fredag, mai 15, 2009

Takknemlig

www.flickr.com

Etter en heller slitsom eksamensperiode (hvordan klarte jeg mer enn to eksamener om gangen før??), så hadde jeg først ikke én fornuftig tankerekke i hodet. Ja, med mindre man teller med tanker om hvor fornuftig integrerte heleide datterselskaper er og ikke er - i forbindelse med bunnlinjen i selskapet (selvsagt). Men nå har jeg plutselig minst tre forskjellige ting jeg vil si! Får begynne med det første vel!

Den siste eksamenen skrev jeg ved kjøkkenbordet mitt forrige helg, mens resten av dem som bor her var sendt ut og stuet vekk på en annen adresse.
Jeg HATER eksamen.
Særlig hjemmeeksamen.
Jeg måtte serriøst tale meg selv strengt til rette for i det hele tatt å komme i gang hver morgen (hvis man kan kalle ellevetiden for "morgen"), og når jeg endelig avsluttet tok det meg nøyaktig et microsekund før jeg hadde glemt hele greia. Over er tiden da jeg brydde meg om at overskrifter havnet nederst på siden, for hvis jeg flytter dem faller jo hele oppgaven ut av de designerte 15 sidene. Da må man jo kutte ett eller annet sted, og DET gidder jeg jo ikke når jeg strengt tatt ikke må! Eksamenskoden på forsiden ble litt feil, og etter litt betenkningstid fant jeg ut at jeg kanskje fikk skrive ut akkurat det arket igjen da....

Det er nesten ingen ord som kan beskrive hvor lettet jeg er når en sånn helg er over. Alt får plutselig en ny glorie over seg, selv klesvask kan bli en fest! Jeg gikk meg en tur rundt Østensjøvannet etter at printeren sukket sitt siste sukk, og jammen hadde solen et helt eget lys akkurat den kvelden gitt. "Er det blitt vår?" tenkte jeg forundret, og skjønte at det hadde skjedd store ting mens jeg hadde sittet på kjøkkenet.

Plutselig har jeg energi til alle mulige slags prosjekter som ikke har blitt gjort, jeg gleder meg til å slappe av med en bok, gå en tur, skrive litt på bloggen igjen, være litt mer sammen med barna igjen osv. Alt som jeg ellers tar for gitt, ble brutalt tatt fra meg i eksamensperioden! Det skulle ikke vært lov & er i mitt hode tortur, men samtidig.....Samtidig er det som om hverdagen blir en gave igjen, etterpå.

Det fikk meg til å tenke på hvor mye jeg bare går gjennom livet mitt uten å sette pris på små og store ting. Tenk på alt jeg HAR! Alt jeg har fått! Menneskene jeg er glad i og som er glad i meg (tenk hvilken gave!), mitt trygge hjem....Solen som skinner på Østensjøvannet.

"Jeg må HUSKE denne følelsen!" tenkte jeg. Og håpet jeg ville klare å holde fast på den lenge, lenge....For det er altfor lett for meg å bare se kranglete unger, rot, stress, kappløp med klokka, konflikter mellom prioriteringer, klær som må vaskes og for lite søvn om natta. Ofte strever jeg med å glede meg over livet slik det er her og nå, og ofte ser jeg enten framover eller bakover i stedet.

Jeg tror takknemlighet er en nøkkel til å glede seg over her og nå.
-Og jeg er takknemlig. For så uendelig mye. Takknemlig for at jeg har en fantastisk mann som bryr seg om meg. Takknemlig for Elissa, med sine tankefulle anekdoter og bekymringer (på vei til å ta et smil-løst bilde til nytt pass: "Men mamma! Hvordan skal jeg klare å ikke smile da??"). Takknemlig, på mange plan jeg ikke klarer å sette ordentlig ord på, for Sam. For at han lever, for at han har selvfølelse helstøpt i jern, for de sjelfulle øynene som av og til renner over av store, følsomme tårer.
Takknemlig for Theo, for all den ureserverte kjærligheten han overøser meg med, for de lubne beina hans.

-Så takknemlig for livet, med alle sine krumspring, overraskelser av både det gode og det vonde slaget. Og for det ukuelige Håpet, som gjør at asfalt må vike for små hestehovknopper.

11 kommentarer:

Fjordheim sa...

Takk for det, men jeg er imponert over deg som driver på med utdanelse og eksamen med tre små unger i huset. Forstår egentlig ikke hvordan du klarer det. Jeg orker ikke tanken en gang. Og mine unger er store.
Ja det er mye å være takknemlig for. Håper du får mange gode dager med familien fremover nå.
Ønsker deg en flott 17.mai helg :)

Elin Maria sa...

Gratulerer så mye med overståtte eksamener! Livet er jammen herlig når man får satt det i perspektiv. :)

Vær fortsatt velsignet.

Susanne sa...

Flott skrevet! JEg kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Det er så fort gjort å glemme livet vi lever her og nå!
For min del handler det om å balansere mellom å nyte hverdagen her og nå, og samtidig tørre å ha store drømmer for framtida!

Kos deg videre med din herlige familie:)

Maria sa...

Dette var en fin post! Akkurat nå er jeg takknemlig for sola, så den skal jeg ut å nyte med pensumbøkene i hånda :p

Annikken sa...

For en vakker tekst! Særlig de siste setningene... Og jeg kjenner meg så igjen i den deilig energien som kommer etter en eksamensperiode.

Og igjen må jeg si jeg er utrolig imponert over at du studerer med tre små barn. Jeg synes jeg har mer enn nok med bare meg selv, særlig i eksamenstider.

Hilsen en annen som i skrivende stund plages med - ja nettopp, hjemmeeksamen. Jeg deler ditt hat så inderlig!

Frau Putz sa...

Så godt skrevet. Der er pludselig øjeblikke, hvor det går op for en, at man HAR meget at være taknemmelig for - midt i alt det mas og de bekymringer/problemer man til tider synes at drukne i.
Min datter, Emilie, var ved at blive påkørt af en bil i høj fart for nogle dage siden. Hun undgik det HELDIGVIS takket være en meget hurtig indgriben fra en ukendt mand - og jeg er ham inderligt taknemmelig! Mere end jeg kan give udtryk for...
Det hele fik mig pludselig til at stoppe op og tænke, for vi havde haft sådan en stresset og hektisk morgen, hvor jeg havde råbt (!) af Emilie for at få hende afsted til skole til tiden. Det sker ganske ofte - og pludselig gik det jo op for mig, at HVIS hun var blevet påkørt, ville jeg oven i sorgen have haft dårlig samvittighed, fordi det sidste hun så til mig var en råbende mor... Uff...
Emilie fik en kæmpe knuser - og jeg lovede mig selv, at jeg ville prøve at være taknemmelig for, at hun er i live - og ikke råbe næste gang vi er ved at komme for sent :o) For hvad betyder det i virkeligheden og set i det store perspektiv med nogle få minutters forsinkelse???
Jeg håber det gik godt med dine eksamener, og at du nu har mulighed for at nyde foråret sammen med din familie.
Klem herfra.

Netten sa...

Gratulerer med overstått eksamner. Er veldig takknemlig for nytt blogginnlegg :)

Ha en strålende fin feiring i morgen.

Klem fra Netten :)

Amelie78 sa...

Her rant plutselig tårene, Mie. Det var så fint skrevet. Så veldig fint.

Gratulerer med overstått! Glad i deg!

Klem fra din høygravide venninne i Tøns :)

mie sa...

Fjordheim: Takk for det, håper du har hatt en fin helg selv ; )
Det er ikke fritt for at jeg av og til føler jeg er gal som studerer...men nå må jeg bare gjøre det beste ut av det ; )

Elin Maria: Ja, perspektiv er ordet!

Susanne: Godt sagt det med å balansere mellom å leve her og nå og drømme...Det skal jeg huske på!

Maria: Godt å høre at du klarer å glede deg over sola når du skal lese hihihi! Du er vel omtrent en evig student har jeg inntrykk av, så du må ha lært noe essensielt om det å lese som ikke jeg har enda...

Anniken: Åååååååh! Du har min medfølelse!! Du er kanskje ferdig nå og kjenner på den deilige energien? Hvis ikke så vet du i allefall at den kommer, så det er jo en gulrot!

Frau Putz: Godt å høre at det ikke bare er meg som roper til barna mine og blir stressa fordi vi holder på å komme for sent! Men som du sier, i det store bildet teller det jo ikke om man kommer for sent.

Så skremmende det med den bilen...Godt det gikk bra!!! Man kan lære noe av de fleste situasjoner i livet, synes du ikke?

Netten: Takk for det! Også var det veldig koselig at du er takknemlig for blogginnlegg ; ) Håper du har kost deg masse i dag!

Amelie: Takk for det, så koselig å høre at du likte det! Blir oppmuntret av det jeg ; ) Jeg følger nøye med på utviklingen der borte i Tønsberg, og nå begynner det å bli spennende tider! Lykke til med innspurten!! Glad i deg også ; )

disa sa...

I love it ! Very creative ! That's actually really cool Thanks.

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
 
Blogglisten