lørdag, mars 21, 2009

Hverdagsheltinne





I dag har innlegget mitt ikke noe som helst med illustrasjonene å gjøre, og det er fordi jeg tilfeldigvis ikke har noe bilde av masse flammer slikkende oppetter noens rygg.
-Jeg har nemlig på denne dag avverget en nestenulykke, da jeg la turen innom frisøren på hjørnet sammen med Sam.

Der satt vi og ventet på vår tur (Sams tur). Jeg syntes det luktet ganske så svidd, og tenkte det muligens kom fra en av de to hårfønerene som duret i den lille sjappa. "Den føneren er ødelagt!" tenkte jeg kjekt, og forventet at den kom til å streike med det aller første.
Så skjedde derimot ikke, og da jeg lot blikket sveipe sånn litt over mot høyre, mot der det satt en med-venter, så jeg det plutselig: Jakka hennes, som hun hadde vrengt av seg og latt ligge sånn dandert rundt henne, var i fyr og flamme! Hun hadde lagt den rett oppå et meget merkelig plassert telys. Det brant lystig og liflig, og det lange, lange håret til den intetanende, forventningsfulle kunden hang faretruende nær de voksende flammene.

Det var da mine nå velutviklede kriseinstinkter slo inn: "Detbrennerdetbrennerdetbrenner!!!!" ropte jeg mens jeg reiste meg, grep tak i jakka, slang den på gulvet og tråkket på flammene! Jeg følte meg litt som Frøken Detektiv (selv om hun kanskje aldri avverget brann? Hm...Men det kunne hun jo ha gjort da) og var i grunn meget fornøyd med reaksjonsevnene mine.

-Jeg har jo ganske bred erfaring med krisesituasjoner, her kan nevnes navlestreng som plutselig henger ut av meg, Sams utallige pustestansepisoder, barn som setter ting i halsen osv osv osv....Og i alle disse situasjonene har jeg lært noe om meg selv: Jeg blir ISKALD. Gjør akkurat det jeg skal, uten dikkedarer, uten å frike ut, uten å skrike og bære meg, uten å stivne og bli ute av stand til å gjøre noe fornuftig, jeg bare gjør akkurat det jeg rasjonelt sett trenger å gjøre (jeg har alltid tidligere trodd at jeg kom til å være blant dem som hyler, skriker, vifter forvirret med armene, besvimer eller hyperventilerer, men slik er det altså ikke).
Men det morsomme er at jeg også veldig ofte finner tid til å gjøre helt unyttige ting, eller at jeg tenker veldig morsomme tanker midt oppe i det hele! F eks da navlestrengen dinglet mellom knærne rakk jeg å trekke opp i do (jeg var på et sykehustoalett) og tenke "Hm....Hvis jeg bare legger meg i sengen igjen og ikke sier noe, kanskje det går bra da?"
-Og da jeg slang den brennende jakka på gulvet la jeg merke til én ting: Den var øyensynlig laget av ett eller annet ekkelt materiale, som smeltet og etterlot seg svarte kladder overalt. Min hvite joggesko-bekledde fot liksom sakket farten litt, midt i sin resolutte bue på vei til den slikkende brannen. Ville jeg ha svart smeltet plastikk-gugge på de fine joggeskoene mine?? Og var det egentlig nødvendig å tråkke på flammene? -De var jo allerede på vei til å slokke av seg selv etter den luftige turen fra vinduskarmen til gulvet....

Jeg endte opp med å trampe litt forsiktig på den maltrakterte jakka, sånn litt ved siden av der det var aller mest kliss, for jeg så jo at det egentlig ikke var nødvendig lenger. Hehe.

Det ble naturlig nok litt lurveleven og vi strevde med å lufte ut nok til at brannalarmen ikke gikk, men så var det Sam sin tur og alt roet seg liksom litt igjen.
Jeg dristet meg til å tenke at kanskje vi fikk litt avslag i prisen...? Eller til og med gratis hårklipp...? 10 minutter, toppen, tok det. Mellom to andre kunder. "Det blir 300 kroner".

Da vi gikk sa ingen hade, ingen sa takk... ; )

11 kommentarer:

kari - carpe diem sa...

Sa de ikke takk for at du avverget at salongen og gud vet hva mere brant?? Nei...akkurat som om det var veldig hverdagslig ting...
Uff...men, ha ei fortreffelig helg iallefall. jeg koser meg sånn med de "barnevett reglene" du legger ut. De er knall-bra!

Strikkelaura sa...

Kjenner jeg blir mektig irritert. Hvordan klarte du DA å beholde roen? Jeg hadde klikket i vinkel og UTEN tvil krevd gratis klipp.

Susanne sa...

Du er en ekte hverdagshelt. Hverdagshelter blir sjeldent takket... Husk det er mange av dem der ute:)

Hadde jo vært litt naturlig med gratis klipp eller redusert pris synes jeg også da...

mi-rachel sa...

en ekte helt!
og ekte helter bryr seg vel ikke om å få en takk..?

Maria sa...

INGEN TAKK? Hmfr. kjenner at jeg blir litt irritert egentlig, det er da normalt å takke når noen avverger en brann. Eller? Du skriver forresten som alltid levende og veldig bra :)

Fjordheim sa...

Var nå helt sikker på at dere fikk gratis klipp når jeg les dette. Men nei.Det er visst ikke alle som tenker at du faktisk reddet de fra en større katastrofe der.
Men en hjelper jo ikke for å få noe igjen, men en liten takk hadde nå vært på sin plass. Det er vanlig folkeskikk. Men den begynner visst å bli fraværende en del plasser.
Ønsker deg ei riktig god uke :)

Lenis sa...

Hahaha. Shoot! Du skriver veldig bra. Jeg kjenner deg, forresten. Jeg er lillesøstra til Solveig :) Leste om bloggen din i KK eller hvor det var, og måtte sjekke det ut :)

wachiwi sa...

hahaha...du skriver så godt;)
utrolig frekt å ikke takke, eller gi gratis hårklipp...veldig spesielt egentlig?

Frau Putz sa...

Tak ?
Nej, hvorfor skulle de jo også takke dig.
Du fik jo spredt ækelt sort smeltet nylon på deres gulv :o)
Du er nu skyld i, at de ikke får helt ny indretning i salonen :o)
Og du er skyld i, at de ikke skulle klippe den langhårede ejer af jakken helt korthåret og ikke skulle farve håret sort så det matchede med resten af hende. Tænk på, hvor mange penge de er gået glip af... :o)

Men et lille tak får du altså fra mig, fordi jeg får lov til at følge med i din blog-verden :o)

mie sa...

Kari: Hehe, nei det føltes jo litt rart da jeg gikk og ingen sa hade engang...hehehe. Det kommer flere barnevettregler!

Strikkelaura: Tja, jeg ble liksom så overrumplet av å i det hele tatt bli avkrevd penger, så jeg ble litt stum! Man rekker ikke alltid å si det man egentlig vil si der og da har jeg merket... ; )

Susanne: Jeg var i allefall veldig fornøyd med min egen innsats, og klappet meg selv litt på ryggen! Jenta holdt jo på å få brann i håret!

mi-rachel: Tja, jeg har vel aldri tenkt "i dag skal jeg gå ut og være en ekte, flink hverdagshelt" lissom...og har aldri heller tenkt at jeg er Moder Theresa ; ) Jeg er et vanlig menneske, som gjorde "the right thing!" Hvis jeg ikke får kalle meg hverdagshelt fordi jeg på en måte kunne tenkt meg et lite takk, så får det være med den merkelappen ; )

Maria: Jeg kan kanskje bare snakke for meg selv, men JEG hadde takket noen som reddet meg/bedriften min fra store skader! Jaja, er ikke så farlig egentlig da ;) Jeg er fornøyd med meg selv i allefall!

Fjordheim: Ja det var liksom litt forunderlig, men ble jo egentlig bare litt lattermild av det hele ;)

Lenis: Jeg vet godt hvem du er vettu! ; ) Har svingt innom bloggen din også, og jammen skriver du bra selv!! Var nok i KK du så meg ja, har ikke for vane å henge i blader så det er det eneste...hehehe ; )

wachivi: Neimen, er du den jeg tror du er?? Må sjekke det etterpå ; ) Velkommen hit da!
Ja, litt spesielt vil jo jeg også si da...Jeg vet jeg hadde følt det naturlig å takke selv, hvis noe sånt hadde skjedd i min salong!

Frau Putz: Wow, min første danske?! ;) (Må sjekke det også etterpå hehehe) Velkommen hit!!
Haha, ..."og ikke skulle farve håret sort så det matchede med resten af hende". Godt sagt! Jeg ble jo sittende å le litt for meg selv av det hele!

hvorfor ikke... sa...

Ærre mulig....ikke takk engang?
Kjenner meg igjen i det at man blir så paff at en bare "oppfører seg som snille piker gjør" - enn så lenge...

Bra jobba, Frk. Detektiv!

...og du, de barnesikringsgreiene dine er utrolig morsomme;) sier bare "ærre mulig" om de også; hehihihoho;)

 
Blogglisten