onsdag, januar 28, 2009

Smalltalk



Jeg har blitt så ufattelig flink på smalltalk i det siste. Talk for small people. Eller hvis jeg skal være ærlig, og det skal man, så handler det vel helst om monolog. Jeg har blitt flink på smalltalkmonologer!

Det er nemlig noe eget ved å tilbringe hele dager sammen med en som ikke kan si noe forståelig og fornuftlig. Det blir fort litt stille hvis ikke jeg tar ansvar selv. Eller, det vil si: Det blir ikke direkte stille, i og med at vi har mangfoldige leker med knapper og duppeditter som spiller og synger (falskt) dagen lang. Dessuten øver minsten seg på krigshyl/gledeshyl av og til, og tester ut hvor høyt det går an å skrike uten å sprenge trommehinnene sine (mine trommehinner er han ikke så opptatt av).

Men altså. Jeg har oppdaget at jeg prater i ett sett selv, og at mye av det jeg sier ikke nødvendigvis gir så veldig mye mening det heller.

Et eksempel:

"MamamamamamamamamamamamamamaaaaaaMA!"

"Ja, vennen? Var det noe du lurte på tro?"

"....."

"Ja, synes du det sier du? At vi skal gå ut du og jeg? Du og jeg og vi to, seilte i en tresko, treskoen vælva..."

"baba"

"Nei, hva sier du!! At vi skal gå ut i tresko?? Nei vet du hva! Det går rett og slett ikke altså lille tullebukk! Det er jo snø ute må vite! Ett to ett to, én støvel og én sko..."

"?"

"Nei, vi kan ikke gå med én støvel og én sko heller altså. Tror det er best med helt vanlige vintersko jeg."

"....."

"Nei, det er sant, du bruker jo ikke sko du nei. Mamma er jammen en raring, synes du ikke?! HO HO HO HO HOOOOOO!!!"

"Bah"

"Ja det kan du jammen si. Bah. Det tror jeg nesten jeg må si også altså. BAH!"


Et annet eksempel:

*Klapp klapp klapp klapp*

"Jo hjertelig takk du, det var da så altfor snilt, jeg som bare har laget grøt! Men jeg tar det til meg altså, det er ikke dét, og her skal du få en skje.....nam nam nam nam nam! Jommen sa jeg smør. Nei forresten; det er jo ikke smør i denne grøten, fordi smør skal ikke små guttelutter ha før de blir over ett år vettu, fordi det er melk i det. Og da kan du få vondt i magen vettu. Og er du ett år kanskje? Nei du er nemlig ikke det skjønner´u. Sånn ja, åååååpne munnen, flink gutt! Åh, har du fått noen flere tenner? Får mamma kjenne......"

"......*knipe leppene hardt sammen og stikke ut tunga*"

"Å nei, er de hemmelige sier du? Få´kke mamma se? Joa, vææææææær så snill da!! Nei nei....Nå skal jeg bare lure inn en skje....dum di dum di dum...ÅH!!! Der så jeg dem likevel vettu! Mamma lurte deg hehehehehe"

-Og sånn holder vi på. Dvs jeg. Jeg har nå fått en veldig kjekk evne til bare å la munnen gå uten stans, og på én måte så blir det i allefall mye mer morsomt her omkring!

8 kommentarer:

Maria sa...

det høres egentlig litt koselig ut :)

KIKKA sa...

skulle nesten hatt en skjult kamera hjemme hos dere skjønner jeg :-)

mie sa...

Maria: Hehe, ja men det er det også;)

Kikka: Ja da tror jeg jeg hadde blitt lagt inn ett eller annet sted, for så mye rart som kommer ut av min munn...man skulle tro jeg var psykotisk eller gikk på noe rart dop av noe slag!

Strikkelaura sa...

Hahaha, jeg kjenner meg igjen. Og, tilslutt sier jeg høyt "Hva er det jeg prater om?" Men, det er som jeg sier til min kjære "De beste samtalene skaper du med deg selv", om det stemmer eller ei, skal jeg ikke svare på.

Ang. garn, bare spør meg. Jeg vil gjerne være med deg på garn shopping! Ellers kan jeg anbefale deg Tjorven på Majorstua, godt utvalg og flinke folk! :)

Kristin sa...

Hei! Jeg tar meg den friheten å legge igjen en kommentar, selv om jeg ikke kjenner deg. Jeg kjenner meg derimot veldig igjen i det du skriver!

Min jente er tre måneder, så hun svarer jo aldri noe fornuftig tilbake, foreløpig. Til tider er jeg bekymret for hva dette gjør med min sosiale intelligens i forhold til samtaler med andre folk, som faktisk sier ting med mening tilbake..

Lykke til videre med bablingen! :)

knirk sa...

Ha ha, det var morsomt. Kjenner meg igjen fra galehuset her hjemme.

mie sa...

Strikkelaura: ja godt det ikke bare er meg da!! Hehehehe!
Garnshopping ja, ikke vær for trygg - plutselig en dag! Men du handler vel mest på nett selv?

Kristin: Hyggelig med nytt fjes! Velkommen skal du være ; )Kult bilde du har forresten!

Jo takk, der kjenner jeg meg igjen! For eksempel ordforråd kan bli noe forenklet, og så kan det bli som med min mann som sier han bare skal på do "to do a wee-wee" (altså engelsk barnespråk for å tisse... ; )

Knirk: Enda en ny, velkommen til deg også ; ) Jammen er det godt vi er fler, da føler jeg meg ikke fullt så spesiell!

Astrid sa...

Ah, kjenner meg godt igjen i dette ja. Fniser av meg selv til tider og tror nok skjulte kameraer (nevnt i annen kommentar) hadde vært skummelt å ha her.

Men spøk til side; Jeg tror at det å snakke til barn på denne måten, ha en "dialog", er godt for videre språkutvikling. Faktisk :)

 
Blogglisten