onsdag, april 22, 2009

Hverdagen



Hehe, jeg syntes dette var et morsomt bilde, selv om det ikke akkurat beskriver min hverdag da....
-Ja, bortsett fra at jeg (fortsatt)på en måte gir litt blaffen, i allefall i eksamen! Thaaaaat´s right, jeg er nemlig tilbake i eksamensmodus. (Det er mye av grunnen til at bloggen er blitt nedprioritert). Jeg er rett og slett GLAD for å kunne melde at jeg stort sett klarer balansegangen nå, mellom å lese & leve. Jeg merker det er en balansegang som lett kan tippe litt, særlig mot å bli litt bekymret for om jeg gjør nok, men noen ganger tipper det også andre veien! Altså at jeg ikke bryr meg...hehehe.

Jeg lurer på om det egentlig er litt feil innstilling, sett med utdanningsinstitusjonenes briller i allefall, dette med at studier skal gjøres som venstrehåndsarbeid. Tror kanskje ikke jeg skal skrive det i min fremtidige CV, at "jeg er stolt av at jeg klarte studiene med én hånd og med ett øye lukket". Men egentlig er jeg faktisk litt stolt av det!

Det tok meg ganske lang tid å få satt prioriteringene på plass. Og det krever gjerne litt innsats å få satt tankene over i handling også.
Jeg prøver alltid å tenke på hva jeg kommer til å evt angre på den dagen jeg innser at livet er over. Og hva jeg kommer til å være glad for at jeg valgte å prioritere. Med dette utgangspunktet gjør jeg de aller fleste valg, i allefall de store (note to self: er det ikke alle de små valgene til sammen som utgjør livet...? Hm....).

Hverdagen min akkurat nå består altså i en balansegang. Mellom å være en god og trygg mor for barna mine, en kone det er verdt å være gift med (hehehe), finne tid til det som er viktigst for meg; kjernen i livet mitt, og sånn litt på snei nederst på lista: Skolearbeid & annet arbeid ; )
-Sånn vil jeg ha det! Tror ikke jeg vil angre på det, den dagen jeg skal dø, at jeg ikke satt med nesa i en bok noe mer enn strengt tatt nødvendig. Når dét er sagt så satser jeg på å gjøre det bra på eksamen allikevel, men jeg kan ikke bruke opp masse av min dyrebare og ikke-fornybare tid på å stresse eller bekymre meg!!

6 kommentarer:

Fjordheim sa...

Er imponert over alle som klarer å studere mens de har familie med små unger. Mine unger er store, men jeg tror ikke jeg hadde klart å prioritere nok til til studiene likevel.
Men som du sier, det er ikke det viktigste i livet, Det er helt sant. Viktigere med familien.
Ønsker deg lykke til med både studie og familie :)

Anonym sa...

HEI

GRATULERER!!! DU ER GOD SOM ER KOMMET SÅ LANGT AT DU KLARER DEN BALANSEGANGEN :O)
JEG HØRER OGSÅ TIL DEM SOM VIRKELIG MÅ ØVE MEG I Å GJØRE TING MED "EN HÅND". DEN INDRE TRANGEN TIL Å GJØRE TING ORDENTLIG NÅR MAN FØRST GJØR DET ER STERK HE HE. LETT Å TENKE AT DET IKKE ER NØDVENDIG MED TOPPKARAKTER PÅ EKSAMEN, MEN Å LEVE DET UT ER VERRE. MEN DU SÅ VIKTIG!!

DET MAN PRESTERER AKKURAT TIL EKSAMEN ER HELLER IKKE SYNONYMT MED HVA MAN FAKTISK HAR LÆRT PÅ ET STUDIUM, IKKE SANT. MYE VISDOM ER INTEGRERT I OSS, SELV OM MAN IKKE FÅR UT ALT PÅ PAPIRET AKKURAT DEN DAGEN. HUSK DET.

LYKKE TIL!!!!!

HILSEN HUN SOM LESTE ALT PÅ BLOGGEN OM SAM PÅ 2 DAGER ;O). FORTSATT VELDIG FASINERT AV LIVSHISTORIEN DERES. GODT Å SE AT LIVENE DERES ER SÅ HÆRLIG NORMALE NÅ :-).

SMILER VELDIG AV PLANSJENE DINE OM DAGEN...

TUSSI

linda sa...

Høyres ut som du har fått til den ideelle balansegangen for deg! Og det er viktig.
Eg har akkurat prøvd å lese lite til ein eksamen, faktisk nesten ingenting, og fekk like god karakter på eksamen som eg har fått før. Så det går an, og som regel kan ein meir enn ein trur!

Lykke til med eksamensperioden og med å prioritere det som e viktigare oppi det heile!

Susanne sa...

Er helt enig med deg! Det er viktig å tenke seg om en gang eller to og finne ut hva som er viktig i livet. Det er jo da man har mulighet til å prioritere riktig!
Jeg skal også studere til høsten, i tillegg til å jobbe litt og være hjemme litt. Blir spennende:)

Lykke til videre med studiene!

annikken sa...

Du er så flink som klarer å studere med tre små barn!!

Jeg er imponert:)

mie sa...

Fjordheim: Jeg må nesten si at jeg er litt imponert selv over at det går! Det er bare såvidt noen ganger, i allefall føles det sånn, men jammen går det på et vis. Er bare glad det ikke er mer enn ett år igjen...

Tussi: Hei igjen! Og takk! Jammen er det sant at det ikke er like lett å leve det ut som å tenke det....Men på denne siste eksamenen, hjemmeksamenen, da tror jeg faktisk at jeg klarte å ikke bry meg hehehe ; )

Linda: Har prøvd å tenke på det du sa, om at som regel kan man mer enn man tror, gjennom denne perioden ;) Det er jo som regel sant det! Nå får vi se om sensor er enig i at jeg kan mer enn jeg tror hehehe.

Susanne: Lykke til til deg også da! Det er til tider et utfordrende puslespill å få hverdagen i hop med barn, studier og jobb, og særlig hvis man i tillegg skal huske hva som er viktig ; ) Men når man er klar over dette som heter Prioriteringer, så skal det nok gå bra!

Anniken: Takk for det, jeg tar til meg all mulig ros for tiden....Merker jo at det er slitsomt... ; )

 
Blogglisten