Mageplastikk, babyråd og et aldri så lite tips

Jeg har naturlig nok ingen bilder av Mr. Plastikk-kirurg, så da får jeg slenge på noen foreldreråd i bildeform i stedet.

Jeg har altså endelig vært på klinikken, og HAR fått dato! Det ble også, som ventet, bestemt at jeg FÅR dekket denne operasjonen på folketrygden (har ikke vært 100% sikkert før nå).
Det blir 20. august, så før det bør jeg ha gått ned det jeg ønsker. Ikke så kult om jeg skulle gå ned mer etter opperasjonen, ettersom huden da kanskje ville begynne å henge igjen! Er jo null elastisitet igjen i dette slaskete skinnet.

Jeg hadde med meg min kjære legehusbond, som en buffer...I tilfelle Mr. Kirurg skulle bli Mr. Arrogant igjen, hvilket ville ha trykket på alle mine røde knapper. I slike tilfeller trenger jeg noen som kan roe meg ned litt....ehem.
-Det gikk egentlig veldig greit, selv om han hadde noen tendenser til frekkheter og helt klart og tydelig syntes tiden sammen med oss gikk veeeeeeldig treigt. Jeg prøvde å være kjapp, men hadde tross alt noe spørsmål!
Jeg fikk behørige svar, og alt er egentlig såre vel. Det er på grunnlag av disse svarene at det ikke blir før i slutten av august, da han forklarte at resultatet vil bli best hvis jeg går ned det jeg ønsker på forhånd. -Dette er altså fordi jeg ønsker å gå ned, ikke fordi jeg må. Men som sagt, det er ikke en lur idé å gå ned for mye etter operasjonen.

Nok om operasjon for i dag, og over til noe HELT annet: Et utrolig nyttig hverdagstips! Dette har jeg hørt fra en venninne, og jeg har prøvd det noen ganger (senest i dag) selv - og det virker!

Jeg sto altså å rørte i en suppe tidligere i dag, da jeg sølte kokende væske på tre fingre...
Veldig vondt * snuble avgårde til vasken * få på vannet litt brennkvikt! * auauauauauauauauaaaaauuuuuuu * iskaldt iskaldt iskaldt iskaldt! * Hva var det hun sa igjen, strø sukker på brannstedet? * finne fram sukker * strø strø strø strø (på våt hud) * huske på å gå med det så lenge som mulig * .....(tiden går)... * vaske av sukkeret * Heisann!! Man kan ikke se noe på huden, det er ikke vondt, bare litt "stramt" i det området der det var verst! Og her sitter jeg og taster i vei ; )

-Seriøst, jeg trodde huden bare skulle boble opp med én gang og flasse av, jeg skoldet meg skikkelig! Nå er jeg helt fin igjen!!

Chris, som lege, skjønner ingenting av hvorfor dette virket, men vi har funnet ut at det må være en kjemisk reaksjon...? I allefall kjente jeg da jeg skylte av sukkeret den første gangen (altså litt for tidlig) at huden begynte å kjennes varm ut; det gjorde den ikke med sukker på. Jeg tok litt mer på, og da forsvant varmen igjen.

Fant ut at jeg måtte tipse dere om dette, selv om denne posten da ble veldig rar ; )

Off to the clinic

Dette er min utsikt oppefra. Rart at folk spør om jeg er gravid??

Ja, da var D-dagen kommet. Jeg skal tilbake til plastikkirurgen, som var så uforskammet arrogant sist. Jeg regner med å få en dato for operasjon i dag, siden dette er å regne for den siste og avgjørende undersøkelsen. Jeg har gått ned over 6 kilo faktisk (klappesalver mottas med takk!), så man kan vel si at slankekuren er en suksess! Dette medfører minus 6,5 cm rundt hofter, omtrent 6 cm rundt magen (faktisk), ca 2,5 cm rundt halsen, blant annet. Jippi!!!!! Jeg har fortsatt litt å gå på, men jeg er i allefall nede på det jeg var på før jeg ble gravid med Theo.

Når det gjelder operasjon så har jeg fått vite at ventetiden plutselig er blitt kjempelang, så nå er jeg veldig spent på om jeg må vente helt til høsten.....Utrolig kjipt i såfall. Hadde håpet på mai!!!

To timer til jeg skal dit....Må psyke meg opp til han arrogante fyren kjenner jeg....Jeg har så mange spørsmål, håper han lar meg snakke ut!

Hverdagsheltinne

I dag har innlegget mitt ikke noe som helst med illustrasjonene å gjøre, og det er fordi jeg tilfeldigvis ikke har noe bilde av masse flammer slikkende oppetter noens rygg.
-Jeg har nemlig på denne dag avverget en nestenulykke, da jeg la turen innom frisøren på hjørnet sammen med Sam.

Der satt vi og ventet på vår tur (Sams tur). Jeg syntes det luktet ganske så svidd, og tenkte det muligens kom fra en av de to hårfønerene som duret i den lille sjappa. "Den føneren er ødelagt!" tenkte jeg kjekt, og forventet at den kom til å streike med det aller første.
Så skjedde derimot ikke, og da jeg lot blikket sveipe sånn litt over mot høyre, mot der det satt en med-venter, så jeg det plutselig: Jakka hennes, som hun hadde vrengt av seg og latt ligge sånn dandert rundt henne, var i fyr og flamme! Hun hadde lagt den rett oppå et meget merkelig plassert telys. Det brant lystig og liflig, og det lange, lange håret til den intetanende, forventningsfulle kunden hang faretruende nær de voksende flammene.

Det var da mine nå velutviklede kriseinstinkter slo inn: "Detbrennerdetbrennerdetbrenner!!!!" ropte jeg mens jeg reiste meg, grep tak i jakka, slang den på gulvet og tråkket på flammene! Jeg følte meg litt som Frøken Detektiv (selv om hun kanskje aldri avverget brann? Hm...Men det kunne hun jo ha gjort da) og var i grunn meget fornøyd med reaksjonsevnene mine.

-Jeg har jo ganske bred erfaring med krisesituasjoner, her kan nevnes navlestreng som plutselig henger ut av meg, Sams utallige pustestansepisoder, barn som setter ting i halsen osv osv osv....Og i alle disse situasjonene har jeg lært noe om meg selv: Jeg blir ISKALD. Gjør akkurat det jeg skal, uten dikkedarer, uten å frike ut, uten å skrike og bære meg, uten å stivne og bli ute av stand til å gjøre noe fornuftig, jeg bare gjør akkurat det jeg rasjonelt sett trenger å gjøre (jeg har alltid tidligere trodd at jeg kom til å være blant dem som hyler, skriker, vifter forvirret med armene, besvimer eller hyperventilerer, men slik er det altså ikke).
Men det morsomme er at jeg også veldig ofte finner tid til å gjøre helt unyttige ting, eller at jeg tenker veldig morsomme tanker midt oppe i det hele! F eks da navlestrengen dinglet mellom knærne rakk jeg å trekke opp i do (jeg var på et sykehustoalett) og tenke "Hm....Hvis jeg bare legger meg i sengen igjen og ikke sier noe, kanskje det går bra da?"
-Og da jeg slang den brennende jakka på gulvet la jeg merke til én ting: Den var øyensynlig laget av ett eller annet ekkelt materiale, som smeltet og etterlot seg svarte kladder overalt. Min hvite joggesko-bekledde fot liksom sakket farten litt, midt i sin resolutte bue på vei til den slikkende brannen. Ville jeg ha svart smeltet plastikk-gugge på de fine joggeskoene mine?? Og var det egentlig nødvendig å tråkke på flammene? -De var jo allerede på vei til å slokke av seg selv etter den luftige turen fra vinduskarmen til gulvet....

Jeg endte opp med å trampe litt forsiktig på den maltrakterte jakka, sånn litt ved siden av der det var aller mest kliss, for jeg så jo at det egentlig ikke var nødvendig lenger. Hehe.

Det ble naturlig nok litt lurveleven og vi strevde med å lufte ut nok til at brannalarmen ikke gikk, men så var det Sam sin tur og alt roet seg liksom litt igjen.
Jeg dristet meg til å tenke at kanskje vi fikk litt avslag i prisen...? Eller til og med gratis hårklipp...? 10 minutter, toppen, tok det. Mellom to andre kunder. "Det blir 300 kroner".

Da vi gikk sa ingen hade, ingen sa takk... ; )

Spill igjen

PEGI-merkingen for "violent content", hentet fra www.pegi.info

Nå skal dere jammen meg få dere en latter, i allefall dere som har lest Spillutviklingstalentet!
-Gjett hva jeg jobber med for tiden?? Det er ikke like ironisk-morsomt som at jeg jobber med spillutvikling, men det er rett rundt hjørnet.....Jeg, svoren spillhater (som ikke kan fatte og begripe at noen kan finne på å kaste bort tiden sin med brett, brikker, terninger og den slags), sitter dag ut og dag inn foran laptop´en og OVERSETTER DATASPILLANMELDELSER til engelsk.....

Jeg slipper heldigvis å spille spillene selv (grøss og gru), men akk; så mye spillord, spillprat, spilltermer, spillfanatisme! Det er rent til å gråte av. Jeg vet nå altfor mye om dataspill, ubegripelig mye mer enn jeg noensinne hadde tenkt å vite. Ojojojojoj OJ, så skjærende unyttig kunnskap! Det er som å klø seg på ett og samme sted altfor mye, altfor lenge og altfor hardt.

(Forresten; er det noen der ute som vet hva jeg kan oversette "brett" - altså i dataspillsammenheng - til på engelsk??)

Jeg kan fortsatt ikke begripe at noen vil sitte dag ut og dag inn å utvikle spill. Og nå som jeg er opplyst kan jeg heller ikke fatte at noen vil sitte og teste ut spill som andre har laget heller, selv om det ikke er den gammeldagse pappbrettsorten. Ååååååå.....for et liiiiiiiiiv det må være! Altså i negativ forstand! Tenk dere musikken (i tillegg avbrutt av boppetiboppetipiiiiiiiiiip i hytt og pine), de eksplosive fargene, de hjernedøde historiene ("Zorp er en romhelt med en halv hjerne, på grunn av et alienvirus som spiste halve hodet hans. Zorp må reise gjennom tid og rom og 64 kvaratkilometer for å befri planeten Zorpus fra de enorme kjettingene som den onde Xymph har slynget rundt den innen han selv synker gjennom det grønne slimet som truer med å sluke alt og alle").
Akk og ve. Og dobbelt w. Jeg føler sant og si at den grønne gørra sakte tar over hjernen min også, og snart tyter den vel ut av ørene mine ("Mie er dømt til et liv foran dataskjermen. Her må hun tåle tenners gnidsel, skjærende repetitivt språk og dårlige historier. Mens hun fortvilet hytter i været med knyttede never må hun samtidig holde ut; verden trenger hennes oversettertalent. Ellers kunne de jo komme i skade for å ikke oppdage disse meningsfulle spillene").
GAAAAAAAAAAAAAAAAAH!!!!

Andre oversetteroppdrag tas i mot med ubehjelpelig, spontan trampeklapp.

Mer foreldreråd

Kan jo godt være at det finnes noen der ute som virkelig trenger disse rådene, så jeg deler raust.
Jeg er litt treig for tiden, skal forklare det snart, og i morgen satser jeg på å få svart på alle de løøøøøvely (lovely) kommentarene deres ♥
Sov søtt (hvis du leser dette sent på kvelden) eller ha en nyyyyydelig dag videre så lenge. Og kos deg med rådene.

Parenting do´s and don´ts

Fra boken "Safe Baby Handling Tips" av David and Kelly Sopp

Snublet over disse, og tenkte jeg måtte dele dem med dere ; )
Jeg har mange fler, så de kommer nok etterhvert tenker jeg!
Ha en fisefin dag.

Akutt bortlengsel

Hva er greia med Oslofolk??
-Og er det for sent å ikke bli Oslomenneske selv forresten?

Jeg er så LEI av folk som har dårlig tid, tuter når jeg prøver å sette minsten i bilsetet og har døra åpen, folk som ser stygt på deg når du prøver å snu bilen og tvinger dem til å vente i 17 sekunder, folk som ignorerer alle og enhver på banen, kø kø og atter kø, trengsel overalt....Bare for å nevne noe.

Det er godt mulig at jeg blander kortene nå, og at jeg egentlig bare er lei av SNØ, SNØ, og atter SNØ (og vinter, is, glatte fortau og kulde), men allikevel; hva er GREIA?! Er det bare sånn at folk blir mer ampre av å bo så tett? Av å måtte stå i kø og tvinges til å ta hensyn? Egentlig skulle muligens det siste føre til at man ble bedre til å ta hensyn, men Osloborgere har vel en egen evne til å reversere logikk kanskje.

Her om dagen sto jeg og svettet over remmer, belter og spenner i baksetet av den svarte bilen dere ser (med skiboks på). Døra er da nødt til å stå åpen, ellers går det rett og slett ikke i det hele tatt. Bilen sto parkert langs veien, men det var GOD plass til å kjøre utenom døra. ALLIKEVEL finner en "hyggelig" nabo det for godt å TUTE i det han kjører forbi! Jeg blir altså så ufattelig sint av sånt!!

Neste dag var vi i en begravelse, og sto parkert langs en veldig trang vei. Minsten må allikevel inn i setet sitt han, og vi ventet tålmodig til det ikke var biler i sikte. Chris begynner å bale med remmer & spenner (hvorfor er de så kompliserte disse greiene, svar meg på det om dere kan!), og plutselig var det en bil som svingte inn i veien. Han begynte allerede 50 meter unna å tute, og vi skjønte faktisk ikke at det kunne være oss han siktet til. Før han kom nærmere. Han stoppet rett foran oss, det måtte han pga døren, og TUTET!!! Vi sto jo rett foran han; er det noen som har fått en sånn lyd RETT i fleisen?? Vi skvatt jo himmelhøyt!!! For ikke å nevne hvordan Theo må ha opplevd det.
Vi lot ham vente vi, til vi var ferdige. Så sto vi der begge to og vinket han grasiøst (og sarkastisk..) videre.

Men kanskje betyr det siste at vi allerede har blitt like ille som Oslofolk flest? (Og jeg vet jeg skjærer alle over en kam, men la meg få den gleden akkurat her og nå...) Kanskje skulle vi lukket døren og tatt opp igjen arbeidet når den ilske (gamle) mannen var forbi? (Ja, rent bortsett fra at Theo hadde hoppet ut av setet i mellomtiden og slått seg)
-For både Chris og jeg er innflyttere i denne sinte/arrogante/ampre/stressa byen.

Jeg vil vekk! Men finnes det noe sted her i landet hvor folk er hyggelige mot hverandre når man setter barn i barneseter??

Like eller??

Jeg har som kjent tre barn, men det må vel nesten kunne sies at jeg kun har fått tildelt to støpeskjeer. Barn nr 1 og nr 3 er ufattelig like synes vi, mens nr 2 skiller seg ut ganske mye. Nr 1 og nr 3 er riktignok forskjellige kjønn, noe som gjør at jeg lurer litt på hvordan Elissa kommer til å se ut som gutt....






























Er dette bare noe vi foreldre ser, eller ser dere det også?? Kanskje litt vanskeligere å se på bilder enn i virkeligheten? Disse bildene er tatt i forskjellige aldre, og vi synes de har vært like hele veien. Jeg burde kanskje hatt bildene i svart-hvitt, for klærne sier jo sitt om hvem av de to det må være... ; )
For å illustrere hvor forskjellig nr 2 er, tar jeg med et bilde av han fra han var liten:


Veldig annerledes, men VELDIG søt for det ; )