fredag, august 21, 2009

Drama 2

Ja, er dere spente nå?? ; )

Selveste dagn kom, og jeg var VELDIG forkjøla...Men morgentempen var 37.3, så jeg tenkte "kanskje det går?" Jeg tok en dusj, måtte skrubbe meg med Hibiscrub (som er en såpe man bruker før operasjoner). Etterpå følte jeg meg myyye verre....Tok tempen igjen etter en stund, den var 38.1!! Jeg begynte seriøst å tenke at det ikke kom til å bli noe av. Litt senere var den 37.8, og jeg ringte klinikken....(Chris hadde nemlig vært streng mot meg når jeg sa at jeg ikke behøvde å fortelle dem noe direkte...) Jeg ville bare ha en avklaring, men det fikk jeg ikke. Siden tempen ikke var så høy syntes de det var best jeg kom inn, slik at anestesilegen kunne undersøke meg og ta en avgjørelse.

-Så dro vi da. Det var fælt å ikke vite hva jeg skulle forberede meg på...Ville jo så gjerne bare bli ferdig med dette nå, men jeg følte meg jo allerede ikke så bra...lurte på hvordan det ville bli å være operert i tillegg til ikke å føle seg bra!

Vel framme ble jeg lyttet til (lungene) og tok en liten blodprøve for å utelukke infeksjon. Legene var fornøyd, så da var det bare å finne fram tusjen og streke meg opp, ta noen bilder og hive meg på bordet!! (Det gikk FORT!)

Noen nervepirrende minutter, og jeg måtte møte meg selv fra sist gang på bordet (da Sam ble født under narkose) før jeg ble borte.

-Så var det plutselig over! Jeg våknet helt fint, ikke kvalm, ikke svimmel, ikke ubehag i det hele tatt - altså bortsett fra magen. Jeg var i så god form at jeg var ute av klinikken en halv time etter at jeg var ferdig på bordet faktisk!

Jeg får ikke lov til å rette meg opp i hoftene på en uke nå, og begynner derfor å få ganske vondt i rompa og ryggen etter å ha sittet og ligget med beina opp og godt støttet opp med puter! Men jeg er bare SÅÅÅÅ lettet; det er OVER!!!! -I allefall er det verste over, nå er det bare å komme seg gjennom noen uker med ubehag og smerter. Nå vet jeg i allefall hvor vondt det er, og kan innrette meg ; ) Takk og lov for STERKE smertestillende!!

Jeg har ikke sett resultatet enda, alt er bandasjert opp og så har jeg korsett på som jeg skal gå med i 5-6 uker. Om noen dager får jeg ta av bandasjene...Vet ikke om jeg vil!! Blir RART å se en del av kroppen min som ser helt annerledes ut?! Jeg er nesten glad for at jeg tok bilder av den "gamle" magen min, jeg savner den nesten litt som en gammel venn ; )

Bilder kommer etterhvert, men ikke av magen på en liten stund tror jeg...hehehe.

7 kommentarer:

Carro sa...

Åh jeg føler med deg. Jeg tok jo begge jentene med keisersnitt. Stella med akutt snitt, så narkose og Leona med planlagt. Men dette er jo mye mer omfattende. Jeg skal tenke masse på deg, og jeg skal fylle statusen din med tull og fanteri. Så tiden går fort.

ingunn sa...

Så bra at du fikk det overstått! Lykke til videre med sofasittingen/liggingen!
kos og klem!

Fjordheim sa...

Så godt å høre at du fikk tatt den operasjonen og at alt gikk fort og greit.
Du får bare ta det med ro og la alt gro på rette måte.
Ønsker deg god bedring :)

Karina sa...

Du er tøff, Mie! Og veldig flink til å beskrive det du går gjennom. Håper smertestillende tar bort de mest intense smertene så det ikke blir alt for slitsomt for deg. Sikkert veldig uvant å bli så begrenset og må ligge i ro, men jeg skal be om du ikke skal bli for rastløs og utålmodig. Og du...tenk så deilig det blir når alt dette er over og du har en smekkerlekker mage igjen:)
Sender deg en god klem!!

Kikka sa...

Ja, vi følger med! imponert over åpenheten din... men det er jo ikke noe nytt da. Har mye å lære av deg på det området!!! klem og god bedring ;-)

Frau Putz sa...

Så godt, at du fik operationen overstået! Det må være en lettelse ovenpå al den nervøse venten og usikkerheden om du overhovedet kunne blive opereret.
Jeg føler med dig. Jeg har nemlig fået to kejsersnit - og husker kun alt for godt den "hunchback"-stilling man går rundt i, når man forsøger at bevæge sig rundt.

Men... så har jeg en lille bøn til dig...
Når nu du ligger helt stille på sofaen og koser dig - kunne du så ikke fortælle lidt om, hvordan det går med Sam og den lille bitte "monster-stemme"? Jeg har læst en masse (!) af indlæggene du skrev da Sam var helt lille - men har ikke helt kunnet finde ud af, om Sams stemme nu er helt OK, eller hvordan det går?
Tænkte at du måske kunne skrive lidt om det ;o) når du nu alligevel ikke kan lave aerobics eller danse rundt i stuerne i en stund...
God bedring!

mie sa...

Carro: Ja takk til tull og fanteri i statusen!!

Ingunn: Takk for det, jeg sitter godt plantet her ja ; )

Fjordheim: Takk! Jeg er utrolig lettet for at det ble noe av ja!

Karina: Ja jeg tar en god del smertestillende, særlig ettersom jeg hoster endel....ganske vondt for de stakkars magemusklene! Men det er nok verdt det i lengden dette ; )

Kikka: Tja, jeg fant i allefall ut at jeg ikke ser vitsen i at dette her skal være noe hemmelig. Hvorfor skulle det være det? ; )

Frau Putz: Ja det var en god idé, jeg kan godt skrive litt om Sam igjen veldig snart! I dag skal jeg skrive litt mer om magedramaet, men før du vet ordet av det kommer en liten oppdatering om Sam - som bestilt ; )

 
Blogglisten