Nr 3 er på vei!

To rosa streker er beviset: Vi venter vårt tredje barn!


Chris kom hjem fra jobben til denne lille gjettekonkurransen midt på gulvet på stua, som han ikke så engang før jeg pekte på det....




Men Chris da...man skal ikke røyke når man er gravid!!


Posering for fotografen


Ok....her tar poseringen helt av, med Chris sitt beste modellblikk


Skjerp deg Chris, du er 30 år og snart pappa til tre....(Eller kanskje det er best å forbli litt leken)

Vi har ventet 12 uker allerede på vår tredje (og siste, hvis det går som vi har tenkt...), og forventer den fysiske familieforøkelsen ca 14. mai. De som kjenner oss vet at de andre to svangerskapene var overraskelser, men dette er planlagt faktisk!

Selvsagt er vi mer nervøse denne gangen, men medisinsk sett burde vi ikke ha noen særlig større sjanse for en tidlig fødsel igjen enn andre. Allikevel får jeg tettere oppfølging denne gangen, noe jeg kjenner at jeg trenger for ikke å la frykten ta overhånd. Vi har derfor allerede vært på ultralyd, hvor vi så en liten knert på 5 cm som sprellet med korte armer og ben! ; ) Det var godt å se at det er liv, det er ikke fritt for at jeg har lurt litt....

Foreløpig kan jeg si at dette svangerskapet er lettere enn de foregående, i hvertfall med hensyn på kvalme. Har vært noe kvalm og uggen, men ikke like lenge som de andre gangene. Jeg har godt med mage allerede, noe jeg har hatt siden uke 8! Ikke lett å skjule, så jeg blir egentlig overrasket hvis ingen av dere som har møtt meg i det siste har lurt litt! ; )

- Så dette er altså en av de tingene jeg måtte finne ut av i rundkjøringen min i sommer! ; ) Vi bestemte oss for at vi ville ha et barn til, selv om vi har fått mer enn vår dose av slit og strev når det gjelder barn. Vi synes tre er et fint tall, og ville ikke ha for mange år mellom dem. Elissa kommer til å være nesten 4 1/2 og Sam 3 (etter terminen hans, ikke fødselsdagen), og vi synes det er fint at det ikke blir mer aldersforskjell. Så blir det kanskje litt slitsomt en periode, men til gjengjeld er vi da ferdige med den til tider intense småbarnsperioden litt tidligere enn de fleste!
Blir fint å bli bestemor litt tidlig.... ; )

Rundkjøringen

Jeg tenkte så det knaket i sommer, fordi jeg tror det er smart å være gjennomtenkt i sine valg. Jeg godtar, noe motvillig kanskje, at veien blir til mens man går og at man kan bli overrasket - uansett hvor mye man har tenkt tingene igjennom. Allikevel vil jeg slå et slag for planlegging! Viktige spørsmål som: Hva er målet, hva er viktigst i livet mitt, hvordan fordeler jeg energien min på beste mulige måte, og hva er motivene mine, bør rett og slett tenkes nøye gjennom.

Etter mye om og men har ting lagt seg litt mer på plass. Jeg kan ikke påstå at kartet plutselig ble helt leselig eller at det sto noe særlig mer på skiltene ved andre og tredje runde (eller femte og sjette) i rundkjøringen, men jeg tok nå den veien ut som virket mest rimelig. Jeg tror det ble bra til slutt!

Det jeg kan "avsløre" i dag er at jeg har trappet ned på skolen. Jeg tar tre i stedet for fem fag denne høsten, så får vi se hva jeg gjør til våren. Grunnen til dette er blant annet at jeg fikk magesår i sommer, antagelig på grunn av stress. Fjoråret var preget av mas og kjas uten like, og jeg ble slitt i alle retninger mellom skole, familie, venner (som jeg knapt nok rakk å hilse på det året..), dårlig samvittighet, ettervirkninger av de voldsomme påkjenningene vi har vært gjennom og generelt lite å gå på. Jeg brukte visst opp det meste av reservene mine i 2005 og 2006.

Utdanning har for så vidt vært både utviklende og et kjærkomment avbrekk fra den ekstreme hverdagen jeg hadde fått; jeg hadde et akutt behov for å komme meg ut av leiligheten jeg var lenket til med Sam og for å tenke på noe helt annet. Men som sagt hadde jeg lite overskudd å gå på, og jeg hadde tross alt to små barn hjemme å ta meg av. At det gikk i det hele tatt er et resultat av min beinharde selvdisiplin, som på mange måter også er min fiende.

Summen av det hele ble altså at jeg måtte tenke meg grundig om i sommer. Hva ville jeg? Og hvorfor ville jeg det? Hva er viktig i livet mitt, og i livene til de jeg er mest glad i? Man må ikke glemme disse tingene, for plutselig en dag er barna blitt store, tiden har gått, og man sitter i verste fall igjen med angeren. Sånn vil jeg ikke få det, og det er delvis mitt ansvar.

Jeg tar det altså litt mer med ro denne høsten, og prøver tappert å senke både skuldrene og kravene. Det er ikke så helt enkelt, og noen ganger lurer jeg på om jeg enda ikke har fått giret ned til et akseptabelt turtall etter den katastrofale tiden. Hm...Hvor lang tid skal det ta tro?

Litt tekniske problemer!

Ja her er det en del av det, i flere forskjellige former egentlig...

Jeg har fått problemer med mailen min og holdt et øyeblikk på å miste hele bloggen tror jeg! Jeg prøvde å forandre settingen til min nye mailadresse, men den ble ikke godkjent nei...Så nå har jeg en nødløsning på gang, som gjør at jeg må logge meg inn på BI´s studentmail (tungvint..) for å i det hele tatt få tilgang til kommentarer. Jada, skal ikke være enkelt!

Det andre "tekniske" problemet er at jeg plutselig befant meg i en eksamenssituasjon! Jeg har selvsagt visst det helt fra begynnelsen av året, at jeg denne høsten skulle ha to midtermeksamener som teller 30% i sitt respektive fag, men allikevel snek de seg umerkelig opp i bakre støtfanger gitt... (Ref. noen innlegg under, angående biler og kryss og sånt)
Nå er jeg rimelig stressa, har ganske masse å lese før onsdag for å si det sånn. Heldigvis er dette den siste av de to, og etter det har jeg to hjemmeeksamener og en terminoppgave å gjøre. Det er heldigvis litt nærmere juletider. Hvem hadde trodd det skulle bli såpass mye å gjøre med "bare" tre fag?? (Jeg har kuttet ut to fag, tar dem senere)

Anyway, jeg har lenge tenkt på å skrive litt mer om rundkjøringen min og tydningen av de usynlige skiltene og det vanskelig tilgjengelige kartet, og det kommer snart. ; )

-Det er jo tross alt noen standhaftige sjeler som fortsatt leser bloggen min vet jeg, så til dere: Jeg kommer snart tilbake!!