mandag, februar 28, 2011

Fysio

Ja, her er det visst ikke mye inspirasjon i det siste....Det som kan sies er at det fort blir litt monotont, kjedelig og sløvt å bare være hjemme dag ut og dag inn. Tankene blir ikke spesielt positive heller alltid.

I begynnelsen av tiden hjemme tenkte jeg "jeg kommer til å KJEDE meg ihjel!! Jeg vil på jobb så fort som mulig!!" Så ble det litt mer "hm....Føler meg virkelig ikke i form til å dra på jobb gitt. Godt jeg skal være hjemme lenge", og nå er det litt sånn "slapp gitt...Hm....(tanketom)". Jeg skjønner at folk får problemer med å friskmelde seg etterhvert, for å si det sånn.

Det som kompliserer ting for meg nå er at jeg har fått greie på at jeg ikke kvalifiserer for sykepenger, utrolig nok! Kort (og enklest mulig) sagt er det fordi jeg har hatt omskolering via NAV. Da må man ha hatt inntekt i 6 måneder etterpå for å ha rett til sykepenger, og jeg har bare rukket å jobbe i 4 1/2. Så her må det fortløpende vurderes når jeg kan begynne å jobbe igjen, for selv om jeg får noe NAV-bistand så er det ikke på langt nær nok til å klare seg på i lengden.

På en måte er det bra at jeg har litt press på meg til å begynne å jobbe igjen, men samtidig er det viktig at jeg bruker kreftene jeg har på å trene og tøye, slik at jeg blir friskest mulig igjen - til slutt.

Men, heldigvis er det ett og annet lyspunkt i tilværelsen, og det må jeg bare prøve å fokusere på ; ) Jeg har blant annet lest veldig mange fler bøker enn jeg vanligvis får tid til, jeg har sett mange interessante programmer på nett-tv, og når barna kommer hjem har jeg helt plutselig all mulig tid til å la en sliten Theo krype opp på fanget mitt med smokken og dyna ; ) Det er så koselig!

Stakkars Chris løper rundt som en strikkball og balanserer 50% turnusjobbing som overlege, 50% stipendiatstilling, henting og bringing til skole og barnehage, handling, matlaging, klesvask, rydding - og av og til litt støvsuging og vask (ikke det som prioriteres høyest ; ).

I dag har jeg vært hos fysioterapeuten for andre gang, og det var faktisk en liten opptur! Og det skal jeg jammen ta med meg. Som sagt så trenger jeg å fokusere på det som er positivt.
Hjemme har jeg fått lånt meg en trimsykkel som jeg sitter og jobber på hver dag, og selv om det gjør fryktelig vondt så tøyer jeg ganske mye også. Er nødt til det hvis jeg noen gang skal få stor nok vinkel i ankelen til å gå normalt....Det går framover, selv om fremgangen føles fryktelig langsom.

Det som var så fint i dag var at den venstre lårmuskelen min, som nærmest har visnet vekk etter å ikke ha vært i bruk, er synlig større etter syklingen hjemme. Dessuten har all tøyingen gitt meg bittelitt mer bevegelighet. Små ting, men dog; det går framover!

Ønsker dere alle en positiv dag! Det er alltid noe man kan være glad for ; )
 
Blogglisten