fredag, april 18, 2008

Strikkeviruset



Ja, da var det på høy tid å skrive litt om det beryktede og veldig smittsomme viruset som rammer veldig mange gravide. Det involverer en sterk dragning, ja nærmest en tvangsrelatert higen, mot strikking av veldig små plagg, som allikevel som regel blir aaaaaltfor store!

Det vanligste er å føle at man er helt nødt til å produsere et såkalt hentesett, som for dere uinnvidde betyr de klærne babyen ubønnhørlig MÅ ha på seg hjem fra sykehuset. Samme kan det være om det er sol og nesten sommer, hvis henteklærne er i alpakkaull så er de det. Blod, svette og tårer har de vanligvis kostet de stakkars rammede mødrene, så i dét det ferske barnet blir ført ut av sykehuset skal det være ikledd plaggene.

Noen ganger blir det også helt umulig å avverge at det også blir et, ofte matchende, babyteppe. Her finnes det heldigvis muligheter for å avlaste infiserte kommende mammaer med tjukke pinner og lette mønstre. Ellers importerer strikkeviruset gjerne en fetter, nemlig senebetennelsen.

Før i tiden kunne hele fenomenet kanskje bortforklares med at det var mer økonomisk å strikke klær framfor å kjøpe dem. Særlig de som hadde behov for å fornekte sykdommen, enten for seg selv eller omverdenen (som kanskje inntil da hadde trodd at vedkommende var en rimelig jordnær kvinne som ikke hadde snev av uforklarlige huslige sysler på hjernen), kunne komme til å gripe denne forklaringen begjærlig. Men akk, nå for tiden er det dessverre mye dyrere å strikke selv enn å kjøpe ferdigprodusert...

Når det gjelder mange andre virus, -som vannkopper, meslinger, kusma og slikt, så får man det kun én gang. Etter én runde med disse virusene blir man aldri infisert igjen av akkurat dem. Men er det sånn med strikkeviruset tro? Å neida! Selv om man har strikket opptil flere hentesett før så kan de SELVSAGT ikke brukes igjen! De er jo brukt!! (Kanskje ikke brukt særlig mange ganger, men det teller ikke skjønner dere vel)

Det er ikke alle svangre som opplever å bli smittet av dette snikende ullteppet av et virus. Derfor er det sikkert flere som ikke kjenner seg igjen i mine opplevelser, men bær over med meg....Jeg har nemlig nå strikket ferdig mitt tredje hentesett, i deilig og myk alpakkaull, og har et behov (sikkert på grunn av viruset det også) for å fortelle om mine utfordringer langs veien.

På ett tidspunkt trodde jeg nemlig ikke jeg skulle bli ferdig med jakka, da jeg slapp opp for ull og butikken plutselig var lagt ned!! Viruset drev meg til å ringe rundt til forskjellige andre butikker i Oslo, men nei. Ingen hadde det. Og å få tak i akkurat samme fargenyansen begynte å se ut som en fjern drøm da jeg satt meg ned med laptop´en og sendte ut nesten hundre mailer til utenlandske strikkebutikker...

Jeg fikk heldigvis mye forståelse fra veldig mange nettbutikkeiere, flere av dem mistenker jeg å ha opplevd viruset selv på nært hold, og det tok faktisk ikke så lang tid før jeg fikk et nøste i posten. Utrolig nok så matchet fargen i tillegg!
Buksa fikk jeg et annet problem med: Den ble strikket i to deler, og jeg klarte selvfølgelig å ikke speilvende oppskriften slik at jeg fikk to venstreben...Jeg måtte rett og slett rekke opp nesten alt og gjøre det på nytt!! Det er nemlig helt merkelig hvordan dette viruset tvinger hjernen og kroppen til å ikke gi opp, men stå på, stå på, stå på til du er helt ferdig...på alle måter.

Jeg er nemlig ikke den aller mest tålmodige personen jeg kjenner. For å si det mildt. Jeg kan bli fryktelig frustrert hvis noe ikke funker på første forsøk! Det ser allikevel ut til at strikkeviruset har drevet fram litt ekstra stahet, tålmodighet og overbærenhet (med meg selv altså..), så kanskje det ikke er så dumt for personligheten å ha et snev av virus noen ganger!


Her der det ferdige produktet, selvsagt aaaaaaltfor stort....Igjen gjør jeg den feilen, selv med tynnere pinner enn det står i oppskriften...Jaja, på dette viset blir det kanskje passe utover høsten, som sikkert er mer egnet for ull enn mai er uansett.


Her ligger de hardt ervervede henteklærne på den kommende stelleplassen, oppå den nymalte kommoden - som var et utslag av det ville og gale og helt utemmelige redebyggergenet. Hylla er også ny, og det er forresten veggmalingen og gardinene som glimtes i hjørnet også...


Tilslutt tar jeg med enda en ny detalj på det nye soverommet vårt, som jeg er spesielt førnøyd med! Her henger massevis av gamle arvesmykker som jeg sjelden eller aldri får brukt, så jeg kan kikke på dem og glede meg over dem. Inni et smykkeskrin ser man dem jo aldri!

(-Og redebyggergenets siste maleopptelling involverer: Ett stk kommode, ett stk speil, to bord, ett stk bilderamme, ett stk lysestake, to små hyller, ett stk håndklestativ. Nå gjenstår bare en kommode til, et klesskap, en bokhylle og et lite bord til. Min fysioterapeut bare sukker tungt....)

11 kommentarer:

linda sa...

Dine siste innlegg er av ganske morsom lesning for meg som helde på med forskning til dagen. Redebyggergen og strikkevirus; desse står det ingenting om i lærebøkene:)
I samme familie trur eg faktisk det også går an å finne "gå på cafè med barnevogn"-epidemien eller "sjukelig opptatt av brystvorter"-pesten:)
Dei siste to her kjem sikkert snikande over deg sånn i juni ein gang;)

Rakel sa...

Hei!
Så utrolig skjønne plagg du har strikka:) Har en følelse av at jeg også kommer til å få det viruset..hehe.
Må si du ser ganske så verpeklar ut nå ja;) Men tenker du er gla for at du har fått lov til å bli så stor denne gangen!
Lykke til med innspurten!!

Elin Maria sa...

Altså om ikke du ligger på fødebenken snart, tror jeg at jeg holder med i Sams teori! For en herlig mage!

Selv har jeg blitt pinlig opptatt av strikking for tiden, men det har ingenting med graviditet å gjøre, da. Men kanskje det er fordi jeg har veldig lyst til å bli gravid...?

KIKKA sa...

Dette er jo en fryd å se for en husflids-kjerring som meg :-) når det er sagt, så blir jeg alltid like imponert når jeg ser andre strikkede produkter enn de jeg selv mestrer.. som da vil si sokker, votter, lue og skjerf. Så dette er for meg kunst, og meget imponerende .-)
Men nå må jeg vel sove, ... skal faktisk jobbe på husfliden i morra!
Og hvis du skulle få ånden over deg til å strikke store plagg, så kan jeg godt sende en ønskeliste.. he-he

Amelie78 sa...

Du er så morsom, Mie! Ler av dine skråblikk og finurlige kommentarer. For meg som er glad i språk, må jeg også føye til at det litterære nivået er høyt :) Kanskje det burde bli en bok på deg en gang?

PS! Nydelig strikkesett! :) Jeg også ELSKER lyselyseblå, gjerne med litt gammeldags skru - slik som Steltonkanna vi fikk til bryllupet av dere :) Kanskje jeg må gå på strikkekurs hos deg den tid hentesett skulle bli aktuelt her i gården? (Ikke ennå, for å si det slik.)

Klem fra Am.

Strikkelaura sa...

Mie du har handlet i den strikkebutikken JEG jobbet i!!! Du kunne bare spurt meg etter garnet, for jeg har masse av det :fnis: Vi var de eneste i Norge som hadde det garnet :) Det er fantastisk!
Nydelig plagg du har strikket, kjenner begge godt igjen. Det var en stor slager!! Planlegger å strikke jakken jeg også!!

Hvor lenge har du igjen?

Marie Nanette sa...

Utrolig søte klær, da! :-)

elisabethj sa...

Sååååååååå nydelige plaggene dine ble! Og husk at om klærne ikke blir brukt så mange ganger kanskje- passer de fantastisk godt på en knagg på veggen på barnerommet...Eler på deres eget soverom-til mimring om denne spesielle tiden dere skal bli kjent med et nytt, fantastisk under av et menneske......

klemmmmmmmm

Anonym sa...

Heia Mie!

Å som jeg kjenner meg igjen i de der berømte virusene... sukk skulle tro d ble bedre for hver unge men neida det gjorde d ikke:) Men du kan helt sikkert hvertfall se fram til en ting denne gangen (som du går tiden ut me babyen)- at du er mye mer avslappet og kan nyte spedbarnsperioden. Regner m at det ikke er så mye som vil bekymre deg av sånne bagateller som litt hoste og snue og en våkenatt i ny og ne:) Masse lykke til med fødsel og nr 3. Vi tenker på dere:)

Varme klemmer fra oss 4 i Stavanger.
Ann Eilin:):)

mie sa...

Linda: Hehe, ja både epidemier og pest står sikkert for tur snart! Gå på café med barnevogn-epidemien skal bli koselig, mens sykelig opptatt av brystvorter-pesten heldigvis aldri har vært et problem for meg før i allefall ; )

Rakel: Takk for det, de var usannsynlig lette å strikke faktisk! Egentlig et ganske koselig virus å få, så det er ikke noe å frykte! ; ) Jeg er veldig glad for at jeg har blitt stor denne gangen ja, det er helt sikkert. Men nå begynner jeg å bli klar for å kvitte meg med magen kjenner jeg... ; )

Elin Maria: Ja du har sikkert rett, viruset ligger nok på lur og bare venter i ditt tilfelle! Hehehe! Kanskje det ikke orket å vente stor mer men måtte gi deg et lite forvarsel-utbrudd?
Ellers ligger jeg fortsatt ikke på fødebenken, og nå rekker armene mine snart ikke fram til data´n en gang....sukk...

Kikka: Ja jeg for min del må nok si at sokker, votter osv høres mer komplisert ut enn det jeg nå har strikket, som stort sett bare var rett- og vrangstrikk! Forresten har Elissa blitt sjalu og insisterer nå på at jeg må strikke en lue til henne, har du tips til mønster eller??

Amelie: Takker og bukker, særlig for høyt litterært nivå-vurderingen, noe som betyr noe fra en lærer vet du ; ) Jeg er jo veldig glad i å skrive, særlig når jeg sitter og fniser for meg selv når jeg gjør det!
Ja, var det ikke fine farger på de klærne? Dueblått på jakka og en mørkere nyanse på buksa av noe slag - begge er veldig "gammeldagse" i stilen.
Jeg skal nok holde strikkekurs for deg etterhvert jeg, helt seriøst kan man få til fine ting uten for mye fiks-fakserier i mønster osv! Noe dette settet mitt er et eksempel på. Veldig enkelt!

Strikkelaura: Hæ? Ante ikke at du JOBBET der, tror ikke det kom særlig godt fram i den artikkelen...Men det var der jeg fikk tipset om å gå nettopp dit da! ; ) Heldigvis fikk jeg jo tak i et nøste som passet perfekt i fargen, ellers hadde jeg ikke fått det ferdig...
Har hørt om flere som har strikket jakken ja, så den er visst populær! Sikkert fordi den er så lett å strikke. Buksa skulle vel egentlig ikke ha strikk rundt bena, men det måtte jeg bare gjøre likevel, ellers hadde den ikke passet før ettårs-alderen tror jeg! På tross av tynnere pinner!
Jeg har nå 16 dager til termin, men det blir nok keisersnitt om 10 dager ; )

Maria: Takk for det! Ble ganske fornøyd også, selv om de ble litt i største laget!

Elisabethj: Det er veldig sant, og lua fra settet til Sam har fått henge på veggen hans helt til nå! Den var så usannsynlig liten at den nesten bare måtte utstilles. ; )

Ann-Eilin: SÅ hyggelig med en liten kommentar fra deg!!! -Og veldig godt å høre at man ikke er alene om denne svangerskapsgalskapen!
Jeg satser på å kose meg mer med spebarnstiden denne gangen ja, bare håper jeg får det til ; ) Nok søvn er et must for meg...så vi får håpe han lærer seg å sove godt fort, som de andre gjorde!
Håper dere har det bare bra der oppe på kartet, vi savner dere fortsatt her i Oslo!!

disa sa...

I love it ! Very creative ! That's actually really cool Thanks.

 
Blogglisten