fredag, februar 06, 2009

Hva er lykke?

Bilde er hentet fra www.flickr.com

"Tja, det er vel subjektivt?" tenker du kanskje. Det tenkte jeg og, helt til jeg befant meg på et foredrag om "den moderne foreldrerollen". -Og her må jeg nesten ta en avstikker (allerede). For der satt jeg altså, og tenkte som så mange ganger før: "Hva gjør jeg her?? Hvordan havnet jeg her??"

Altså, jeg er selvsagt klar over at jeg nå har tre barn og at jeg derfor står trygt plantet, minst med begge bena og kanskje med en støttearm eller to, midt i Foreldreland. Og ikke er jeg heeeeeelt yngst blant foreldre heller, men jeg føler meg liksom ikke helt hjemme blant alle de andre foreldrene noen ganger! Der jeg satt og så meg rundt var det vitterlig mange som så endel år eldre ut enn meg, men jeg tror ikke bare det har med det å gjøre heller.....Jaja, uansett (ferdig med avstikker):

Et så komplisert begrep som "lykke" kom vi altså inn på, på dette foredraget (vi er altså tilbake på foredrag). ForedragsGuruen mente, på bakgrunn av forskning visstnok, at lykke, det oppnår man ved en kombinasjon av følgende:

-Tilhørighet til et fellesskap
-Trygghet
-Kjærlighet
-Mestring
-Mening
-Fysisk bevegelse (!)

Det mest skadelige for barn (og sikkert oss andre også...) er visst å være ekskludert fra fellesskapet. Tilhørighet er altså ekstremt viktig, og det er mestring også. - Ja, og så var det resten da, det er også viktig hehehehe ; )

- Dessuten, i følge FG (ForedragsGuruen), oppnåes lykke når ditt største talent krysser verdens behov. Altså når du bruker ditt største talent til å møte reelle behov i verden. Når noen setter pris på at du gjør det du er god på, rett og slett!

Jeg kunne lagt til noen ting for egen del, for eksempel om undergruppen "mening",men jeg tror ikke jeg gjør det. Vil heller høre om noen av dere har noen tanker?

3 kommentarer:

Linda sa...

Hm, tja, å definere lykke-begrepet trur eg er ganske vanskelig, for det blir, som du seier, subjektivt.

Merka at eg hang meg mest opp i at dei hadde forska seg fram til "formelen til lykke". Det satte så klart igang forsker-hovudet mitt, og satt i grunn berre å lurte på korleis dei har gått fram for å forske fram denne konklusjonen. Og tenkte at "jaja, det er jo ulike meiningar om kva forskning som kan kallast reell og ikkje" (det er jo ikkje til å stikke under ein stol at om akkurat det strides dei fleste, og vi meinar jo sjølv at akkurat det vi driv med, er det som faktisk er ekte forskning). Dette var ein laaaang digresjon, men som sagt, blei sittande å tenke over dette eg da:)

Men når det gjeld dei punkta du lista opp, så er dei jo veldig subjektive dei også. Jamfør det at eg meinar lykke er subjektivt, så trur eg det at om ikkje ein person har "oppfylt" alle punktene på lista frå FG, så kan dei vere lykkelige likevel.

Det berømmelige konseptet med å finne meininga med livet er jo også noko (sidan du nevnte dette med meining). Noko som gir meg meining med livet kan jo fortone seg som fullstendig meiningslaust for nokon andre. Men enkelte hevdar jo at lykken oppnår ein når ein finn meininga med livet. Så kanskje ein berre treng å oppfylle akkurat dette punktet på lista til FG. Eller så er det mulig at dei andre punkta på lista er ein del av denne meininga med livet.

Dette kan ein fundere over i timesvis:) Eg har ingen svar på korleis andre skal oppnå lykke, men kan ikkje sei at livet er så verst i grunn.

Som ein siste liten digresjon; Eg veit ikkje om ein nødvendigvis kjem nærmare lykken ved å prøve å definere kva lykke eigentleg er. Trur vi har ein tendens til å overanalysere i dagens samfunn, men det er kjekt med diskusjoner da!

Anonym sa...

Hei Mie!
Veldig spennende tema, så her må jeg nesten kaste ut noen tanker. Ja, hva er lykke? tror ikke egentlig det kan være et mål heller, men noe man opplever underveis... Tror ofte vi forveksler ordene lykkelig og vellykket og dermed materialiserer lykkebegrepet til noe vi en dag skal oppnå av velstand. Eller mann, barn og familieliv for den sags skyld. Noe som ligger der fremme... Ellers tror jeg også forventninger og takknemlighet har en betydning for om man opplever lykke. Vi nordmenn er visst mindre lykkelige enn danskene fordi vi har høyere forventninger til levestandarg bl.a. Er man takknemlig for det man har og tilfreds/ finner mening med tilværelsen, tror jeg også man blir lykkeligere. Men igjen så er det jo subjektivt og vanskelig å finne en formel. Jeg har tatt meg selv i å uttrykke i det siste, som førstegangs mamma, " Jeg føler meg sliten, men lykkelig"! ;)

Varm klem fra Ellen Beate

mie sa...

Linda: Ja endel "forskning" kan man jo bare ikke feste så altfor mye lit til, og dette med lykke - det MÅ jo bli subjektivt! Var allikevel interessant å høre hva "man" har kommet fram til som viktige momenter. Setter i allefall i gang en bra tankeprosess på dette.
-Og jeg tror du har helt rett, man blir nok ikke lykkeligere av å skulle analysere lykke ; )

Ellen Beate: SÅ hyggelig å høre fra deg også da! Bra innspill har du også ; ) Tror nok mange kan bli for opphengt i lykke som et mål ja, og kanskje går man rett og slett glipp av lykken langs veien da? For min egen del kan det være utfordrende å ikke hige etter noe som ligger der framme, eller for den saks skyld tenke vemodig tilbake på noe som var. Men jeg prøver å glede meg over livet her og nå ; )

 
Blogglisten