torsdag, november 20, 2008

Fasadeoppussing


(Bilder fra Google)

Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få se innsiden av en klinikk for kosmetisk kirurgi. Men nå har jeg det. Og ikke på en undercover Frk. Detektivaktig måte heller. Mer på en jeg-er-uperfekt-og-må-fikses-måte.

Det var som å tre inn i et Underlig Rike fylt med pene innbyggere. Til og med kaffen på venterommet var gratis! Ganske uvanlige tendenser vil jeg si, og bare enda et talende tegn for meg; her følte jeg meg jammen som en Alien gitt! Til og med kaffen....tør jeg å ta, eller er det en skjult penge-putte-kontrapsjon noe sted her? Det endte med at jeg satt meg ytterst på en stol, uten kaffe, og ventet på å bli bedømt/vurdert/sett opp og ned på.

Før jeg visste ordet av det "her er de visst fryktelig presise også!" kom en fyr med scrubs på (ja, han så rett og slett litt amerikansk ut vil jeg si) og sa myndig: "Hei, (navn), kom her!" Ikke et smil, bare en bestemt håndbevegelse mot Rommet....

Ja, nå kunne denne historien blitt veldig lang, men kort sagt: Oppussingen av mitt ytre er i gang!
-Og før dere alle besvimer av forskrekkelse over min kanskje overraskende lemfeldige omgang med plastisk kirurgi, så vil jeg presisere følgende:

-Jeg fikk en VELDIG stor mage under siste svangerskap (egentlig hver gang, men verst sist)
-Dette har ført til MYE ekstra hud, som henger som en sekk over buksekanten og gjør at jeg ser 5 måneder gravid ut og kun passer i gravideklær
-Når man er gravid deler magemusklene seg vertikalt på midten og går ut til sidene, for deretter å gradvis lukke seg igjen etter fødselen
-På meg vil ikke musklene lukke seg, jeg har en åpning i muskulaturen på mer enn 5 cm fra brystben til skamben hvor tarmer og innvoller "tyter" ut...hvilket er ømt, som betyr at jeg på en måte har en eneste stor, gigantisk brokk, og som gjør at jeg har et magemål på 94 cm for tiden!

Jeg er altså nødt til å opereres, for å sy sammen musklene og dytte inn tarmene og slikt...Jeg har ikke egentlig noe valg.

Allikevel føltes det rart å gå inn på en plastikk kirurgisk klinikk, for jeg skal gjøre operasjonen på en privat klinikk her i Oslo. Staten betaler, men bruker altså private for å få unna køen.
Det er liksom noe med holdningen, at man selvsagt må få vekk sånne mager som føltes litt rart å konfronteres med på en måte.
Vanskelig å forklare i grunn. -For jeg innrømmer gjerne at jeg ikke synes magen min er fin, og at jeg mer enn gjerne blir kvitt den!

Kanskje jeg egentlig bare var heldig som slapp å ta den avgjørelsen selv? Nå har jeg liksom det moralske på det tørre; jeg ha operasjonen, av medisinske grunner. Jeg kan forsvare meg mot de hevede pekefingrene som sier "det er forfengelighet! Altfor drastisk! Man må godta seg selv som man er!"

Hm...føler meg litt delt i grunnen! Men hvor går egentlig grensen hvor man blir for forfengelig? De fleste er enige om at forskjønnelser som en hårklipp, hull i ørene, kanskje en dæsj hårfarge, litt (eller mye) sminke, en diett i ny og ne når rumpa blir for stor, litt trening for å få definerte, fine muskler osv er greit nok.
-Noen trekker linja ved kirurgi, men bruker det andre igjen vil kalle umoralske summer på dyre kremer mot rynker....

Er det viktigste kriteriet at en selv er fornøyd??

12 kommentarer:

Fjordheim sa...

Lykke til med operasjonen.
Nei hvor går grensen når det gjelder forfengelighet?
Er det noen medisinsk grunn for en operasjon så er det flott at en har mulighet for å få den. Ellers er det gjerne unødvendig. Men noen ganger er den medisinske grunnen også psykisk. Har en store psykiske problemer pga for stro nese, hengepupper eller andre slike ting, så er det grunn nok til å få en operasjon, syns jeg.
Ønsker deg oh dine ei flott helg :)

Fjordheim sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
kari - carpe diem sa...

Du må for det første ha masse lykke til når du skal under kniven. Jeg har akkurat tenkt på samme dillemma, hvis man kan kalle det det. Hva er forfengelighet, når er det etisk forkastelig å fikse på sitt ytre, og når er det medisinsk forsvarlig??For kort tid tilbake ville jeg i beste moralens vokter stil sagt FY til det meste, så lenge det ikke gikk på helsa løs. Men, jeg har ting jeg VELDIG gjerne skulle fikset på selv. To svangerskap med mye vann i kroppen, og en del kilo for mye gjør noe med selvbildet...
Skjønner at jeg ikke skal se ut som en 20åring igjen, og det ønsker jeg heller ikke. Jeg vil eldes med verdighet, men vil jeg ha mine "skavanker" eller vil jeg fikse det??
Ikke lett...man draes mellom det etiske og selvfølelsen...

Bharfot sa...

Jeg tror dette problemet ditt er vanligere enn folk tror. Dette med huden også etter slanking. Men du skal liksom ikke snakke om det, alt skal liksom gå av seg selv, huden skal trekke seg fint sammen, alt skal kunne fikses med vilje og egenpleie. Og graviditeten skal være over med graviditeten. Men det er bare ikke sånn.

Så er her du på trygg is synes jeg, klart denne operasjonen ikke handler om forfengelighet. Store hudfolder er bare ikke praktisk! Jeg så et intervju med Sharon Osbourne, kona til Ozzie, hvor hun fortalte om magen sin (etter slanking og graviditet, men før operasjon): Det var som å ha vinger! brølte hun og viste med hendene i siden, flapp flapp! Hurra for henne, og deg, og alle som forteller åpent om vanlige kvinneproblemer du ikke selv kan løse!

Avil sa...

Eg syns det er vanskeleg at forfengelighet skal vere så galt og sjukt og stygt i denne samanhengen, der kropp skal vere "praktisk" - samstundes som me kan vere så forfengelege me berre vil på veldig mange andre område.

Kari J sa...

Jeg kjenner ei som nettopp opererte magebrokk etter tre svangerskap.. Hun er ei slank og veltrent dame ellers, men kunne aldri få bort den store magen, pga magebrokken. Men i dag er den flat som en pannekake, hun har en mage som en 18 åring ble hun fortalt ;) Så resultatet blit nok veldig bra hos deg også! Lykke til!!

linda sa...

Berre du ikkje tipper over og blir som michael jackson så trur eg nok dette går veldig bra. Der har du forfengelighet gone bad...:)

Med medisinsk begrunnelse i bakhånd er det nok sikkert ikkje så verst å få "ny mage" fra eit reint forfengelig perspektiv heller.

mie sa...

Fjordheim: Ja, jeg må vel egentlig si meg enig, det er vel bare det at i bakgrunnen ligger et ideal om at folk BURDE vel være bra nok som de er, både i egne og andres øyne. Det er bare det at det ikke er sånn i virkeligheten. Kanskje bare å erkjenne det...

Kari: Ja, det er det der med å bli dratt mellom etikk og selvfølelse...Jeg innrømmer det som sagt gjerne, at jeg nesten er litt glad for at jeg har en medisinsk grunn for å få det gjort! Da slipper jeg å måtte velge mellom nettopp etikken og selvfølelsen ; )

Bharfot: Oj, en ny kommentator, velkommen til meg!!
Nå ble jeg nesten litt oppløftet, takk for hurraet! ; ) Nei, svære hudfolder er IKKE praktisk, og det er IKKE praktisk å ikke passe inn i noen normale bukser. Etter kommentaren om Sharon Osbourne ser også jeg vinger nåe jeg ser i speilet! hahahaha!

Avil: En ny en til, velkommen skal du være!!
Ja, nettopp. Forfengelighet er liksom godtatt og regnet med, regnet for normalt til og med, i andre sammenhenger. Det føles litt dobbeltmoralsk av og til synes jeg! Før var hull i ørene helt forkastelig-selvopptatt-forfengelig, nå har alle det og regner det som normalt...

Kari J: Du er vel også ny, så koselig!! Velkommen til deg også!
Jeg tror jeg har det du kaller magebrokk, bare en annen måte å betegne det. Det høres i allefall likt ut. Ikke snakk om å trene det bort her, jeg får ikke LOV til å ta en eneste sit-ups engang!!

Linda: Nei, det er nettopp det; uten å måtte face det etiske får jeg "skjønnhetsoperasjon" liksom... ; )

Tulip sa...

Skjønner du har mange tanker i forbindelse med operasjonen. Håper alt går som planlagt og at du føler deg vel i egen kropp igjen! det er viktig!

ha en fin helg:)

hvorfor ikke... sa...

Interessant debatt, Mie...Jeg må lese hele en annen gang...

Du skriver så variert og spennende...så jeg peker til deg i mitt siste innlegg...dvs: award til deg i dagens innlegg hos meg!

God helg;) smil Torunn

mie sa...

Tulip: Oj, her tar det av med nye kommentatorer, så hyggelig!! Velkommen skal du være!
Ja, å føle seg vel i sin egen kropp er viktig. Jeg håper også at jeg igjen gjør det etter operasjonen....

Fjordheim: Jeg takker og bukker!!! Blir veldig glad : )
Jeg har vært så opptatt (se siste innlegg) at jeg ikke har gitt meg selv lov til å gå inn på noen blogger, men for deg skal jeg gjøre et unntak og lese siste innlegg...hihihi!

www.stellameier.com sa...

Japp, japp, ser ut til at du og jeg har flere felles ting. Jeg har nemlig også problemet med at musklene deler. Jeg fikk det med Stella, men jeg har liksom ikke brydd meg så fælt.

Men nå har den blitt massiv, og den svir ja. Så jeg skal få den fikset når babyen kommer ut. Det er planen.

Jeg fleipet til legen at de kunne vel ta magen, og heve alt fra midjen og opp 10 cm. Men han lo ikke. Han synes ikke man skulle fleipe med operasjoner.

hahaha. Ja ja...

Carro

 
Blogglisten