mandag, august 03, 2009

Farlige stunt og spreke pappaer


Et snodig uttrykk fra Han-som-finner-på-mye-rart (i-allefall-når-han-kjeder-seg)

Egentlig så lever vi et ganske kjedelig liv her i heimen. I allefall når det er regn, regn, regn, dårlig vær og regn, og alle fem har "ferie". Hyttetur nummer to ble avlyst på grunn av manglende solskinn, og dermed er vi stuet inne i en leilighet på størrelse med et frimerke alle i hop. Her inne sover vi, spiser vi, rydder vi, handler vi (ja, akkurat det gjør vi utenfor leiligheten da), vasker vi klær, rydder vi litt til, og så kjeder vi oss. Og rydder.

Men så en dag ville plutselig eldstemann i huset stå på hendene. Nei, jeg snakker ikke om Elissa på fem, men derimot pappa Chris på 32. Tanken var å vise barna hvordan det skal gjøres, for å gi dem litt inspirasjon og mot til å prøve noe nytt i livet. Jeg ble satt til å ta i mot beina hans, for helt proff er han jo ikke. Dessuten har vi en veldig smal gang, og jeg tror han var litt engstelig for å knuse skapdørene våre.

Min første reaksjon var "nei det tør jeg ikke, tenk om du slår meg rett i parketten!?" Chris så litt hånlig ut og brukte sitt hemmelige våpen; drite-ut-mamma-fordi-hun-er-pyse (noe jeg er, men ikke innrømmer). "Koooooom igjen´a mamma, er du pyyyyyse eller? Det går SÅÅÅÅ bra så!"
Jaja, det var bare å stille opp. "Jeg er redd!!" sa jeg der jeg gjorde meg klar og satte sjøbein. "Uææææææ!!"
Jeg konsentrerte meg intenst om beina som sto på gulvet, men som nå, hvilket som helst øyeblikk, skulle opp i været. Og så: Overkroppen krummet seg framover! Hodet dukket ned! Hendene traff grunnen! (-Det var som om det gikk i sakte film!) Samtidig (omtrent...) med at hendene ble plantet som påler kom det et rumpe-og-bekken-parti susende mot meg! "Beina kommer nå! Beina kommer NÅÅH!!!" tenkte jeg febrilsk! Jeg sprikte så godt jeg kunne med fingrene for å faktisk kunne få tak i de sprellende og uelegante mannebeina som så ut til å bøye seg i vinkler overalt i stedet for å tengne en pen og strunk bue i luften. Jeg klarte det NESTEN....Men i stedet for at jeg fikk tak i den høyre leggen merket jeg en intens smerte i tre fingre på venstre hånd.

Jeg falt straks sammen med høyrehånda i krampetak over den venstre. "Du BRAKK fingrene mine! DU BRAKK FINGRENE MINE!!!! AAAAAAAAOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO au au au au au au au au au au au au au au au au aaaaauuuuuuuuuuuuuuu..........." Barna, som skulle inspireres, samlet seg bekymret over min sammenkrøpede skikkelse. "Stakkars mamma" mumlet de forvirret og strøk meg over håret. "Er det vondt mamma?" spurte Sam litt overflødig. Jeg klarte uansett ikke å svare akkurat da, men vi tok en oppklarende prat etterpå.

Jeg frykter at akkurat dette stuntet ikke inspirerte barna til noe som helst. Til nød kan de ha lært at det ikke lønner seg å ha med mamma på farlige stunt, eller at pappa er litt mer klumsete enn han liker å innrømme.
Uansett lurer jeg på om jeg kanskje må ta røntgen av den ene fingeren min, for den kan jeg hverken bøye eller rette ut....

7 kommentarer:

Frau Putz sa...

Åh Mie. Her sidder jeg og skrupgriner (Kender ikke norsk udtryk) med tårerne trillende ned af kinderne.
You just made my day! Og Chris med :-D

hvorfor ikke... sa...

oioioi! Men ingen grining her, jeg ser det levende for meg...og ler så jeg holder på å detta a` stol`n!
Prøv litt i parken, Chris...kanskje på nattestid...?
HOHOHO:)

Fjordheim sa...

Ikke bare, bare med disse mannene som tror de klarer mer enn de faktisk kan. hehe.
Han får nok øve seg på egenhånd å ikke ødelegge andre med sine stunt. Håper det går bra med fingen din.
Håper dere får noen fine dager :)

Maria sa...

Du skriver så levende og morsomt! God bedring. Og som et lite ps, dersom du må på røngten og da også må forklare hvordan det hele hendte- og det blir litt rart, eller flaut, skal jeg heller innrømme hvordan jeg brakk fingeren en gang, for det er faktisk bare flaut :) eller det var iallfall det da jeg måtte forklare meg, nå er det vist nok slikt man ler av :-p

Ludo Land sa...

oi hei, jeg oppdager nå at du også har blogg, så gøy. Gøy å lese om den uheldige stå på hendene eppisoden deres. Håper det går bra med fingrene dine.

mie sa...

Frau Putz: Hahaha, jeg tror jeg skjønner hva du mener, og det må vel være noe sånt som "skrattler" eller "gapskratter" eller noe. Uansett kan det ikke være det vi på norsk mener når vi sier "griner", for det involverer mye sorg, smerte og generell tristhet. (Regner med tårene dine var av glede?;)

Hvorfor ikke: Hahaha, ja parken på nattestid er nok en mye bedre idé! Jeg har FORTSATT vondt i fingeren, men har ikke giddet å ta røntgen.

Fjordheim: Ja han har muligens mer tro på sine egne evner enn han strengt tatt har grunnlag for ; ) Èn ting er sikkert, og det er at jeg ikke skal ta i mot beina hans neste gang han prøver!!

Maria: Ja nå droppet jeg (foreløpig) røntgen, jeg tror "bare" jeg har forstuet den ganske KRAFTIG...Men du må gjerne fortelle likevel...? ;)

Ludo Land: Neimen hei du! Så morsomt å se deg her inne da! Og for en fin og stemningsfull blogg du har! ; )

Maria sa...

håper fingeren blir bra :) Jeg går ikke i detaljer, men skal si at det innebærer brødbakst og kjøkkenmaskin :p

 
Blogglisten