fredag, oktober 16, 2009

TREIG

Måtte bare sette inn dette bildet, selv om det ikke har noe med innlegget å gjøre egentlig.
Denne lappen henger faktisk i min egen oppgang i denne stund, og den har hengt der i flere uker allerede. Er det en spøk? Eller er noen korka at de ikke forstår at når kopimaskinen virket godt nok til å lage mange nok eksemplarer av dette (info)skrivet til alle oppgangene, ja så kunne den vel også kopiere andre ting?? Eller er det så kjedelig som at noen har tyvlånt kopimaskinen på jobb for å gjøre jobben?
Anyone? Hva stemmer dere på? (Eller har noen en bedre forklaring?)



Jeg vil bare si det med én gang: Jeg har ikke tenkt til å gi meg som blogger altså! Jeg har bare blitt så treig i det siste.

Egentlig er det etter operasjonen jeg har blitt treig. Det er så merkelig hvordan livet liksom bare ble til et parantes, en unntakssituasjon, en ren og skjær pausefisk. - Jeg sluttet å trene (måtte jo sitte/ligge hele tiden), sluttet å tenke på skolearbeid (så dvd-serier i stedet), sluttet å legge barn (kunne jo ikke løfte eller bevege meg rundt i det hele tatt), sluttet å lage middag, handle, plukke øyebryn og så videre.
Jeg sluttet til og med å spise vitaminene mine faktisk! Det var egentlig ikke det at jeg glemte dem hele tiden, selv om det var litt det også, men...på en rar måte kunne jeg tenke "ups, jeg glemte visst å ta dem i morges. Kunne jo ta dem nå i stedet da....tja...skal jeg begi meg inn på kjøkkenet? Hm. Hvilken episode av Prison Break var jeg på nå igjen? Skal vi seeeee...."

-Og sånn ble det litt med bloggen også. Jeg tenkte stadig "DET må jeg skrive om! Jaaa, smart idé!" Men...tja. Jeg hadde jo til og med en direkte oppfordring fra Frau Putz om å skrive om hvordan stemmen til Sam har blitt, og jeg hadde stadig tenkt å gjøre det, men....

Men nå skal det bli andre boller! Får vi håpe! Jeg føler meg i allefall mye, mye bedre og får mer og mer energi. Jeg har til og med begynt å trene litt igjen, tenk på det! Jeg må skyndte meg å si her at jeg HAR skikkelig kjempevondt enda, men nå er det ikke sånn "farlig-vondt". Jeg kan ikke risikere at jeg bærer på meg et brokk lenger, nå er det "bare" veldig stramt arrvev jeg kjemper mot. Jeg har fått instruks fra fysioterapeuten om å både trene og tøye magen nå, så jeg er i gang med det. Selv om det gjør DRITVONDT.

Til slutt en beskjed til Frau Putz (og andre som måtte være interessert): Jeg skriver snart litt om den skjønne Sam!

- Forresten må jeg bare nevne frisørbesøket hans i går:
Han har ventet leeeenge på å få klippe håret (også en konsekvens av min treghet, og også pappa´ns manglende respons på "Nå MÅÅÅÅÅ du ta han med til frisøren!! Han ser jo ut som MacGyver!!!" Etter at jeg demonstrerte at nå kunne han snart ha hestehale og spenne i luggen, så fikk pappa´n fingeren ut).
Sam har klaget lenge på at han ser ut som en jente, så dette frisørbesøket var nok SVÆRT velkomment. Han sitter altså fint i frisørstolen, og så kommer det: "Jeg synes du er veldig flink til å klippe hår. Du er en flink frisør." -Og ikke bare én gang, men flere ganger fikk frisøren komplimenter fra den lille pjokken med MacGyverhår og hes stemme. Naturligvis smeltet hun jo helt!

-Hvor har han lært å gi så fine komplimenter tro?? Jeg tror det er et naturtalent! Og så tror jeg jentene kommer til å sverme rundt ham etterhvert, svimle av all oppmerksomheten de får.... ; )

5 kommentarer:

Frau Putz sa...

Øv så trist med alle de smerter! Jeg håber du snart får ny energi (og mindre ondt), så livet kan gå videre.
Jeg glæder mig til fortsat at læse med her - og også til at høre mere om den lille charmegut ;o)

Ha' en god helg, Mie.

Klem fra Karina (FP)

Elin Maria sa...

Glad for at du er tilbake til livet etter pausen. :) Og så flink du er som trener og tøyer!

For meg begynner det å bli litt vanskelig å trene og tøye nå... Det begynner å bli litt trangt nede i magen. :p

Grete sa...

Jeg ble litt lei meg en liten stund fordi jeg ikke fikk meg meg ordet "ikke" i setningen. "Jeg har ikke tenkt til å gi meg som blogger altså!" Men der var det heldigvis :) Liker å stikke innom her og se hvordan dere har det. Håper smertene gir seg snart. Klem.

mie sa...

Frau Putz (Karina ; ): Heldigvis går det framover i allefall, og jeg klarer å leve normalt...Har til og med begynt å trene litt!

Elin Maria: Hva sier du?? Er du gravid??? Gratulerer såååå mye!!! Når??

Grete: Så hyggelig at du titter innom, det gjør jeg også innimellom hos deg ; )
Heldigvis går det i allefall riktig vei når det gjelder smertene, men samtidig er det nok en relativt lang vei fram til det er helt borte...

Elin Maria sa...

Tuuuusen takk!!! :) I begynnelsen av april ventes ankommelsen av det lille miraklet. Spenning!

 
Blogglisten