mandag, juli 07, 2008

Tiden som går og går og aldri kommer til bloggen

Theo 5 uker gammel, altå en stund siden nå!

Når man har merkelige drømmer om at man har sendt en mail (eller var det sms?) til en eller annen med kompliserte forklaringer på Pilatesøvelser (det kan altså ikke ha vært på en kort sms...) som så ved en feiltagelse havner på bloggen og (i drømmen) tenker: "Ja ja, da er det i allefall en oppdatering der!", ja da vet man at det er på tide å oppdatere bloggen!

Tid, det er et relativt begrep har jeg fundert meg fram til. I dag er Theo faktisk 2 måneder allerede, og jeg synes det har gått helt ubeskrivelig fort! Da jeg nevnte det for Chris i dag og lurte på om ikke han var enig, så sa han "nei, jeg synes det har gått i et helt vanlig tempo." Han tar selvfølgelig helt feil, tiden HAR gått fortere enn vanlig.
Det er liksom noe å gjøre absolutt hele tiden, hele dagen og omtrent hele natten - føles det i allefall som! Særlig nå som de to største er hjemme fra barnehagen på en 6 uker lang sommerferie. Heldigvis har Chris også ferie det meste av den tiden, ellers er det mulig det hadde kokt litt vel mye oppe i hodet mitt!

Vi har det egentlig veldig fint synes jeg, selv om været gjør at vi alle 5 sitter litt mye inne i en leilighet som begynner å bli i trangeste laget.
Elissa og Sam virker fortsatt ikke sjalu på den nye lillebroren, og krangler fortsatt om å få gi han smokken og gulpekluten.

To ting er derimot sikre, og det er at denne lillebroren kommer til å bli 1) vant til røff behandling og 2) kommer til å få godt immunforsvar. Sam står for mye av grunnen til dette; han gir Theo røffe kysser og klemmer stadig vekk og slipper han i sofaen (hvis jeg ikke er rask nok) når han er lei av å holde han på fanget. Når jeg snur ryggen til i et øyeblikk eller f eks er nødt til å ta en tur på kontoret (les; do), så hender det småtassen får seg en litt kraftig gyngetur i vippestolen. Eller en møkkete storetå i munnen...og han vet ikke bedre enn å suge i vei på det som kommer i nærheten av munnen...ehem. Mor blir litt stressa innimellom kan man si! Heldigvis tar Theo det hele med stor ro, og mottar det aller meste med avslappethet og selvfølgelighet.

Nå som jeg får vært mye sammen med barna har jeg begynt å legge bedre merke til alle de rare tingene de sier for tiden, og her er et lite utvalg:

"Bæ bæ lille lammene har bjelleklang rundt halsen!" (Sam, på hytte på fjellet i forrige uke)
"Se, grasklippere!" (= Klesklyper, Sam det også ; )
"Det er litt vanskelig, jeg har ikke brillene mine i dag" (Elissa "leser" høyt fra mammas bok)
Også var vi på Maihaugen, og jeg hadde nok påpekt litt mange ganger at ting var gamle der. Da jeg sa "se på den gamle bilen!" pekte Elissa gledesstrålende på en due på bakken og sa: "Ja, og en gammel due!"
Sam liker "sønnøp" på pølsene, og Elissa forteller historier om folk som får "femten millioner tusen tjue gaver!!"
Ellers får vi stadig se sirkus og teater, med Elissa som presentør: "Herre og Damer! Her kommer.....TIIIIIIATEEEEEEEEERET!!!!!!!!!!!"

Hehe, vi må ganske ofte skjule smilet i skjegget for tiden.

Det var et aldri så lite innblikk i tilværelsen min. Kanskje klarer jeg også å tenke noe smarte tanker etterhvert som jeg kan dele med dere, skal bare riste ut bomullen jeg kjenner mellom ørene først. Mistenker at den blant annet henger sammen med nattlige stunder der mor sitter med lett nikkende hode og en sulten liten kropp på fanget... ; )
 
Blogglisten