mandag, juli 07, 2008

Tiden som går og går og aldri kommer til bloggen

Theo 5 uker gammel, altå en stund siden nå!

Når man har merkelige drømmer om at man har sendt en mail (eller var det sms?) til en eller annen med kompliserte forklaringer på Pilatesøvelser (det kan altså ikke ha vært på en kort sms...) som så ved en feiltagelse havner på bloggen og (i drømmen) tenker: "Ja ja, da er det i allefall en oppdatering der!", ja da vet man at det er på tide å oppdatere bloggen!

Tid, det er et relativt begrep har jeg fundert meg fram til. I dag er Theo faktisk 2 måneder allerede, og jeg synes det har gått helt ubeskrivelig fort! Da jeg nevnte det for Chris i dag og lurte på om ikke han var enig, så sa han "nei, jeg synes det har gått i et helt vanlig tempo." Han tar selvfølgelig helt feil, tiden HAR gått fortere enn vanlig.
Det er liksom noe å gjøre absolutt hele tiden, hele dagen og omtrent hele natten - føles det i allefall som! Særlig nå som de to største er hjemme fra barnehagen på en 6 uker lang sommerferie. Heldigvis har Chris også ferie det meste av den tiden, ellers er det mulig det hadde kokt litt vel mye oppe i hodet mitt!

Vi har det egentlig veldig fint synes jeg, selv om været gjør at vi alle 5 sitter litt mye inne i en leilighet som begynner å bli i trangeste laget.
Elissa og Sam virker fortsatt ikke sjalu på den nye lillebroren, og krangler fortsatt om å få gi han smokken og gulpekluten.

To ting er derimot sikre, og det er at denne lillebroren kommer til å bli 1) vant til røff behandling og 2) kommer til å få godt immunforsvar. Sam står for mye av grunnen til dette; han gir Theo røffe kysser og klemmer stadig vekk og slipper han i sofaen (hvis jeg ikke er rask nok) når han er lei av å holde han på fanget. Når jeg snur ryggen til i et øyeblikk eller f eks er nødt til å ta en tur på kontoret (les; do), så hender det småtassen får seg en litt kraftig gyngetur i vippestolen. Eller en møkkete storetå i munnen...og han vet ikke bedre enn å suge i vei på det som kommer i nærheten av munnen...ehem. Mor blir litt stressa innimellom kan man si! Heldigvis tar Theo det hele med stor ro, og mottar det aller meste med avslappethet og selvfølgelighet.

Nå som jeg får vært mye sammen med barna har jeg begynt å legge bedre merke til alle de rare tingene de sier for tiden, og her er et lite utvalg:

"Bæ bæ lille lammene har bjelleklang rundt halsen!" (Sam, på hytte på fjellet i forrige uke)
"Se, grasklippere!" (= Klesklyper, Sam det også ; )
"Det er litt vanskelig, jeg har ikke brillene mine i dag" (Elissa "leser" høyt fra mammas bok)
Også var vi på Maihaugen, og jeg hadde nok påpekt litt mange ganger at ting var gamle der. Da jeg sa "se på den gamle bilen!" pekte Elissa gledesstrålende på en due på bakken og sa: "Ja, og en gammel due!"
Sam liker "sønnøp" på pølsene, og Elissa forteller historier om folk som får "femten millioner tusen tjue gaver!!"
Ellers får vi stadig se sirkus og teater, med Elissa som presentør: "Herre og Damer! Her kommer.....TIIIIIIATEEEEEEEEERET!!!!!!!!!!!"

Hehe, vi må ganske ofte skjule smilet i skjegget for tiden.

Det var et aldri så lite innblikk i tilværelsen min. Kanskje klarer jeg også å tenke noe smarte tanker etterhvert som jeg kan dele med dere, skal bare riste ut bomullen jeg kjenner mellom ørene først. Mistenker at den blant annet henger sammen med nattlige stunder der mor sitter med lett nikkende hode og en sulten liten kropp på fanget... ; )

8 kommentarer:

kari - carpe diem sa...

hei. fant deg via torunn sin -hvorfor ikke- blogg. så nydleig blogg du har, og vakre gravid bilder!
tenkte jeg skulle lese meg igjennom bloggen din, for jeg leste litt om Sam. vi har et hjerte/lunge barn, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har vært på riksen...så jeg vet mye om sykehus-livet. vi blir liksom en egen liten rase...
koselig å "finne" deg.
klem fra kari på smøla

Fjordheim sa...

Hei.
Jeg er også første gangs leser av bloggen din i dag. Men "kjenner" dere litt fra tv. Husker jeg såg og tårene trillet. Det gjorde de flere ganger i dag også. Men har også smilt og ledd. Veldig fint å lese og få ta del i alt det dere har vært igjennom. Har tenkt på dere noen ganger etter tv serien gikk. Kanskje fordi jeg selv har "mistet" stemmen som følge av en operasjon av skjoldbrukskjertlene. Det går ann å klare seg med det lille en har av stemme, men det er mange ganger vondt og vanskelig. For meg er det ekstra vondt å ha mistet sangstemmen. Jeg var glad i å synge. Jobbet i barnehage før operasjonen, men det måtte jeg slutte med, så jeg forstår at det er vanskelig for Sam å være der uten egen assistent. Håper det har ordnet seg. Det var kanskje lenge siden det stod? Tenkte ikke over det da jeg les det.
Så godt å lese om din normale fødsel og at gutten var stor. Håper det går bra med dere. Kommer til å følge med på bloggen din. Legger deg til min liste.
Ha en velsignet god
sommer ;)

Elin Maria sa...

Hehe, så morsomme kommentarer fra barna! Håper dere får foreviget noe av det på video. Ha en fin dag!! : )

Grete sa...

Gratulerer så mye med den lille! Lenge siden jeg har vært innom her. Artig å lese litt fra livet ditt igjen :)

Nunne sa...

Fikk du virkelig en baby på 5,1 kg?? Du verden. Yngste datter mi (Vikveien.blogspot) sin første gutt var 4,75 og vi syns HAN var stor...
Kosleig blogg du har, jeg har aldri vært innom her hos deg før.
Kommer garantert igjen!
God helg!
Hilsen Nunne.

Maria sa...

Det høres ut som om den lille (store?) familien har det bra. Godt å høre!

Caroline sa...

Hei dere,

nå lurer jeg fælt på åssen det går med dere....om dere er klar for høsten...Her i nord er alle tegn på midnattsol borte...og det begynner å bli mørkt om kveldene....Deilig egentlig....

mie sa...

Kari: Så hyggelig med et nytt fjes! Og ikke minst et fjes som vet noe om dette sykehuslivet. Jeg skal sørge for en visitt til din blogg i nær framtid!

Fjordheim: Og her er en ny til visst, så hyggelig! Så interessant at du har liknende erfaringer med stemme - kanskje spør jeg deg mer om det ved en annen anledning hvis det er greit? Vi søker bl a om pasientskadeerstatning for tiden og trenger å dokumentere at det faktisk kommer til å bli et problem i livet hans. Interessant at du måtte gi deg i jobben blant annet...
Jeg har allerede vært inne på bloggen din et par ganger, synes du har mye fint å se og lese!

Elin Maria: Hehe, ja er de ikke morsomme! Vi driver og styrer med et filmkamera innimellom ja, selv om det er vanskelig å catche de riktige stundene! ; )

Grete: Hyggelig å høre fra deg igjen!! Jeg er inne hos deg også med litt ujevne mellomrom, går litt opp og ned hvor mye tid jeg bruker her inne generelt ; )

Nunne: Og her er enda et nytt fjes! Hyggelig!! Skal sjekke ut bloggen din også! Joda, han var 5,1 kg gitt...trodde ikke mine egne øyne og ører jeg heller...men nå er han helt gjennomsnittlig faktisk!

Maria: Vi har det faktisk bedre enn på lenge, og har hatt en så avslappende sommer som det er mulig å ha med en baby ;) Håper du har det bra også!

Caroline: Så koselig at du lurer på hvordan vi har det holdt jeg på å si, og jammen fikk du sparket meg ut av bloggdvalen! Så du at jeg hyllet deg?? ; )
Jeg har alltid lurt på hvordan det er å bo et sted hvor det stort sett er mørkt i vinterhalvåret og har tenkt at det ikke er noe for meg, men du synes altså at det er koselig du?

 
Blogglisten