å fotfølge Elissa og hennes venner, fordi hun er trygg for ham. Hun forstår hva han sier og hører ham. Det er allikevel ikke en veldig god løsning, fordi Elissa trenger å få leke fritt uten å føle hun må passe på Sam til alle tider, og fordi Sam alltid "taper"; Elissa og vennene hennes er jo mye eldre enn Sam. Han trenger å få bryne seg på barn på sin egen alder.

Han er også i ferd med å innse at han er litt annerledes enn de andre barna, og har nok begynt å legge merke til at han får reaksjoner i noen settinger, at noen er redd for å nærme seg, at mange blir usikre i hans nærvær osv. Vi er litt nervøse for framtiden, særlig fordi at han tydeligvis har flere utfordrende omstendigheter å bryne seg på enn han strengt tatt skulle hatt. Hadde han bare hatt en spesialpedagog eller i det minste en assistent til å passe litt på....Det er ikke godt å se på alt han må bryne seg på.

(Hvis noen kjenner noen som er spesialpedagog/ufaglært assistent og som trenger jobb...si i fra....)

Det er allikevel ikke bra å krisemaksimere, og vi kjemper for å bevare troen på at ting også kan gå mye bedre enn vi frykter. Så langt har Sams jernvilje, selvtillit og åpne og gode vesen hjulpet ham, og forhåpentligvis fortsetter det slik. Det er bare det at han kjemper i motbakke, uten å få den hjelpen han skal ha. Han klarer seg bra på tross av og ikke på grunn av, fordi han er rikt velsignet!

Elissa blir 4 år på 1. juledag, og hadde barnebursdag i går. (Bildet ble tatt da) Det var mange glade foreldre som slapp å ha med seg barna sine på last-minute-Christmas-shopping for å si det sånn! Vi får visst bare innstille oss på å være barnepassere sånn rett før jul hvert år, for Elissa er lite innstilt på å vente med feiring til etter nyttår for å si det sånn. ; )
Ellers leker hun fortsatt mest med guttene i barnehagen, og hver dag når hun kommer roper guttegjengen hennes "Se!!! Elissa er her!!!!" og stimler sammen i en tett og oppspilt ring rundt henne. Hvem hadde ikke elsket å være i barnehagen når de har egen fanklubb??

Chris har endelig blitt 30 år og har begynt å jobbe på Rikshospitalet. Tiden var inne for nye utfordringer, og nå er han snart ferdig med sin spesialisering. Han er med andre ord snart spesialist i barnesykdommer. : )

Jeg går fortsatt på BI, men altså på deltid. Jeg driver nå og vurderer hvor mange fag jeg rekker å gjøre til våren før terminen 14. mai, særlig fordi noen fag har eksamen etter den datoen ; ) Tror ikke jeg skal legge opp til eksamen etter at nummer tre har dukket opp for å si det sånn!
Ellers har jeg plutselig fått meg en ny "karriere" på si, nemlig som oversetter fra norsk til engelsk. Bare å si i fra hvis noen skulle trenge noe sånt! ; )

Selv om jeg bare har tatt tre fag i høst har det vært mer enn nok for meg. Kjenner at jeg er sliten, men at det tross alt ikke er like ille som etter de forrige rundene med eksamen. Skal nok klare noen fag på våren også tenker jeg!

Bekkenet mitt er helt gåent, men det er ingen overraskelse etter de andre svangerskapenes bekkenpes...Fordelen er at jeg begynte med behandling med én gang denne gangen, så forhåpentligvis slipper jeg å havne på krykker, som jeg gjorde sist gang.
Jeg får tettere oppfølging enn vanlig i dette svangerskapet, noe jeg er uendelig glad for. Uten det hadde jeg vært et nervøst vrak, selv om det ikke er noe som tyder på at det skal gå galt igjen.

-Og for dere som ikke vet det allerede: Vi venter en liten gutt ; )

Da gjenstår det vel bare å si God Jul og Godt nyttår, måtte det bli en tid med masse god mat, god hvile, oppladning av batterier, kvalitetstid med familie og venner og alt annet godt!

Åkæi...

Folkens, jeg har lovt en oppdatering om Sam for leeenge siden og den vil komme veldig snart! Jeg måtte bare som snarest forsikre om det her jeg sitter midt på natten med en oppkastsyk Elissa, fordi jeg nå har tenkt så fryktelig lenge på det.

Unnskyldningen min er at at jeg har hatt tre hjemmeeksamener, og jeg har skrevet og skrevet og skrevet på dem i ukevis....Er litt lei av å skrive, pluss at jeg liksom ikke har flere ord på en måte...Men, det kommer nok fort tilbake kan jeg tenke meg ; )
Dessuten så kræsjet mac´en min midt i eksamen, og vi måtte faktisk bytte ut hele harddisken! Så til dere macelskere: Husk å lage sikkerhetskopier selv om dere stoler fullt og fast på deres kjære stilikon-maskin-bestevenner!!

Så forhåpentligvis kommer det en kombiløsning i morgen, med julehilsen og oppdatering i ett! Hvis jeg ikke blir smittet av Elissa altså...
 
Blogglisten