onsdag, oktober 29, 2008

Venstrehåndsarbeid

Bra illustrasjon elleh?! Over skuldra vettu. Åh, for en kunstner jeg er!


Nei NÅH!!!! Nå må jeg jammen få skrevet ned noen av alle disse tankene jeg går rundt og funderer på!!! Jeg kjenner meg veldig godt igjen i noe Amelié nylig skrev, nemlig at man går og skriver innlegg i hodet gjennom dagen men at inspirasjonen er borte vekk når man setter seg ned for å skrive. For min del har det mye med å gjøre at jeg prøver å være student, i tillegg til at jeg er hjemme med Theo...

-Apropos dét; han er nesten 6 måneder allerede!!! Og jeg som synes det var nettopp at jeg kom hjem fra sykehuset med en svær babygutt på armen!

Men over til temaet mitt: Jeg har drevet med et prosjekt i høst, nemlig å fininnstille min (manglende?) evne til å gjøre studier "sånn litt over skulderen", altså uten å ta det for seriøst. Og uten å bry meg nevneverdig om at jeg kanskje ikke kommer til å få gjort alt jeg burde.

Det er VELDIG vanskelig.
For ei som er vant til å gjøre sitt beste uansett.

Jeg prøver å si følgende til meg selv, for å oppdra meg selv litt og snakke litt fornuft inn i tilværelsen:

-Hvem bryr seg (andre enn du) om hvilken karakter du får?
-Er det så farlig om ikke alt blir gjort?
-Skal Metode og Dataanalyse få styre hvorvidt du har en fin dag? (Dette er et retorisk spørsmål, og svaret skal være nei)
-Er barna dine viktigere for deg enn Orgainisasjonsteori? (Og riktig svar er her ja)

Jeg har noen flere oppbyggelige fraser og poengtert retorikk som jeg slår meg selv i hodet med (noen ganger av typen "herlighet din kontrollfrik, fortjener den ikke-obligatoriske innsendingsoppgaven at du forsurer livet ditt med dårlig samvittighet?!), men dere har vel fått med dere poenget.

Men på tross av veldig enkle spørsmål med veldig opplagte svar, så må jeg bare erkjenne at jeg må jobbe med meg selv nesten daglig. Jeg ønsker ikke å bruke all ledig tid på skolearbeid, derfor gjør jeg ikke det heller. Såpass langt har jeg i allefall kommet....Men den dårlige samvittigheten, det som veier så tungt og som gjør at jeg ikke kan glede meg fritt over livet, se dét var verre! Så derfor må jeg bestemme meg hver dag for å ikke la det styre meg.
-Jeg ønsker ikke å se tilbake på Theos babytid, den siste babytiden (hvis det blir som jeg har tenkt... ; ), som en periode fylt med tyngden av umøtte krav - fra meg selv. Jeg KAN jo ikke la denne absurditeten få styre hvordan jeg har det!!!

Så jeg driver altså å gjør skolearbeidet mitt med ett øye lukket, med venstre hånd, mens jeg plystrer på sangen "jeg driver egentlig ikke med pensum, jeg har egentlig permisjon, lalalalalalalalaaaaaaa, jeg har snart eksamen, men det er egentlig bare en heeeeelt vanlig daaaaaag hvor jeg setter meg på t-banen og reiser til et steeeed....lalalalalalaaaaaaa"

Jeg driver og leser en bok hvor forfatteren foreslår at man skal prøve å finne én ting hver dag som man kan bli "forelsket" i. Noe man kan glede seg over, for å fokusere på de gode tingene i livet i stedet for bekymringer. Det prøver jeg å gjøre, og det funker egentlig ganske bra! Et høstkledd løvtre.....Nysnø som knirker....Elissas rare vitser....Sams latter....Theos nesegruse kjærlighet ; )

Et lite tips til alle andre som har en hang til bekymring og eget forventningspress.
 
Blogglisten