fredag, mai 30, 2008

Prinsen som ikke ville bli keiser



Det var en gang en mamma som skulle føde sitt tredje barn. Hun hadde to mindre hyggelige fødselsopplevelser bak seg, og vurderte derfor fram og tilbake i 9 måneder hvorvidt hun skulle ta sjansen på å føde eller om hun skulle kjøre "safe" med et planlagt keisersnitt. Med keisersnitt måtte hun ta en operasjon med påfølgende restitusjonstid på kjøpet, men hun ville i allefall vite med sikkerhet at barnet var trygt og at forløpet følger samme forutsigbare prosedyre hver gang. Ingen usikkerhetsmomenter av betydning, en steg-for-steg plan som følges igjen og igjen.

Innerst inne hadde hun et ønske om å få oppleve det som mange snakker om; en fødsel hvor alt går som det skal, hvor man makter å jobbe på lag med kroppens instinkter, hvor barnet blir forløst på en trygg og fin måte, hvor man kjenner seiersfølelsen og mestringen, og ikke minst hvor mor virkelig kan kjenne den umiddelbare kontakten med barnet sitt på en spesiell måte.
Samtidig visste hun også at noe slikt kan man ikke bestille, og til slutt torde hun ikke å gamble. Hun bestemte seg for å gå for det scenariet som føltes mest forutsigbart og trygt.
Keisersnittet ble planlagt til morgenen 8. mai, 6 dager før termin.

Mammaen visste at det var en sjanse for at fødselen kunne starte før 8.mai, særlig fordi det var tredje gangen. Hun gjorde derfor en avtale med seg selv og med sykehuset om at hvis så skjedde så skulle hun gi fødselen en sjanse. Men ved første tegn til panikk og frykt skulle hun få lov til å gi seg - og sykehuset skulle ta over og sørge for et keisersnitt på kort varsel.

På kvelden 6. mai ble hun overrasket av gode venninner som sørget for en koselig babyshower. Etter 10 minutter hjemme hos vertinnen skjønte mammaen at noe var på gang! Utover natten ble tegnene tydeligere, og halv seks på morgenen 7.mai begynte riene. Mammaen måtte holde ut hjemme til de andre to barna var trygt levert i barnehagen, og så bar det rett til sykehuset. Der måtte hun og pappaen være hele dagen, og mammaen kjente at hun var godt tatt vare på av flinke jordmødre som tok seg god tid, og epiduralen sørget heldigvis for at smertene var overkommelige! Hun klarte å spille på lag med kroppens signaler, hun følte seg trygg og begynte å tro på at dette skulle hun klare!

Da jordmor nummer to begynte å hinte om at barnet kanskje ikke ville dukke opp før etter at jordmor nummer tre hadde entret scenen, fant mammaen ut at nok var nok; hun var utslitt, og nå skulle barnet ut! Pressriene begynte, og på tross av at babyen kom ut med hånden inntil fjeset sitt og det derfor var heller vanskelig å få ut hodet, så tok denne siste fasen heldigvis ikke lenger enn en halvtime. Da hodet endelig kom dro han likegodt hånda inn igjen og la den kjekt på tvers over brystet...Han ble stående med hodet ute, bom fast, og begynte å bli blå i fjeset...Det ble litt hektisk en liten stund, en annen jordmor kom til og hentet ut armen, og deretter ble mammaen overrasket over hvor vanskelig det var å få ut kroppen: Jordmoren dro og lirket, og hun fikk beskjed om å presse igjen, og så igjen!

Da mammaen fikk den lille skapningen opp på brystet sitt la hun merke til at han dekket det meste av overkroppen hennes, og han kjentes så tung ut! Hun kjente litt på han med hendene sine, fikk øye på noen tykke kinn, en dobbelthake og noen lubne og gode hender og hun utbrøt: "Han er jo helt ENORM!!!" Hun, og de andre i rommet, begynte å forstå hvorfor kroppen måtte presses ut i tillegg til hodet...

Pappaen ble med ut for å veie den lille prinsen, og kom tilbake med et lurt smil rundt munnen; "5,1 kg!"



Mammaen var helt utrolig fornøyd med seg selv etter at alt var over, hun hadde klart det! Og hun hadde ikke vært redd! Lykkefølelsen, mestringen, alt føltes helt rett denne gangen. Hun følte seg som den flinkeste, lykkeligste, heldigste trebarnsmammaen i hele verden! Og pappaen var så stolt og glad at mammaen ble rent rørt ; )

Endelig var det over, etter 9 måneder med mange tanker, bekymringer og forberedelser. Og for et resultat! En frisk, fin, stor, vakker, robust liten kar, som umiddelbart smeltet mammaens hjerte....

søndag, mai 25, 2008

Gravide bilder!

(Orddelingen er med vilje altså)


Jeg er klar over at ting komme i litt feil rekkefølge nå, men jeg måtte nesten få vist fram de fine bildene min fotoflinke bror tok 4 dager før fødselen! Hadde tenkt til å få lagt dem ut før lille(store)gutt kom, men det rakk jeg altså ikke.... ; )

Sam syntes det var stas å kjenne på det han alltid, uten unntak, mente var sparking. Selv når babyen vitterlig sov mente han at han kjente spark!

Gravid kvinne + natur.....hehehe

Skyggespill

Meg og mine tre barn

"Kanskje jeg kan se babyen gjennom denne?"

Hele familien samlet!

"Kan ikke du komme ut snart da??"

Magen, i hele sin sjokkerende størrelse!

Det er en liten prins inni der, som dere ser!

fredag, mai 23, 2008

Link til D2

På linken under kan dere se noen av bildene som var i dagens D2, magasinet til Dagens Næringsliv. Det var mange flere bilder i papirutgaven, og dessuten var Elissa forsidepike, men for dere som ikke fikk sett papirutgaven; her er altså linken.

tirsdag, mai 20, 2008

Hentesettet i bruk!

Jeg rakk akkurat å slenge med et par små sokker i min hentesettkolleksjon, lillemann kunne selvsagt ikke dra hjem i strømpelesten - det må da alle forstå! Da de var ferdige syntes jeg kanskje de så litt små ut...hvor store er nyfødt-føtter igjen tro?

Dagen vi dro hjem fra sykehuset var det fullsommer i Oslo, men tro mot min overbevisning hva angår hentesett, så måtte nok den lille kroppen til pers ja! (Lua og sokkene forsvant rett av etter bildetaking, så fort vi kom inn i bilen...) Det morsomme er at jakka og buksa slett ikke var så store som jeg fryktet, og sokkene, ja de var rent for små!


Det er heeeelt utrolig hvor slapp, sløv og sliten man blir etter en fødsel, det skal jeg bare ha sagt! Særlig når man har mistet en del blod. Jeg har helt klart tenkt til å fortelle historien om hvordan det ble som det ble - med vaginal fødsel allikevel osv, men jeg er for trøtt for tiden....Det kommer snart ; )

Men det jeg må skyndte meg å si i dag er at de to eldste barna her i huset har startet sin modellkarriere! De er med på illustrasjonsbilder til en artikkel om DNA i magasinet til Dagens Næringsliv, D2, nå til fredag! Det er visstnok også mulig de er på forsiden. Broren min, kjæresten hans og faren min er også med på bildene. Jeg har bare sett ett bilde sålangt, og det er virkelig kjempefint! Bare et lite tips hvis noen vil se ; )

lørdag, mai 10, 2008

Theo Kristoffer

Helt fersk, på mammas mage

Vi må virkelig skyndte oss hvis vi skal få brukt alle klærne vi har i str 50!! Legg merke til de nesten-for-små sokkene jeg strikket i siste liten, som matcher hentesett-jakka ; )


Ja, da har han kommet!!! Og det ble IKKE som jeg hadde planlagt nei...Han hadde nemlig ikke lyst til å vente på keisersnittet som skulle vært 8. mai, og kom derfor heller 22:14 kvelden før - den vanlige veien!

Jeg har ikke tid til å fortelle så mye akkurat nå, må få litt mat i denne lille skapningen, men måtte få fortalt at han er kommet ; )

Jeg må også få med med én gang at hadde jeg visst hvor stor han var så hadde jeg umiddelbart blånektet å føde vaginalt; han var nemlig 5106 g og 53 cm!!!!!! Det var rekord for jordmoren faktisk!! -Og i tillegg kom han med en knyttneve opp til kinnet sitt, så han ble ENDA større å få ut....Men mer om det senere ; )
 
Blogglisten