mandag, januar 26, 2009

Slankekrigen - det siste tabu?



Okay så må jeg justere og moderere den overskriften litt da. For det første akter jeg ikke å skrive om slankekrigen slik den framstår på tv. For det andre kan man jo spørre seg om det er tabu å slanke seg i det hele tatt i disse dager. Folk er jo opptatt av helse, sunnhet og skjønnhet som aldri før, og mange gjør da mer ekstreme ting enn å slanke seg!

Men, jeg føler allikevel at slanking er litt tabu. For eksempel tenkte jeg før jeg begynte å skrive at "nei, kanskje det er å utlevere seg litt for mye?" (Hvorfor lurer jeg på det tro??) Og det var da jeg bestemte meg: Opp og fram, og ut på bloggen med det!!
Jeg skal ikke påberope meg å være en nedkjemper av alle slags tabu, selv om det egentlig høres ut som en hederlig tittel. Men ofte synes jeg for mye er tabu i folks liv. Hva innbiller de seg? At noen skal bruke det mot dem kanskje? Men ta eksempelet med slanking. Kanskje folk tenker "Åh, hun er jammen forfengelig assa!" Ja, og hva så? Hvilken skade er skjedd? Blir jeg skadet av at noen evt mener det?

-Så nå vil jeg heise rent flagg: JEG SLANKER MEG! Så det så!
Okay, så har jeg faktisk en god grunn, annet enn bare å ville se slankere ut. Med fare for å undergrave min egen tankerekke om at det også er greit å slanke seg fordi man vil se bedre ut, så er det i mitt tilfelle ikke minst på grunn av den forestående operasjonen.
Jeg trenger å høvle av, og her ser jeg for meg en stooooor ostehøvel, en masse ekstrabagasje (og her ser jeg for meg et fly med overvekt som sliter seg gjennom lufta. Ja, jeg vet jeg er litt rar). Dette er altså en del av den fasadeoppussingen jeg har skrevet om tidligere (samme link).

I mitt tilfelle er dette en overveid beslutning, og jeg er topp motivert. Jeg SKAL og MÅ klare det, og operasjonen virker selvsagt som et veldig bra mål. Dessuten har jeg og en venninne bestilt oss en tur til London om en tre måneders tid, og da skal jeg jammen shoppe litt klær! Ikke noe dårlig mål det heller.

Men hvorfor er det noen som lar seg provosere av slankere? Den boka jeg følger påstår at det blant annet ligger konkurranse (mellom jenter) bak. At når en venninne slanker seg og tar tak i at hun ikke er fornøyd, så føler du som venninne (som kanskje heller ikke er helt fornøyd med helsen/utseende ditt) at du også burde slanke deg, men det orker du ikke. Og da blir det så ubehagelig å ha en slanker sånn midt foran deg hele tiden! Denne vedkommende utfordrer din virkelighetsforståelse, hvor du kanskje har bestemt deg for at det er ok å aldri trene, være litt god å ta tak i her og der, osv.
-Og for all del; kanskje det ER greit, for DEG. Men hva med venninnen? Kanskje hun trenger å gjøre noe med saken, for helsens skyld, for selvtilliten sin skyld, eller hva det skulle være.

Fortjener hun ikke, din gode venninne som du ønsker alt godt, litt støtte??

6 kommentarer:

Strikkelaura sa...

HOI! Egentlig vil jeg ikke si dette, men første jeg tenkte var "nei nei, hun slanker seg vel ikke?". For du har virkelig en FANTASTISK kropp!!! Håper min er like fin etter tre fødsler :) Men, det viktigst er at DU er fornøyd. Ikke alle andre!

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du skriver, fordi jeg synes alle jenter slanker seg til enhver tid. Og, alle jenter "pirker" i maten. Det har kansje noe med i hvilket miljø man vanker i? Her er det i hvertfall ikke noe tabu. ;-) (man er bare sunn og passer på kroppen sin, blablabla..hehe).

Lykke til Mie, du kan klare det!! ;)

Fjordheim sa...

Tror du er inne på noe. Jeg føler i hvert fall det noen ganger selv, at visst hun skal slanke seg så må i hvertfall jeg gjøre det, for jeg er større enn henne. Og jeg orker ikke nå. Men det er mye viktigere å glede seg over at noen som kanskje trenger det klarer å gå ned i vekt. Har selv meldt meg på et kurs som jeg håper vil motivere meg litt. Ikke noe slankekurs. Men et kurs i regi av fysioteket som går ut på mosjon og rett kost. Vet jo hva jeg kan spise for å gå ned i vekt. Men det er det å klare å gjøre det. Så derfor trenger jeg nok denne puffen for å få sett igang igjen.
Jeg vil ønske deg lykke til. Trenger du det så er det viktig for deg. Les innlegget der du skrev om en forestående operasjon. Så det er flott at du har satt igang. Selv om jeg ser for meg deg som slank. Men det var kanskje for ei stund siden.
Ha en flott uke :)

Anonym sa...

JO, det er lov! Og det er så herlig å lese det du skriver slike ganger.

ine.

mie sa...

Strikkelaura: Hehe, du har ikke sett meg på leeeenge, har du vel? Når jeg begynte å slanke meg veide jeg 6-8 kg mer enn før ejg bele graivid med Theo. Og 18 kilo mer enn før jeg fikk barn.....
Jeg tror absolutt det har noe med hvilket miljø man vanker i ja! I noen slanker alle seg alltid, i andre skal man være fornøyd med den man er og dermed basta, liksom...

Fjordheim: Ja hehe, jeg legger ikke ut bilder hvor jeg ser tjukk ut heller da vettu... ;) Men greia er jo at jeg ikke er direkte overvektig, bare (veldig....) i overkant av normalvektig. Og jeg skal innrømme at jeg savner den kroppen jeg hadde før jeg fikk barn. (ikke det at den kommer igjen..)

Ine: Takk for det! Jeg tar meg i allefall lov ; )

Anonym sa...

Kvinner som skal slanke seg har vanligvis et luksusproblem. De skal liksom slanke seg ned 4-5 kilo. Når vi menn setter i gang å slanke oss, så er det som regel for å gå ned 30-40 kilo.

Er i gang med å slanke meg. Har holdt på i 5 uker og har gått ned 12 kilo, men skal ned minst 40 kilo før jeg roer ned. Bruker slankepulver og shaker. Fungerer som bare det.

Og ja, jeg vet alle kiloene er min skyld...

mie sa...

Anonym: Ja jeg kan i allefall love deg at det er mer enn 4-5 kilo jeg skal ned, men heldigvis ikke så mye som 40! Det som skal sies er at menn går fortere ned enn kvinner...Lykke til da, 12 kilo er jo kjempebra på 5 uker!!!

 
Blogglisten